Morsom og fengende tittel

Dagene kommer og går, noen raskere enn andre... Dette ble nok en svusj-helg, hvor en våkner på mandag morgen og tenker at det godt kunne vært tre helgedager og fire hverdager i dette ukesystemet... Men, snart er det ny helg igjen :D

Det var tid for utstilling i helga, og med fem uker siden sist hadde jeg jo som vanlig litt abstinenser. Det er litt vondt å se tre utstillinger i umiddelbar nærhet passere uten vår deltagelse, men slik ble det denne gangen. Den ene helga hadde jeg valgt å dra for å hilse på X'ens utvalgte, og den andre helga det var utstilling her hadde jeg valgt å holde helt tom i fall vi skulle på visninger. Men det trengte vi jo ikke, for vi har fått huset vårt :) Så det går mye i pakking og forberedelser. Torsdag tok vi en runde for å titte på gulvbelegg og annet til oppussing.

Utstilling ja, en kan jo ikke la en NKK-sjanse gå fra seg, en håper jo stadig på et championat, og det sendes ikke i posten... Så fredag var dusj på programmet, og det var så godt å få fram en vakker hund - X'en sto på trimmebordet og ble tørrere og tørrere, og var pen berner med masse pels, det er betydelig koseligere å stille en velpelset berner enn en grosser-wannabe...
Jeg hadde hørt rykter om litt snøvær i helga, så lørdag dro jeg hjemmefra allerede kvart på syv. Med tanke på at naf.no mente jeg ville bruke to timer og ti minutter, og at berner ikke var innkalt til før halv elleve, hadde jeg altså beregnet god tid. Kanskje kunne jeg rekke fram til ni, når tre grossere skulle stilles? Alltid morsomt å se på.
Kjøreturen gikk helt greit, jeg har forstått at andre slet mer. Jeg kunne for det meste holde fartsgrensa, og har nok vært heldig med timingen og hatt brøytebiler foran meg - såpass nærme at veiene var nybrøyet, men såpass langt foran at jeg slapp å ligge i kø bak dem. De bratte veiene ned til Notodden er jo ikke så artige, men de gikk greit. Vi lå vel en ti-tolv biler etter hverandre, jeg vedder at alle skulle på utstilling :D Midt i en bakke oppover sto en trailer, og sjåføren la på kjettinger. Men vi kom fint forbi for det.
Vel nede svingte alle bilene i "kolonnen" av mot skilt der det sto Bø, men Mel (GPS'en) mente at jeg skulle fortsette rett fram, og geleidet meg inn på det som sikkert er en snarvei om sommeren, men nå var det 25 kilometer med bratt, svingete, smal, snøfylt vei. Jaja, jeg kom fint fram til hallen lell, 0915 parkerte jeg, og brukte altså bare drøye 15 minutter mer enn NAFs ruteplanlegger mente jeg ville - veldig fornøyd med det.
Den virkelig strabasiøse delen av ferden var å gå fra nederste parkeringsplass og opp til hallen - det blåste så ille, konstant motvind, snøen føk i øynene og stakk som små spyd, og vinden tok tak i alt den fikk med seg - buret var en slager, det kunne vindene virkelig få lekt seg med, og jeg holdt på å miste det en gang, en annen gang holdt jeg på å slenge det inn i en bil...

Vel inne i hallen fikk jeg skravlet med bekjentskap en har opparbeidet seg i andre raser. Av en eller annen grunn har jeg blitt kjent med masse mennesker med gruppe 1-raser, og heldigvis gikk gruppe 1 og 2 samme dag denne helga. Så da fikk en heiet litt på ulike raser, kost med ulike pelser, og startet utstillingsnytelsen :D

Dommer for berner var østerrikske Uschi Eisner. Hun har vært berneroppdretter, og det var tydelig at hun brukte mer tid på berner enn på tidligere raser. Men hun virket sikker på hva hun ville ha, ingen nøling, så tidsbruken tror jeg rett og slett kom av lengre kritikker og enda mer grundig bedømmelse.
Damen ga ikke ved dørene - i championklasse hannhund var det for eksempel bare to av syv som fikk CK!
58 bernere påmeldt, 15 av disse i X'ens klasse, og sånn cirka alle av oss hadde vel lyst på storcertet. Åtte av 14 møtte fikk blått, og X'en var en av dem, damen hadde ikke helt sansen for X'en. Kritikken var helt fair, hun påpekte feil og mangler jeg kan være enig i - men måtte hun nødvendigvis TREKKE for disse feilene, så hun ikke hvor søt og vakker og pelset X'en tross alt er???? :D :D :D :D :D
Jaja, sånn kan det gå. Jeg ville veldig mye i ringen i helga, dette var trolig siste sjanse for championat før parring, siden jeg ikke drar til Harstad for en dommer som ikke ga henne HP i junior, og ikke orker kjøre til Bergen. X'en blir ikke bedre eller dårligere avlshund av tittelen, men det hadde likevel vært moro å ha den i boks. Så jeg var litt stresset, litt nervøs i ringen, og ble dermed både fumlete og størjete. Jeg klarte rett og slett ikke å vise X'en til sin fordel, klarte ikke å gjøre det jeg gjør når vi trener på kjøkkengulvet hjemme. Ikke at jeg tror det gjorde noe særlig til utslag for fargen på sløyfa, men jeg hadde vært mer fornøyd med dagen om jeg hadde klart å gjøre jobben min i ringen. Jaja, jeg får ta en valium eller tre neste gang, når det måtte bli. Da bør jeg vel bli både avslappet og likeglad???
Gratulerer til alle som gjorde det bra, til vinnere og andre fornøyde! BIR ble Int.Nord.Uch. Bernerdalen's Uno Amigo Bueno, som også ble nummer fire i gruppa. Han var så søt der han satt bamse med frampotene på hendene til Ann-Kristin sammen med den grønne rosetten. "Var jeg flink nå, mutter'n?" Hvor var kamera da? BIM med cert ble Nellyvill's Easy Joy. Vi må også få trekke fram mamma'n til X'en, Lina (Int.Nord.Uch. Enslige Evelina av Hiselfoss) som ble BIS4 veteran!

Turen hjem gikk cirka like bra som turen til Bø. Brukte 15 minutter mer, og trengte litt cola og smash for å holde blodsukkeret oppe. Det tok ikke lange stunden fra jeg kom hjem til jeg fant senga, men det er verdt det - masse koselig selskap, skravling, pene hunder, diskusjoner, opplevelser, minner... Jeg trenger slike doser, det er livskvalitet for meg å dra på utstilling... Denne lørdagen ble det faktisk så mye skravling at jeg ikke fikk med meg alle resultatene i bernerringen, så det skal jo bli spennende når premielistene legges ut på DogWeb!

Søndag vendte vi bilen sørøstover, for å besøke søster og sønn. Mamma som bor i Bodø var kommet ned for vinterferien, og da må en jo nesten titte innom. Siden morsdag var helga før, utsatte vi den, og jeg tok med kake. Etter studering og utforsking av Det Søte Liv, falt jeg til slutt ned på en oppskrift som virket veldig god, nemlig Eplesmuldrekake med vaniljekrem. Mmm... I skrivende stund spiser jeg på restene, den er god dagen etter også...

Sist helg var forresten Hans og jeg på Raske Menn, jeg har glemt å si det, tror jeg. De anbefales på det varmeste, en ler og ler godt. Humoren er kanskje ikke intellektuell, men det er i hvert fall moro mens det står på.