Om jeg ikke husker helt feil, var det et skikkelig uvær på natta, og det fortsatte å regne utover tirsdagen. Vi var så heldig å ha en gapahuk på vårt treningsfelt, og vi fikk utvidet det ved hjelp av en presenning og bakluka på bilen min. Slik kunne da også Tibrá og X’en – titulerte utstillingshunder – komme seg ut av bilen uten å bli altfor våte :D
Regnet ga seg heldigvis, selv om vi fikk noen skurer nå og da. Det største problemet i mine øyne var at underlaget var blitt veldig vått, og jeg sklei dermed mye i hvit lav som svuppa vekk under føttene mine. Jeg har litt ustabile ankler fra før av og feilstilling i føttene, og i dag fikk jeg virkelig kjenne smertene. For å spare foten og kunne holde ut hele uka tok jeg det derfor roligere i dag, og ble ikke med på alle sporene. Noen av sporene gikk også slik at en kunne se de langs veien uten å bli med etter hunden i terrenget, så da benyttet jeg den anledningen.
Jeg var spent på hvordan Lisa skulle motivere X’en med slepespor. Jeg har jo sett det brukt på andre hunder, hvor en favorittleke snappes bort rett foran hunden for å trigge den. Hos X’en festet vi lokket som har skjult maten i sporslutten, det har hun et visst forhold til. Men i X’en er det ikke all verdens jakt, som trigges i slepesporet. Hun viste en viss interesse for matskåla som forsvant over en haug, men det var ingen stor fortvilelse over at hun ikke fikk løpe etter og sjekke, det var i grunnen ikke store forsøkene på å følge etter, og det er neppe fordi hun er godt dressert – hadde hun villet, hadde hun rykket framover! Mens Liv la ut sporet for oss, satt X’en og jeg på en stubbe et stykke unna og ventet uten at hun fikk se Liv – for er det noe X’en skjønner, er det når en person legger ut et spor. Og i etterpåklokskapens lys er jo det noe en kan bruke på X’en av og til – enten et spor hvor hun får se at noen legger det ut, eller et forfølgelsesspor, hvor hun finner sporutleggeren i enden. Det tror jeg nok vil trigge motivasjonen hennes en del – finne sporet OG finne person å kline med i enden. Må helt klart testes!
Men nå var det slepespor vi skulle gå, og det var en helt annen hund i lina i dag. Lisa kom med gode råd og veiledninger underveis, og bare på det ene sporet lærte jeg mye om å lese X’en og bruke sporlina bedre. Det er jo ting en lett roter til om en går mye alene. Lisa fikk meg til å ha is i magen, for min store akilleshæl er ifølge Lisa at jeg snakker altfor mye med X’en, så hun har gjort seg avhengig av min hjelp. Framfor å prøve når det blir vanskelig, henvender hun seg til meg og får en eller annen hjelp – som jeg ikke har tenkt på at jeg gir en gang. En ny ”søk spor”-kommando, feil bruk av lina, vise henne sporet, også videre. Jeg må stole mye mer på at hun kan klare jobben, det er jo hun som har nesa. Vi fant også ut at X’en jobber mer selvstendig – og bedre – om jeg er lengre bak i lina. Så en utfordring ved hvert sporoppsøk var at jeg skulle bli stående og gi X’en line til hun er på sporet, og ikke gå videre før hun faktisk er i gang. Hun kan godt få en syv-åtte-ni meter på sporlina før jeg følger på.
Det var et par godbitdepot underveis, som hun fant, og i vinkelen. Vinkelen var merket slik at jeg kunne stoppe litt opp og la henne utrede selv. Hun gikk nok nesten en ti meter forbi vinkelen før hun oppdaget at sporet var borte, men bare jeg holdt meg i ro fikk hun utredet og fant ut hvor hun skulle – på egenhånd. Jeg lærte mye av det sporet, og det var gøy å se at hun gikk så bra. Hvor mye slepet på forhånd trigget henne vet jeg ikke – mulig det hjalp at jeg også var roligere, og ikke hadde like mye ”prestasjonsangst” som på det første sporet, da ønsket jeg jo å vise både instruktør og resten av laget at vi kan noe.
Lisa introduserte også to sporslutter for oss – det hadde ikke jeg tenkt på før. Hvis hunden går over den første slutten, ligger det en ny fem-ti meter lenger bort, så får hunden belønning for å ha gått et bra spor selv om den fyker over slutten. Et godt tips når en er i tidlig fase og har en hund som ikke er vant til å slå på gjenstander enda. Så for X’ens del ble det en halv kattemat ved hver slutt, begge gjemt under hvert sitt lokk for å forhindre overvær.
Sporterrenget vårt
Lisa foreslo et nytt slepespor til X’en, og Liv (som la mange av sporene for X’en denne uka, tusen takk for all hjelpen! Verdifullt å få gått fremmedspor når en har tilgang til hjelpere, og slepespor kan en jo heller ikke gå ut alene) fikk med flere godbiter og kattemat. X’en fikk se lokket forsvinne bak en stein, før hun ble lagt i bilen for en times tid så sporet kunne få liggetid. I mellomtiden så jeg andre gå spor, og vi diskuterte og pratet mye hund innimellom slagene.
Så var det tid for X’ens andre slepespor. Dette gikk enda bedre, hun var mer sentrert i sporet og fokusert på jobben. Noe pendlinger for å sjekke av og til, men hun virket mer sikker på hvor sporet gikk. Det var rett og slett en fryd å gå bak henne! Og da sporet var overstått innså jeg at hun hadde gått hele sporet uten å spise godbiter underveis. Det stemte, Liv hadde ikke lagt ut noen godbiter før kattematen kom i sporslutten. Lisa hadde en teori om at de forstyrret X’en i sporet, særlig siden hun tidvis går tilbake for å spise godbitene og må stoppe opp for å få i seg depotet. Så nå klarte hun jaggu å gå et spor på borti 200 meter uten godbiter – fy fader så rått! Det er helt klart at jeg har undervurdert den hunden, hun kan mer enn jeg tror, og har masse motivasjon for å gå spor fra selve sporet. Vi må selvfølgelig fortsatt jobbe motivasjon, for utfordringene kommer når sporene blir lengre. Men enn så lenge klarer hun seg bra, flinkeste snuppa!
Vi endte dagen litt tidligere i dag, slik at vi skulle rekke til butikken på Drevsjø knappe tre mil unna for å hamstre øl, røyk, cola og snop.
Etter middag var det lydighetsdemonstrasjon – øvelsene i klasse D og A. Jeanette med Blaze og Hilde med Ayzo viste hvordan øvelsene ser ut. Ikke at jeg fikk det med meg selv, men under demonstrasjonene gresset et reinsdyr på andre siden av appellbanen! Vel visste jeg at de er rimelig uredde, og trasker der de vil midt i veien – men at de kommer så nærme mennesker hadde jeg ikke sett for meg.
Jeanette og Blaze demonstrerer forangående i line.
Flere bilder finner du her. Blogg for de andre dagene kommer utover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar