Først jobbet vi med apporten, og fortsatte i grunnen på samme måte som vi har gjort hjemme. Belønner for at hun plukker, holder den sittende i utgangsstilling, og holder den under bevegelse – hvor målet er å få henne inn i utgangsstilling uten å slippe. Om hun hjernevaskes på at det lønner seg å holde apportbukken rundt meg, bør forhåpentligvis det å hente den komme automatisk etter hvert. Vi gjorde ett forsøk på å kaste bukken, bare for å se hva som skjedde, og hun jogget ut, plukket i endestykket og jogget tilbake til meg med den, og om jeg husker riktig slapp hun den bak meg mens jeg jobbet henne inn i utgangsstilling. Jeg tolker det som at hun har en viss forståelse av hvordan øvelsen skal være, og at vi bare kan fortsette på den måten. Når vi har full trygghet i øvelsen kan vi jobbe med tempoet. Men om jeg girer opp tempoet nå, er jeg redd for at det skal bli litt ”my precious”-holdning til apportbukken, noe hun helst vil ha for seg selv. Hun skal hjernevaskes på at moroa ligger i å komme til MEG før vi gjør apportbukken mer verdifull å jobbe for. Trur eg, og Lisa virket enig i mine tanker.
Etterpå jobbet X’en med budføring, hvor Caroline var figurant. Vi hadde noe tilbakesteg der, hvor hun trengte hjelpekommando fra meg når hun skulle løpe til meg for å komme i gang, så det ble mange repetisjoner for å hjernevaske henne – men det er jo en øvelse med lite teknikk, det handler om å beine til den andre personen og gå i utgangsstilling, liksom, og tilgjengeligheten er slettes ikke noe problem for henne, så hun må bare lære hva kommandoen betyr. Vi hadde vel rundt 30 meters avstand i dag, og jeg tar høyde for at motivasjonen for å løpe helt fram minker når avstanden øker, men foreløpig er det full fart helt inn. Hun prøvde til og med på et par tjuvstarter, så hun vet hva hun skal – men de avbrøt vi, for hun skal jobbe på kommandoen, ikke på lystene sine ;)
Demonstrasjonen av rundering og felt var i år som i fjor interessante å se på – rundering er noe jeg kan veldig lite om, så alltid gøy å se hvordan det skal gjøres og få ting forklart underveis.
Etter middag høljet regnet ned, og det skulle være skuddtrening. Et fint tiltak, siden skudd er et element i flere lydighetsøvelser i bruks, men det ikke alltid er så lett å få trent på. Jeg hadde sett fram til å teste X’ens lydighet under skudd. Vel fikk hun 1 på skudd under MH’en, men det er likevel en annerledes setting å skulle bli liggende i fellesdekk eller gå FVF med fortsatt kontakt.
Men X’ens potekutt hadde enda ikke tørket inn så godt som det burde, trolig var potesokkene litt for tette og ga ikke nok luft til såret. Siden det regnet både oppover og nedover valgte vi derfor å stå over skuddtreningen. Vannet fløt på bakken, og selv med potesokk ville hun blitt klissvåt.
Jeg spurte nå pent mine hyttesamboere om hun kunne sove inne på natta, selv om alle hadde hundene sine i bilen. På den måten kunne hun være uten potesokken gjennom natta, og jeg kunne våkne – og korrigere – om hun slikket på poten. Det var ikke noe problem, og det virket som om X’en likte godt å få komme inn. Hun sovnet med en gang og snorket høyt, så det er mye mulig hun ikke sover like dypt eller slapper like mye av i bilen – som hun synes hun skal passe litt på – som i hytta hvor jeg er. Jeg var i grunnen rimelig sliten selv, så etter litt sosialisering og treningsdiskusjoner utendørs, trakk jeg meg relativt tidlig tilbake for å sove i den harde, korte, smale senga. Ikke tok det lang tid før jeg snorket som X’en heller!
Flere bilder finner du her. Blogg for de andre dagene kommer utover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar