Perfekte valper ventes

I helga har Hans og jeg deltatt på del 2 av NKKs Oppdretterskole - del 1 tok jeg i Horten i april i fjor. Så nå er jeg vel ferdig skolert innen oppdrett, kan alt, og vil bare få perfekte drektigheter, fødsler og valper? Eller noe sånt...

Mens del 1 tar for seg genetikk, innavl, sykdommer, arvegang og slikt, er del 2 rettet mot det praktiske og konkrete så å si. Derfor ønsket også Hans å være med. Valg av hannhund, kalkulering av fortrinn og ulemper, vurdering av avlsdyr og kombinasjoner, avlskrav og slikt lar Hans være opp til meg, og det er i grunnen helt greit. Om ikke selve parringen, så vil i hvert fall drektighet, fødsel og valpenes tid hos oss i høyeste grad påvirke også Hans, og han ønsker derfor å være mest mulig forberedt til det som forhåpentligvis skal skje. Han har ikke vært med på noe lignende før. Jeg har jo vært med på familiens fem valpekull, men jeg skal ikke påstå at jeg husker altfor mye... Det siste kullet var tross alt født i 1998, da ble det keisersnitt på natta mens jeg sov ("noen" vekket meg ikke...), så vår siste fødsel - som jeg overvar - var i 1992. Greit med litt repetisjon, kanskje...

Så i helga har vi lært om alt som kan gå galt og hvorfor det går galt. Jeg blir jo skjelven, jeg hadde ikke hørt om halvparten av alt av komplikasjoner, sykdommer, lidelser og utfordringer som ble nevnt. Og selv om en ble noe blek ved tanken på alt som kan gå galt, alt en risikerer, er det jo kjempeviktig å være klar over og forberedt på at ikke alt går som smurt. Samtidig som jeg velger å tro at ikke alt en fikk høre om i helga skjer så ofte, for eksempel hjerte og innvoller som ligger på utsiden av valpen, eller livmor vrengt ut av tispas vagina.
Det lureste hadde vel vært å la tispa velge partner selv blant alle vi møter i lysløypa, da går det sikkert gått fint og uten komplikasjoner :D

Kurset har altså gått gjennom løpetid, parring, drektighet, fødsel, fôring og helse under drektighet og fødsel, valpenes levetid hos oppdrett med både sykdommer, pleie og fôring. Atferd og mentalitet er forelest om, kjøpskontrakter studert, og selvfølgelig påminnelse om oppdretters etiske ansvar for det de gjør.
Oppdrett er praksis, men det gjør ikke noe å være teoretisk forberedt gjennom kurs og bøker. Så tar vi det steg for steg. Først skal X'en få løpetid, så får en bestille time hos veterinærhøyskolen for progesteronprøve, og når det er fullført ringe SAS for å bestille flybilletter. Det skal vi vel klare, i første omgang. Så er det bare resten :D

Vi hev oss med på dette kurset så vi var sikre på å få gått det før fødsel. Og det fine er at i Ålesund har jeg boende mye familie. Så da fikk vi besøkt dem samtidig. Vi bodde hos mine besteforeldre og tante hele helga, og jeg fikk også hilst på fire søskenbarn jeg ikke har sett på lenge. To av dem hadde jeg vel ikke kjent igjen om jeg traff de på gata...
Det er godt å komme tilbake til Ålesund, det er en by jeg har tilbragt mye tid i. Jeg elsker alle detaljene og art nouveau-stilen som preger byen, da den ble rebygget etter en kraftig bybrann. Mange hus og bygninger er dekorert og utsmykket med utskjæringer, relieffer og malte motiv/dekorasjoner. Ingen bilder, kamera fikk ligge hjemme for å reise lett, så dere får bare tro meg. Ved bybrua fikk vi også på søndag høre en dame spille på alpehorn mens vi var på lunsjjakt. Turistene fra Hurtigruta hadde akkurat ankommet sentrum, og var fra seg av begeistring!

En annen fin ting ved å komme til Ålesund, er at jeg endelig får drikke Oskar Syltebrus igjen! Det er brus med minner, og er vanskelig å finne i Oslo. Kanskje like greit, den ville mistet noe av sin magiske betydning om jeg kunne få tak i det når som helst... Men når noen i familien skal nedover til oss, eller vi drar oppover med bil, går det en del flasker med i transporten, og de spares og nytes lengst mulig.


X'en var selvfølgelig ikke med på kurs, hun trenger da ikke å lære noe av dette, hennes herrrrlige medfødte instinkt skal få kicke inn og vise hvilken drømmemamma by nature hun er...
Så hun fikk dra på ferie til Toril med Gross og Arok og pusekatter. Hun har virkelig kost seg med gutta, og åpenbart vist seg fra sin beste side, siden Toril gjerne tar henne imot igjen! Det ble rapportert om herjing i snøen, lek med gutta, sniffing av katter, godbitsøk, kos i sofaen og gode manerer overfor kattene. Det er tydelig at hun har hatt det godt, i hvert fall, selv om det var "litt" gjensynsgjelde i går kveld. Da vi kom hjem måtte hun kose godt og vel på oss begge to, før hun forsvant til snorkeland. Og der er hun i grunnen enda ;)

Ellers må vi si tusen takk for alle gratulasjoner og lykkeønskninger med huset vårt! Det vil nok bli blogget mer om vårt nye hjem etter hvert som vi får overtatt nøkkel og kan gjøre det til vårt.