Favorittsysselen

I dag sto vi opp med en gang vekkerklokka ringte, hadde en så kjapp og effektiv morgen som mulig, løp på holka til bussen, skiftet til t-bane på Mortensrud, og ankom Grensen i god tid før konferansen jeg skulle på. Jeg var litt stresset, siden den begynte før jeg pleier å innfinne meg på jobb, så jeg måtte yte litt ekstra... Og siden det er umulig å få parkert (billig) i sentrum, valgte jeg å reise kollektivt - så slapp jeg å kjøre på jobb, parkere bilen i garasjen der, og deretter reise med kollektivt til konferanseområdet. I det jeg skal åpne døra og gå inn i lokalene får jeg en innskytelse, og sjekker programmet som ligger i veska.
17. februar.
Så jeg var cirka 20 minutter for tidlig ute. 20 minutter og 24 timer...

Snakk om surrehue!

Jaja, da har jeg fått testet den løypa, og kan forsøke å gjenta suksessen i morgen. Får håpe konferansen er verdt dette... :D

Siden jeg reiste kollektivt ble X'en hjemme i dag, hun er jo litt bortskjemt med å kunne være med på jobb, men hun har vel ikke akkurat vondt av å være hjemme av og til heller. Gjensynsgleden når vi åpner døra er enorm - men det er den jo om en stikker ut for å kjøpe melk og brød tvers over gata også ;)
Jobben skal flytte til nye lokaler, hvor vi vil dele toaletter og kjøkken med noen andre, og muligheten til å få ha X'en med på jobb er åpenbart koblet til at disse "noen andre" også godkjenner at hun er der. Så om noen er allergisk, redd eller bare ikke lysten på å ha en firbeint maskot må hun være hjemme på fast basis.
Hvis vi skulle få til et valpekull og det kommer ut noe jeg har lyst til å beholde (og det er jo fare for at det gjør det...), vil det bli trangt og styrete å ha med to hunder på jobb, så da får mor X'en bli hjemme til fordel for avkommets privilegier mens vi blir stuerene - om det er mulig å ha hund i de nye lokalene, altså. Så framover skal nok X'en få være hjemme av og til, i hvert fall de dagene vi ikke skal noe hunderelatert rett etter jobb, det er bare bortkastet tid og bensin å kjøre helt hjem for å hente henne til noe vi skal nærmere sentrum, hvis hun likevel kan ligge på kontoret.

Jobbens flytting er forresten lagt til samme uke som vi skal gjøre storflyttingen vår privat. Det blir en artig uke...

I dag har X'en fått være med på en av sine favorittsysler - veterinærbesøk! Hun blir altså så lykkelig over å få komme til fineste veterinæren, der er det stas! Dagens dont var fornying av rabiesvaksine, altså ikke noe alvorlig, bank i bordet, en behøver jo ikke å oppsøke veterinær ofte bare fordi hunden trives der...

Jeg hadde tenkt til å pakke en del i dag, men så gikk vi tom for teip, og det er så vanskelig å pakke esker med åpen bunn. Så da så... Da får jeg heller sitte ved dataen og syte litt, jeg klarte nemlig å skli på isen igjen i dag. Senest i går konstaterte jeg at halebeinet er helt fint, så det måtte jo bare skje. Hvilte horisontalt i lufta to hundredels sekunder, før jeg landet med et brak. Jeg kjenner faktisk ikke så mye i selve halebeinet, det er lenger opp i ryggen jeg kjenner det best... Der, og et kne jeg klarte å vri i samme slengen. Sukk... Det er foreslått brodder før - men jeg faller jo bare på sånne kjappe turer ut av butikken, det er vel ingen som tar på seg brodder for fem meter over en parkeringsplass?

Nei, nå må jeg gå og rydde i senga. Jeg glemte å lukke døra til soverommet i morges, så X'en har kost seg i senga i dag... Hun ødelegger ingen ting, bare flytter rundt og rydder litt. Da jeg tittet inn i stad hvilte den ene chip-chap'en min på puta, og dyna var hufset sammen i en haug - spent på om det er gjemt skatter der!

Jeg lurer forresten på hvorfor hun samler slikt. Hun er mest opptatt av sko, og da primært mine sko. Hvis hun har vært hjemme alene, er det nesten garantert at jeg finner en sko på teppet hennes i stua. Hun har aldri ødelagt noe, det er knapt nok suttet på, men hun henter fra gangen og tar med til plassen sin. Når jeg kommer hjem løper hun og henter skoen, og logrer rundt meg med den i kjeften. I går hadde hun tatt en lav muck boot, og tredd den innpå snuta så hun logret rundt med rare prustelyder. Snåle jenta...
Og ja, jeg vet, hadde jeg ansett det som et problem hadde jeg lært meg å sette bort alt av sko. Det er mer en fascinasjon og beskrivelse av observasjon. Finner hun en sokk jeg ikke har fått i skittentøyskurven enda er det også yndet objekt å legge på teppet sitt. Men hun tar bare mine ting, kan ikke huske at hun har tatt Hans' sitt noen gang...