Arrangert ekteskap

Phuh, nå har jeg egentlig ganske mye på hjertet, men jeg får se om jeg utsetter noen tanker til en senere blogg, og heller fokuserer på det som er mer dagsaktuelt og ikke så filosofisk i denne bloggen. Det kan bli langt nok uansett.

Først av alt må jeg få innrømme at jeg lyver i bloggen - jeg påsto i et tidligere innlegg at X'en fikk Ikke Møtt for første gang. Det stemmer ikke, hun fikk kryss i IM-ruta på nuffeklubbens utstilling i Kristiansand i mai, da hun klarte å tråkke galt og begynte å halte et kvarters tid før hun skulle i ringen... Så vi var der og hadde i høyeste grad som målsetting å stille. Men slik ble det altså ikke. Heldigvis var Even også påmeldt, så dagen ikke var helt bortkastet, bare fryktelig sur... :(

Denne helga har vært veldig spennende, en del puslespillbiter har falt på plass. Lørdag tidlig morgen satte jeg meg nemlig på flyet og dro for å besøke en bernerhannhund. Jeg har studert han så godt jeg kan ut fra stamtavle, offisielle helseundersøkelser, utstillingsresultat, gransket halvsøsken og foreldres halvsøsken og gud vet hva, googlet bilder og omtaler, for ikke å snakke om sendt ut all verdens mailer til mennesker som har familiemedlemmer av denne hunden som jeg ønsket å vite mer om. Rett og slett gjort et langvarig researcharbeid i håp om å finne ut mest mulig om denne hannen, stamtavla hans og hva han kan representere. Men, det var ikke nok for meg - selv om jeg likte det jeg ble fortalt og fant av informasjon, ville jeg også møte hannen. Så da var det bare å bestille flyreise og booke hotell, og ta seg en tur.
Jeg kom hjem i går ettermiddag med visshet om at jeg har funnet hannhund til X'en. Han har mange eksteriøre kvaliteter som jeg mener møter X'ens svakheter og mangler, han har feil jeg kan leve med og som X'en ikke har som svakheter. Og viktigst av alt: Jeg fikk treffe en lugn og trivelig hannhund, så god og herlig, åpen som en berner skal være, rolig som en berner skal være, men likevel mye lek og iver i ham utendørs. Det hjelper ikke å være pen og ha interessant stamtavle, om det brister inni huet. Så jeg er veldig fornøyd med valget mitt :)
Garantier har en aldri, men jeg liker dette utgangspunktet, og synes dette blir en spennende kombinasjon. Jeg vil aldri gjøre en kombinasjon jeg ikke kunne tenke meg valp fra selv.

Nå må vi bare finne et sted å bo hvor det passer å ha valpekull og som vi får flytte til i tide, og håpe at X'en er villig til å koordinere løpetiden etter hvordan flytteplanene utvikles :D Også må jeg få lånt et flybur i passende størrelse. Og jeg innser ironien i at jeg har en toseters Berlingo med stor vareplass - men trolig ikke plass til flyburet, siden jeg ikke får ut buret som allerede står der. Leie tilhenger? Jaja, jeg får gruble videre på logistikken. Det er ikke det som skal få stoppet disse kullplanene!

Fredag trente X'en og jeg litt lydighet igjen, forresten. Jeg er mye bedre i "halen", har ikke tatt smertestillende på ei ukes tid faktisk (unntatt et par paracet i går, da var kroppen litt lemster etter trange flyseter to dager på rad) og føler meg mer mobil og i stand til å være litt fysisk utfoldende uten at smertene hemmer meg.
Så da tok vi fatt i krypen, lenge siden sist - og den krever virkelig jobbing av meg også, der jeg står krokbøyd med rumpa i været, kryper rundt, strekker armer og bein, og ellers forsøker å motivere X'en til å fortsette framover - men ikke så fort at rumpa hennes fyker i været. Foreløpig har ikke noen polett falt ned i hodet hennes - hun jobber for godbiten jeg drar foran henne, men hun har aldri forsøkt å tilby det bevegelsesmønsteret av seg selv. Men, jeg må være rettferdig med henne, vi har vel trent på den øvelsen bare seks-syv ganger, og da har vi holdt oss til stueteppet siden gulvet er for glatt til det. Så jeg bør vel kanskje gi henne en sjanse til å oppfatte hva som skjer før hun kan gjøre det på eget initiativ...

Vi var også innom avstandskommandering, hvor hun nå begynner å bli så flink at jeg øker kravene. For moro skyld testet jeg hvor mange ganger jeg kunne kjøre repetisjon uten belønning. På den fjerde (?) dekken ble hun treg og nølte, før det så ut til at hun var på vei ned likevel - men så ringte telefonen og hun spratt opp for å se hva det var (ny telefon og ny ringelyd). Men ellers synes jeg hun er ganske flink - hun kunne vel vært litt kjappere, men hun har jevne bevegelser, ikke noe stakkato nøling. Vi må selvfølgelig også øke avstanden, men stua er ikke større enn som så! :D Så øvelsen er tatt med ut, og hittil får jeg henne fint fra dekk til sitt til dekk igjen på fem meters avstand.
Et lite "problem" som har dukket opp er at hun jo nå kan øvelsen, så hun tjuvstarter! Så jeg har begynt å kjøre lengre pauser før ny kommando (altså, type fem-seks sekunder), og noen ganger går jeg inntil igjen uten å ha kommandert, slik at øvelsen blir en enkeltdekk i stedet. En må jo forsøke å lure henne litt, når hun tenker selv.
Neste steg må bli å få inn en kommandant.

Ellers jobber vi fremdeles med posisjon, posisjon, posisjon. På plass fra ulike vinkler så hun skal finne inn til meg i riktig sitteposisjon. Hun er jo rar. Om hun står på min venstre side og jeg sier på plass går hun 360 grader rundt meg, framfor å gå et skritt til siden og inn i sitt. Men det er vel fordi på plass har blitt så hjernevasket "gå bak meg og sette seg inntil kneet".
Vi pirker også på vendinger på stedet, som blir bedre og bedre. Blir hun for ivrig slurver hun, så jeg må bli flink til å sette krav selv om hun viser arbeidsglede - jeg vil gjerne ha begge deler; presisjon og begeistring.
Jeg har også forsøkt på de vendingene de har i eliteklasse (muligens klasse 3 også, det husker jeg ikke) - to skritt til høyre og venstre, altså uten at ansiktet endrer retning. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne. Jeg har forsøkt med at jeg går museskritt mot venstre og "presser" henne videre med meg, men hun bare spretter 90 grader til venstre, det er jo det vi har trent på. Mulig det er lettere å starte til høyre, og få henne til å søke opp posisjonen selv? Om hun klarer det uten å gå 360 grader rundt meg først :D Jeg leste i en blogg om en som varierte på plass-treningen ved å ha hunden BAK seg, det har jeg ikke forsøkt med X'en, det må vi gjøre, kanskje det gjør henne vant til å søke opp posisjonen uten å måtte gå rundt meg? Det er et element i eliteøvelsen ruta, men vi skal da vel kunne leke med slike delmoment selv om vi tøyser rundt i klasse 1?