My Dog, Your Dog, Everybody's Dog

2010 rakk ikke å bli veldig gammelt, før det var i gang med ny sesong! Og siden det bare er 52 helger i året, tok vi torsdag og fredag til hjelp for å få med oss mest mulig i år - kan det bli for mye hund? Nei, kan jeg ikke tenke meg...
Målet var My Dog i Göteborg, to internasjonale utstillinger, to dager, to sjanser. Heldigvis ble gruppe 8 bedømt på samme dag som gruppe 2, så jeg fikk lurt med meg Anette og Norma på ny jentetur. Forhåpentligvis med bedre resultat enn sist, da vi dro til Stavanger og Norma endte på akutten med brukket klo!

Bortsett fra trafikkaos uten sidestykke for å komme seg fra jobben til Bygdøy for å hente Anette, gikk turen smertefritt. Jeg hadde for sikkerhets skyld lånt min søsters GPS (første gang jeg har gått til slike drastiske tiltak), siden resepsjonen til campingplassen stengte lenge før vi forlot Oslo. Men det var lett å finne fram, nada problemo. En fin og koselig hytte, sånn bortsett fra at sluket var gått tett (frøset?) og vi klarte å oversvømme badet... Heldigvis fant vi fellessanitæranlegget, så vi fikk gjort vårt uten å vasse i æsjevannet som kom opp av dusjsluket... Etter å ha luftet og fôret hunder, tutlet vi til en McDonalds som lå rett bortenfor for å innta en bedre middag, og skaffe vann på bensinstasjonen til hundene.




Fnise, for ikke å få mat i de utstillingsstelte ørene sine, måtte Norma få hårstrikk!

Det var en kald fornøyelse å bruke dusjen neste morgen - det trakk fra utgangsdøra, gulvflisene var iskalde, det var trangt, og dusjen sprutet ned området hvor jeg la fra meg klærne.... Men en blir veldig effektiv i en slik dusj, i det minste...
Vi kom oss fra campingplassen litt senere enn planlagt, og i hodene våre var det lørdag - vi skulle jo på utstilling! Men det viste seg å være torsdag, og folk skulle på jobb... Heldigvis gikk det verste rushet i motsatt retning, og vi var ved parkeringshuset litt over halv ni. Vi kjørte rundt og rundt i flere etasjer uten å finne ledig plass. I det tredje p-huset fant vi heldigvis en plass. Jeg var usikker på om det var lov til å stå der, men en annen bil ble parkert der, så jeg tok sjansen. Så i parkometerkø - lang parkometerkø. Vel framme viser det seg at drittboksen ikke vil akseptere mine kort! Verken VISA eller Master gjenkjennes, og vi har selvfølgelig ikke svensk cash på oss. Klokka er godt over ni, jeg er litt mer stresset enn fornøyelig er, og Anette og jeg blir enig om å gi faen - vi lar bilen stå, så får vi heller dele parkeringsbota.

Vi står parkert så langt fra hallen at det er ikke snakk om å gå flere turer, så vi lesser på oss sekker, bur, stoler, bagger, bikkjer og alt annet tull, og stabber oss avgårde.
Utenfor messehallen er det dårlig skiltet, men vi finner til slutt en inngang. Og innenfor inngangen er det en laaaang kø. Vi begynner å stå i den, til en dame sier litt strengt at hunder faktisk skal inn en annen inngang. Okey... Sorry... Så vi tutler tilbake, det viser seg at det er en inngang vi gikk forbi tidligere, som så ut som et varemottak. Jaja, papirer sjekkes og vi er endelig på utstilling! Klokka er halv ti, phuh. Det er da det er godt å ha åpen klasse tispe, det er nødt til å være en del hunder foran deg.

Det er en sterk norsk delegasjon på denne utstillingen - 11 norske bernere av 62 og 58 bernere.

Søndag før utstillingen falt jeg stygt og slo halebeinet, og jeg følte meg ikke hundre prosent i kroppen. Åpen klasse tispe kalles inn, vi løper tre-fire runder samlet, og det gjør altså så vondt i bakparten min at jeg får tårer i øynene, smertene bare stråler utover, så jævlig vondt kan jeg ikke huske å ha hatt før! Jeg klarer ikke å løpe som jeg skal med X'en. Heldigvis går hundene alfabetisk i Sverige, så det er en stund til hun skal bedømmes individuelt. Jeg fyker ut av ringen og dytter innpå tre paracet i håp om at de skal kicke inn i tide.
Dommer har sendt ut hannhunder med trekk for å ha for mye og for tungt hode, så jeg har dumpinglave forventninger - jeg vet jo at X'en har et hode som dommere enten elsker eller hater, det er ikke et mainstream hode. Derfor gidder jeg ikke be noen andre om å handle henne for å ta imot den blå for meg, jeg får klare det selv, vond rumpe til tross.
Tablettene har døvet ned noe av smertene, så jeg får i hvert fall løpt greit med henne i ringen. Og vi får rødt! Det stoppet der, og det er helt greit, da slapp jeg å presse meg mer. Vi får trekk i kritikken for bevegelsene, og det er jo ikke rart når hun ikke får tempo av meg til å strekke ut steget og få flyt i bevegelsene.


BIR og BIM torsdag, Doremi's Dubble Nougat og Odysseus.

Det er også to grossere påmeldt, som jeg får studert og fotografert, alltid artig å se.




Frecajo's Allegro.

I Anettes ring går ting roligere, så jeg rekker fint å få sett Norma i ringen. Også de får en førstepremie uten noe mer, i en stor åpen klasse.







I mellomtiden har vi skaffet oss svensk cash, i en morsom minibank som var mobil - den var i en bil! Mon tro hvor mye penger det var i den bilen da utstillingen begynte, det var konstant lang kø av blakke mennesker der.
I motsetning til i Finland, synes jeg det er mer å titte på i stands her, og pengene flyr lettere. Jeg forsøker å moderere meg, men de hadde jo ting jeg faktisk trengte, til en billig penge. Det var også en stand med småplukk av godbiter til hektopris, og godbitene var ekte kjøtt - tørket hjerte, lunge, kjøtt, nyrer, også videre. Det ble et halvt kilo med godbiter, og en del snacks som grisehaler, ører og slikt... Forbruksvare...

Flere andre norske jeg snakket med hadde opplevd det samme som oss - parkeringsautomaten ville ikke ta kortene deres. De hadde også forsøkt med ulike stasjonkort, uten hell. Det er rett og slett for dårlig - Göteborg får vel turister, de også? Anette og jeg gjettet på hvor stor bota som ventet oss ville være, så overraskelsen var rimelig stor da vi kom til tom frontrute! Jeg lette og lette, sjekket om den var falt ned foran bilen, men ingen bot! Jeg NEKTER å tro at vi har stått i nesten åtte timer i et parkeringshus midt i sentrum uten at parkeringsvakter har vært innom. Kan de ha vært slepphendte med nordmenn? Da vi forlot p-huset sto det en parkeringsvakt og skrev ut bot til en bil som hadde parkert langs gata, så vi regnet med at vedkommende var på vei inn i p-huset og at vi ikke ville rekke å løpe tilbake med kontanter.

Sløving på hytta, en blir sliten av en slik utstillingsdag. Vi kom oss dog etter hvert avgårde tilbake til sentrum, og fant en kinarestaurant med litt smakløs mat, men det fylte magen. Og tilbake på hytta hadde vi jo snop ;)






Sliten Norma

På grunn av badet, fikk vi både rabatt på hytta og slapp å vaske etter oss, så fredag morgen var det bare å pakke bilen og komme seg avgårde fortest mulig. Og nå greide vi å være tidlig ute, så vi fikk parkert rett inntil messehallen - parkeringshus med gangbro rett inn til ringene, deilig! Og klok av skade hadde vi sikret oss svenske mynter i haugevis, vi tok ikke sjansen på bot-flaks to dager på rad! Og enda viktigere - jeg hadde helt i meg smertestillende både på kvelden og morgenen, og tok en ny dose da dommer begynte på tispene. Så nå gikk løpingen så meget bedre!
X'en fikk igjen rødt, og av 14 påmeldte i åpen klasse ble hun nummer fire - ikke verst! Og det var norsk dominans, da de fire første i klassen kom fra Norge! Det sluttet med at beste hannhund med CACIB og BIM ble Yo-Yo Bentley av Hiselfoss (X'ens halvbror), beste tispe med CACIB og BIR ble Kordes Brilliant av LeeArmand, og tispecertet gikk også til LeeArmand. Populære i Sverige da, eller??? :D


BIR og BIM fredag.


Familien Hansen er fornøyd med Bentley.


William til Stian og Catrine, en rolig fyr som allerede er godt sosialisert på utstilling.


Aïda og Sølvi, også de ganske avslappet på utstilling.


Så glad blir "matte" for cert og championat, godt å se at en husker hunden oppi resultatene også. Fredagens certvinnende hannhund - Eklövens Casper o'Connor.

I Anettes ring var det både dommerelev og -aspirant, så det tok tid der. Så flaks, da fikk jeg med meg Norma begge dagene. Og på fredag klinte de til med en fjerdeplass i klassen med CK!

De siste svenske kronene ble brukt opp, før vi pakket bilen proppfull og fikk akkurat igjen bakdøra...
På vei hjem skulle jeg tanke bensin, og først ville ikke automaten kjenne igjen kortet mitt. Nei vel, jeg flyttet bilen til en pumpe hvor jeg kan betale i kassa. Det er kaldt og jævlig, jeg er trøtt og sliten - legg sammen 2 og 2, og få en litt kort lunte på Stine. For på denne pumpa står det at de på grunn av mange "pump and run"-tilfeller må ha ID i kassa før de åpner pumpa. Så jeg stotrer stiv av frost og øm i rumpa inn med førerkortet mitt, før jeg må ut igjen - på glatt asfalt - og tanke opp. Inn igjen for å betale, og vil kortautomaten godta VISA-kortet mitt? Nei. Jeg prøver mastercardet, men ikke det heller. Det er for dumt, hva slags kort må en egentlig bruke i Sverige da? Enden på visa (!) er at jeg må gå til veikroa vegg-i-vegg og få ut 700 kroner i kontanter, tilbake til bensinstasjonen for å betale for meg, også kom en ansatt fra kroa for å få en kvittering på pengene fra stasjonen.

Jada, men det er jo slike ting som en etterpå ler av og som gjør at utstillingen skiller seg ut i mengden... Men der og da var jeg ikke veldig klar for slikt tull, og jeg ble i hvert fall sur da kassadama på stasjonen antydet at jeg forsøkte å tanke med tom konto. Jeg drar da vel ikke på utstilling uten pæng???

Mandag fikk jeg forresten konstatert brukket halebein av legen min, så kanskje ikke rart at rumpa verket? Verker gjør den for så vidt enda, men nå har jeg fått sterkere dop enn paracet - me likes!

Anette fikk forresten overlevert julekalendergaven hun vant. Jeg glemte å ta bilde av den, selv om jeg lovte det her tidligere, men det var altså denne: