Walking in a Winter Wonderland...

Jeg er lykkelig og lyrisk - så lite som skal til! Det har snødd i dag, og ligger en drøy centimeter på bakken. Og vi har kost oss på tur i dag både X'en og jeg!

X'en simpelthen elsker at snøen er tilbake, hun hopper og spretter rundt omkring. Bykser hit og dit, hun gjør noen herlige spretthopp med fire samlede bein som en annen søt harepus (de ser jeg nesten bare når det er snø, hoppene altså, ikke harepusene), hun løper etter snøflakene som daler ned, og jakter på fnuggskyggene i lyset fra mastene i lysløypa.

Vi koser oss! Jeg blir gladere, jeg går lengre tur, det er morsommere å gå ut i mørket - vi elsker snø og vinter! Det eneste skåret i gleden er at lykken ikke varer evig - i helga er det meldt mange varmegrader. Men, det kommer alltids ny snø, og da er vi klar igjen for å leke! Bare det ikke kommer så mye at de begynner å preppe skiløyper :-(

Kveldsløypa ble avsluttet med litt lydighetstrening på en snødekt grusbane - hun hadde ikke noe problem med å konsentrere seg om meg og fri ved foten selv om det var en hel bane av urørt snø som skrek etter å få masse søte poteavtrykk på hele seg. Det fine var jo at jeg kunne se i sporene hvor tett inntil meg og hvor rett med meg hun har gått, og det var bra spor! Flinkeste!
Jeg kjørte også den hellige treenigheten vår, og dessverre kom det tre mennesker ut av klubbhytta som fanget X'ens oppmerksomhet, så på dekk fra holdt ble hun fjetret - stoppet da jeg stoppet, men ble stående og titte på menneskene. Jeg hadde is i magen, ventet til hun tok kontakt, kommanderte sitt og dekk, avsluttet øvelsen uten å belønne, og begynte på nytt. Og mer gjorde vi egentlig ikke, ikke alle lydighetsøkter må vare så lenge.

Vi var derimot på jakt! Et rådyr spratt inn på veien fra en treklynge, og forsvant rundt svingen. X'en fór avgårde, men stoppet etter kanskje ti meter - jeg vet ikke om det var på grunn av min innkalling eller om det er fordi hun har så lite jakt, men jeg var i hvert fall glad for at hun kom løpende tilbake til meg, og belønnet rikelig det. Rådyret forsvant i mellomtiden, men ut fra sporene i snøen så jeg at det løp på veien vi gikk i hvert fall tretti meter (jeg telte, for en gangs skyld) fra der X'en stoppet før det forsvant inn i skogen, så X'en hadde hatt god mulighet til å følge det lenger, hun må ha sett det da hun stoppet. Men, det var vel ikke så spennende, hun snuste litt i sporene et par meter, men forlot det kjapt til fordel for andre lukter.
Nå kan jeg ikke si at jeg aldri har truffet vilt i nærområdet, når en sukker over båndtvang og ekstraordinær båndtvang - det er ikke bare hoggorm her, vi har i hvert fall ett rådyr.