Lettlært, men lydig?

Akkurat nå klør det i LP-sjelen min, glemt er drittstevnet i november, nå har vi lyst til å forsøke oss igjen! Jeg vurderte å melde på i Bø, men fant ut at vi fortjener lettere forhold inntil vi er mer rutinerte. Det er trangt i Telemarkshallen, og jeg blir også litt stresset av å følge med på hvor langt de har kommet i eksteriørbedømmelsen, så vi ikke kommer for sent. Så vi finner heller mindre stevner i første omgang. Det er noen uoffisielle i mars jeg har plukket meg ut - så får løpetidens ankomst avgjøre om vi starter eller ei. Vi trenger konkurranseerfaring og nervehåndtering, og da kan en like godt gå uoffisielt, jeg jager ikke opprykk.

Årsaken til den blomstrende LP-driften er at X'en og jeg hadde noen treningsøkter i går, som var veldig morsomme. X'en var så giret og på, og var rett og slett superflink.

Vi hadde et par økter innendørs, hvor jeg blant annet fokuserte på å holde henne lenger i hver posisjon på avstandskommanderingen for å få bort at hun tenker selv og tjuvstarter. Vi plukket også opp trikstrening vi ikke har jobbet med på lenge - "danse" (spinne 360 grader rundt seg selv) og rygge. På dansingen trenger hun fremdeles håndtegn for å komme i gang, og hun kan bare spinne mot venstre, men på ryggingen har hun på tiden vi ikke har trent det lært seg kommandoen. Hun kunne det ikke før, men i går kunne hun rygge kun på verbal kommando - moro! Så jeg sa "rygge", hun spant tvers over stua (det er kortere enn det høres ut), jeg kastet godbit til henne, fikk henne til meg og ga ny kommando. Skikkelig moro for oss begge to :) Før har jeg måttet gå etter og "presse" henne bakover, nå kunne jeg de fleste ganger stå rett opp og ned, eventuelt lene meg svakt framover.
Vi tok også fatt på dekk under marsj, hvor det ser ut til at det lettest blinker i X'ens lyspære om jeg rygger sakte foran henne og gir dekkommando. Så får jeg snu meg gradvis, og øke tempoet etter hvert. Vi har en plan som ser ut til å fungere, vi må bare huske å trene på øvelsen, siden den er ny for oss.

Senere på kvelden gikk vi ut, målet var i grunnen å få tømt blæra hennes, men hun tilbød en nydelig fri ved foten med masse kontakt og herlig fokus. Så da måtte vi jo rett og slett gå litt, med flere 180 graders-vendinger, siden de stadig vekk er akilleshælen vår. Jeg fikk også lagt inn en dekk fra holdt og stå under marsj, som fugnerte fint. Jeg må bare slå på hodet, for stå under marsj gjorde jeg på "gamlemåten" med tydelig håndtegn som smalt rett i snuta på X'en (ikke meningen, hun var lenger fram enn jeg trodde, jeg øver meg på å se rett fram...) - og jeg som har jobbet for å få bort det dumme håndtegnet... Sånn er det når en plugger inn autopiloten.
Innkalling var vi også innom, og der hadde visst X'en lært seg noe nytt - hun tilbød nemlig innsitt i front! Mulig hun var litt svimmel i hodet av alt det rare vi hadde gjort innendørs og blandet sammen? Jeg minnet henne på hvor hun skulle vært, forsøkte en gang til, og da var det en knall innkalling med rumpa på så rett plass som hun pleier å ha - søta!

Så avsluttet vi med litt tøys og tull, blant annet rygging. Jeg tenkte at nå som vi var utendørs med stor plass kunne jeg få henne til å rygge lenger. Hun fikk ryggekommando, rygget cirka like langt som innendørs, jeg ga ny ryggekommando for å få henne ytterligere lenger bak - og da spretter altså snuppa fram til meg og spoler på nytt bakover til der hun opprinnelig stoppet... Dette gjentok seg et par ganger før jeg skjønte hva slags mønster hun har oppfattet. Jeg visste ikke at det var det jeg lærte henne... Det er ikke første gang jeg erfarer at den lettlærte hunden oppfatter et annet budskap enn det jeg mener å sende - jeg lærte henne for eksempel å sitte inntil rekkverket... Jeg er heldigvis så lite pretensiøs at jeg bare synes hun er søt og herlig! Så får jeg tenke ut en ny strategi til neste treningsøkt.

I dag har det vært trening i Osloavdelingen, hvor jeg hadde ansvaret. Veldig moro, skravle trening og komme med innspill til innlæring av øvelser, leke dommer og ellers kose seg med trening.
X'en fikk tur før treningen, så hun ble ikke neglisjert selv om hun satt i bilen under treningen. Vi gikk i ei lysløype det faktisk ikke er oppkjørte skispor, helt utrolig... Det er riktignok noen skigåere der, men ikke mange. Dog var det flere løshunder, og jeg synes det er irriterende med hunder som kommer løpende i hundreoghelvete uten at eier er i nærheten. En hannhund rakk å passere oss flere ganger uten at eier kom noe nærmere, og jeg har sluttet å stole på enhver hund etter at X'en ble fløyet på for noen uker siden - da også kom en hund som skutt ut av en kanon rett på X'en, fløy på og hang fast i skuldra hennes. Hunden traff heldigvis bare pelsen, og det eneste provoserende jeg kunne se X'en gjorde var å leke med en kjepp. Hun var i lenke, jeg kastet søppel og vi sto foran blokka. Ingen eier å se på lange tider, men drittbikkja slapp heldigvis raskt og stakk med kjeppen fra en perpleks X'en. Jeg sjekket godt, og fant ingen merker, bare våt pels. Ingen skorper dagen etter heller. Men det var skikkelig ubehagelig.
Uansett, det kom et par kjappe hunder i dag, de kommer bakfra uten at du hører dem, stopper kjapt hos X'en, løper videre og får henne med seg. Og det var med stor grad av stolthet jeg kunne kalle inn X'en og få henne til å snu midt i farta! Flinke jenta! Det hjelper med trening... :D

Ellers kunne jeg spist på fin restaurant i dag, betalt av jobben, men jeg takket selvfølgelig nei til det når jeg hadde en avtale med en varmedress og Osloavdelingen... Helt god i huet er en vel kanskje ikke...