Bruksberneren er i gang igjen

Blablabla, mye å gjøre, blablabla, tiden går for fort, blablabla, bilder og ord hoper seg opp, blablabla, bloggen nedprioritert, blablabla, you know the drill...

Jeg har - selvfølgelig - vært i Herning siden sist, på verdensvinneren 2010 - jeg får komme tilbake til det i en senere blogg, når jeg har fått sortert og redigert ferdig bilder. Det har ikke vært tid til det i det siste. X'en var ikke påmeldt, siden jeg korrekt spådde at hun ville være pelsløs, for de som har lurt på hvordan det gikk ;)

Men jeg kan jo skryte av den nye hunden min - nå som X'en har grå grisebust blir det åpenbart utstillingspause framover (det er allerede fire uker siden sist gang hun var stilt, og selv da var pelsen for dårlig - en mister mye av sesongen når en har slike røytetisper), så vi intensiverer bruksbernerfaktoren hennes.

Fredag hadde vi en fin lydighetstrening sammen med Monica og Chilli og Caroline og flokken.
Vi startet med fellesdekk, som dessverre gikk som vanlig - hun spratt opp da jeg kom inntil - jeg avbrøt henne og kommanderte ny dekk, belønnet den og løste ut. Vi får bare trene mer på det.
Så tok vi en full gjennomgang av programmet, med en av og på LF og FVF, glimtvis bra og for det meste ordinær, bikkende mot dårlig. Men til hennes forsvar hadde hun ikke blitt oppvarmet, jeg hadde ikke lagt noen plan for dagens trening, og bare ble med i dragsuget når det ble foreslått programgjennomkjøring. Jeg burde jo hatt hodet kaldt nok til å varme opp noen minutter først, men jeg blir altså så stresset av å trene med andre at jeg ikke tenker klart... Så det er sunt for meg å trene med andre! Bare det at Caroline kommanderte oss gjorde meg annerledes og nervøs. Jaja...

"Den hellige treenigheten" gikk heldigvis bra - DFH var perfekt, bortsett fra at hun spratt opp da jeg kom inntil, drittbikkje... Må hun være så forbanna klar over hvordan den øvelsen avsluttes??? Innkallingen var det vel ikke noe å utsette på, og SUM var grei - den kan alltid bli bedre. På hinderet ble hun igjen da jeg gikk - sikkert en liten glipp fordi vi har trent så mye på klasse 2-øvelsen hvor jeg skal gå fra henne, men hun ble gjerne med på neste forsøk, tjuvstartet som vanlig, men ventet på andre siden så vi kunne avslutte sammen. Og da er jo jeg fornøyd, hehehe...

Ellers trente vi videre på klasse 2-hinderet, hun viser stor framgang der. Vi trente på sitt under marsj, som ikke er en helt enkel øvelse for X'en - hun tilbyr mye lettere dekk og stå - selv om jeg kommanderer sitt, så er det mer nærliggende å tilby en av de to andre øvelsene som vi har trent så mye mer på. Vi får bare fortsette på denne, og holde det så lett at hun får høy grad av suksess med sitt. Innkalling med stå fikk vi også drillet litt på, jeg tror jeg skal gå for håndtegn der, hun responderer så fint på den bevegelsen. Det virker som om hun synes den øvelsen er kjempemorsom, men jeg tror egentlig X'en synes det meste er ganske så morsomt. Bortsett fra apport. Så der må vi ta oss sammen og trene mer.

Før lydighetstreningen stakk jeg til skogs for å sjekke sporformen til X'en, jeg må med skam innrømme at det har blitt veldig mye lydighet og veldig lite/ikke noe sportrening i år. Det er lettere å trene LP i nærområdet enn å reise ut til sporterreng, men det er en dårlig unnskyldning. Så her må det skjerpings til, det er jo så moro å gå spor!
Jeg fikk lagt ut to veldig korte spor, for å se hva hun husket.
Hun var i hvert fall klar over hva vi skulle, har sikkert ikke noe å gjøre med at jeg dro til det samme stedet vi ofte drar til for å gå spor...
Det første sporet gikk rett fram 20-25 meter, og vi var vel begge litt uforberedt og urutinert, så det gikk litt over stokk og stein. Mye høy nese og pendling i sporet, og på et sted ble underlaget såpass vanskelig at hun falt helt av - stein med barnåler er vel vanskelig for de fleste å gå spor på...
Det andre sporet gikk i mer vegetasjon, og gikk også bedre. Men fremdeles litt for mye gå på lykke og fromme, og vinkelen måtte hun styres mer i for å komme på sporet igjen. Men det var i hvert fall en start - hun husker helt klart at det har med nesa å gjøre, og har bare positive assosiasjoner til sporsele og line. Vi må bare huske rutinene våre igjen, og gå helt tilbake til start for å få i gang sporgåingen.

I går ble det derimot en veldig fin dag i skogen, noe mer skravling enn trening, men det er da viktig å ha det sosialt også??? Vi var faktisk ute i åtte timer, det gikk i hvert fall mye fortere enn de fleste arbeidsdager jeg har, tusen takk til Tone med Dina, Nora og Stina og Siri med Willy og Babs for en super skogslørdag ;)

Jeg fortsatte som på fredag, altså minne X'en på hva sporgåing går ut på, siden det er veldig lenge siden sist. Siden det gikk noe fort og slurvete på fredag, var planen å benytte enda mer godbiter nå for å roe henne ned og tvinge fram mer nøyaktighet. Jeg fikk også diskutert og luftet tanker med de andre om spormerking (hvordan merke et spor så ikke hunden skjønner det, og følger merkene???) og sporslutt. Siden leke ikke har så høy verdi for henne, ønsker jeg å bruke mat for å få gitt en skikkelig belønning. Men å legge ut stor mengde mat (for eksempel hundregramsporsjon med kattemat, som vi har brukt mye) gjør at det er lettere å ta sporslutten på overvær, og hun skal spore helt inn. Legger jeg boksen ned, gulper hun i seg maten med folie og alt, og belønningen mister litt av sin glans når jeg må stupe ned i halsen hennes for å brekke opp metallfolien, synes jeg... Jeg har prøvd å gi henne belønningen selv, som medbragt uten at hun finner den, men hun er så matglupsk at hun da sluker i seg både mat og folie. Og jeg ønsker at hun skal få avslutte sporet med å gjøre et funn.

Jeg la to spor med en gang.
Det første gikk på gressplenen, langs en brosteinkant. Gresset var nyklippet og hadde klippestriper i to forskjellige nyanser, så jeg prøvde å følge en slik overgangskant en meter fra brosteinen - dermed kunne jeg få lagt et langt, rett spor uten å merke det, og sjekke hvor mye dyret vingler i sporet. Jeg la en kvart frolic i hvert fotefar, og gikk rimelig korte steg, så det var sikkert en fem-seks godbiter per meter. Kanskje mer... Sporet var vel en 30-35 meter langt, trur eg.
Så gikk jeg inn i skogen, hvor planen var å legge et spor med like stor godbitfrekvens, en vinkel, og forsøksvis merke sporet så høyt at X'en ikke kunne få det i synsfeltet sitt. Jeg forsøkte også å stole på meg selv, slik at jeg bare trengte merking ved start, vinkel og slutt - samt ha et mer bevisst forhold til sporleggingen. Lære meg å kjenne igjen terreng, finne naturlige punkt å orientere seg etter, samt ha bevisste strategier på å gi X'en utfordringer (gå gjennom kratt, ikke utenom, bytte på å gå til høyre og venstre for trær, osv) og variasjoner. Det er mye en skal tenke på, selv om sporet ikke kan ha vært mye mer enn hundre meter :D Sporslutten la jeg i en plastikkboks, i håp om at hun skulle finne den, men at hun må vente til jeg får gitt henne belønningen - da blir det noe vi gjør sammen, noe hun får fra meg, noe som bonder samarbeidet vårt. Kanskje?

Sporene fikk liggetid. Det er viktig å prate så sporene får ligge litt... Hvor lenge, nei si det?
X'en var veldig klar over hva hun skulle. Søte dyret som vil så gjerne jobbe. Hun får på seg sporselen ved bilen, og det er gøy å notere seg at hun er mye roligere i den prosessen nå enn før - hun har skjønt at hun må være rolig, ellers er det inn i bilen igjen. Jeg kan jo ikke ta på selen på en hund som hopper på stedet og er klar for Tigerguttsprettsporgåing :D

Nesa hennes er jo i gang fra det øyeblikk vi forlater bilen, undersøker og leter. Jeg synes det er helt herlig å se den iveren hennes, og veldig moro at hun skjønner så godt hva hun skal, enda det er lenge siden hun har gått spor - shame on the owner!
Jeg klarte å huske rutinene våre - ned i dekk før sporstart, på med sporline og av med lenka, klappe litt på henne og roe henne litt ned, være klar med sporlina, og deretter vær så god-kommando.
Jeg synes selv jeg var flink til å holde henne igjen, så hun ikke fikk ruse fram. Og jeg fikk en god følelse av henne - hun gikk rett og fint, søkte så vi hørte det i nesa hennes, hadde et godt drag i lina uten at jeg slet for mye med å holde henne igjen, og hun søkte veldig sentrert. Det var veldig lett å se fotsporene mine i gresset, faktisk, så Siri (som ble med for å veilede og korrigere etter behov) og jeg kunne lett se hvor jeg hadde gått og dermed sjekke X'ens nøyaktighet. Det fine er at X'en ikke spiste all frolicen, det var igjen mer enn nok til at en annen kunne gått samme godbitsporet :D Det gir meg et fint signal om at hun husker mer fra i fjor enn jeg har gitt henne kreditt og tiltro for - sporsuget hennes er i høyeste grad tilstede, hun har ikke behøv for å spise alt som ligger der, og da har jo det å spore verdi i seg selv for henne, matvrak til tross!
Jeg var veldig fornøyd med hvordan hun gikk, men hun fikk ingen stor sporslutt av meg, bare et større godbitdepot. Det gikk hun for øvrig forbi og sporet videre. Heldigvis lå det et nytt spor rett i nærheten, så hun fikk jobbe mer.

Siri foreslo her at jeg skulle legge henne i dekk akkurat der sporet startet, så hun får sporet rett i nesa - men kanskje også er noe roligere, og ikke blir så manisk desperat etter å kaste seg mot sporet. Det kan selvfølgelig også slå begge veier, at hun får giret seg enda mer opp ved å ha sporet så nærme. Men det er verdt et forsøk - sporoppsøk er en egen øvelsen vi kan trene på senere.
X'en har ikke direkte lyst til å dekke når det er et spor å gå, men hun har innsett at hun ikke kommer noen vei utenom. Hun forsøkte seg på å krype spor, men det fikk jeg avbrutt.

Vi fikk en fin og rolig start på sporet (vi har hatt sporstarter så eksplosive og hurtige at jeg har tryna av rykket hennes...), og hun snuste seg avgårde. Jeg måtte nok holde litt hardere igjen i lina nå, men det føltes ikke problematisk. Det virket ikke som om hun hadde særlig til nøling, og hun gikk der jeg mente selv å ha gått. Hun måtte vel ut og sjekke et par ganger, men fant sporet igjen. Et sted gikk hun feil, men jeg trodde jeg hadde gått der hun gikk, og hun fant igjen sporet, så det var jo greit.
Hun ga ingen tegn til å ha oppdaget spormerkingen min - hurra! Vinkelen fant hun, og gikk riktig vei, uten å sjekke andre utveier - men så hadde jeg pepret med frolic der for å vise retningen og overtydeliggjøre at det var en vinkel. Det kunne jo være at hun ikke husket en dritt fra i fjor...
Siri hadde foreslått at jeg skulle legge en pinne i sporet, så det hadde jeg gjort - med et lite depot under for å pirre interessen. Og jaggu slo hun på pinnen! Plukket den opp, spyttet ut for å ta godbitene - men det er en god start! Jeg roste masse, plukket opp pinnen, og vi lekte litt med den - hun fikk godbit fra lomma mi for å ta pinnen i munnen og vi fjaset litt med den, før hun fikk fortsette på sporet.
Resten av sporet synes jeg også gikk bra - det var ikke altfor langt fra pinnen til slutten, så hun fikk stor grad av suksess på slutten med både pinnemoro og namnamslutt.
Og jeg var jo så fornøyd med henne, så mye hun klarte som jeg ikke hadde trodd hun var klar for enda - det er nok jeg som trenger mest repetisjon og påminnelse om rutinene våre...

Jeg fikk være med og se Nora gå sitt spor, og jeg fikk se hvordan Siri trener sporoppsøk med Willy - god lærdom for meg, begge deler!
Willy og Nora fikk også trene feltsøk. Det er ikke vits i at X'en trener på det før vi har fått inn en viss forståelse av avlevering hos henne - hun finner gjenstander i feltet, plukker opp, legger det et annet sted og leter videre - så vi får pønske på den avleveringsbiten på utsiden av feltet.

Siri foreslo at hun skulle gå ut et spor til X'en. Jeg var vel ikke helt sikker på om X'en var klar for den utfordringen, og visste at Siri kunne komme til å finne på ting i sporet. Men vi ble enig om at X'en neppe lærte mye galt om ting gikk dritt, så vi hev oss ut i det.
Også det sporet fik ligge en stund, vi rakk i hvert fall å grille og skravle i mellomtiden :D

På med sele og slikt for X'en, og hun var jammen klar for mer, dette var jo moro! Siri viste meg hvor sporet gikk og cirka retning, slik at jeg kunne dekke X'en ved sporstart. Det er jo alltid litt ekstra nervepirrende å gå fremmedspor, da må en gjøre det ubehagelige å STOLE på hunden sin... Fnis, og jeg trengte jaggu mye støtte fra Siri - X'en gikk på, og jeg spurte hele tiden "er dette riktig, er det her det går?" Heldigvis kom det mange bekreftelser fra Siri - X'en visste hvor hun skulle.
Siri hadde ikke lagt godbiter hele veien slik jeg gjorde, men lagt ut et par depoter underveis for å belønne og motivere.
På et tidspunkt fikk jeg beskjed om å holde henne litt igjen, jeg tenkte vinkel, men jaggu fant ikke dyret pinne! Flinkeste, så vi lekte og belønnet litt ekstra der, pinnene bør få en verdi for henne så det blir stas å finne de, så får vi fokusere på avleveringen senere - der også. Ikke alle har avlevering heller, noen har dekkmarkering eller tilsvarende.
Vi gikk videre, på et område undersøkte hun litt, før hun gikk til venstre, klarsignal fra Siri, og jeg fulgte på. Vi forsøkte å gi henne litt mer line der hun virket sikker, men hun blir litt mer vinglete da, så vi får ta det mer gradvis, finne balansegangen der.
Hun fant fram til sporslutten sin, der lå det visst også en pinne, jeg så ikke at hun oppdaget den, men plastboksen med kattemat var vel mer spennende ;) Vi lekte likevel litt med pinnen når hun hadde fått i seg slutten, belønnet henne for å gripe den, også videre.
Jeg var veldig fornøyd med X'en etter dette sporet også - Siri sa hun hadde gått nøyaktig der hun hadde gått, så utfordrignen er jo at jeg kan stole på henne. Men med mengdetrening hos oss begge skal vel det bli bedre. Nå har hun fått venstrevinkel tre ganger på rad, så jeg må huske å få inn en høyrevinkel snart.

Det siste X'en fikk være med på, var budføring med Siri. For første gang begynte vi med innmarsj mot figurant/Siri, og jeg var veldig spent på det - hun har ALDRI skullet gå lineføring rett mot en person på den måten, og hun er jo någet glad i mennesker... Men hun holdt seg ved foten, støttet av et par "flink jente!" fra meg. Hos Siri ble det litt kos, ros og fôring, før vi snudde og gikk et stykke unna. X'en får kommando, og beiner ut til Siri. Ingen nøling hos X'en, rett inn i utgangsstilling - med litt hjelp fra Siri for å få det någet rettere. Ny kommando, og hun beiner rett til meg - og det har jo vært den største utfordringen, at det er mer stas å være hos figurant enn å løpe til meg. Vi repeterte vel en fire-fem ganger, hvor Siri gikk lenger unna for hver gang. Og X'en løp, herlig å se iveren og kondisjonen hennes enda det var varmt. Vi ga oss før hun ble for sliten eller det skulle bli kjedelig, flinkeste dyret mitt.

X'en var altså så morsom og arbeidsvillig i går - hun oste glede og iver, før og etter budføringen tilbød hun fin fri ved foten, hun var så lydhør og jeg er bare så begeistret for den hunden... Det er morsomt å ha henne, jeg føler meg priviligert som har en hund som blir med på alt det jeg finner på - hun skulle bare visst hva slags nye planer jeg har for henne... ;)