Så også i år ble bilen fullpakket av klær for all verdens vær når en skal tilbringe det meste av ei uke utendørs, masse forskjellig hundeutstyr, treningsutstyr, mat og snop, fulladet kamera og andre nødvendigheter. Det er bra jeg har stor bil :D
Onsdag kveld oppdaget jeg at X’en haltet, og fant en ødelagt tredepute. Det så ut som om det var brukt ostehøvel på henne, en stor bit av tredeputa manglet. Jeg trodde at Sølenkurset røk for vår del, men med litt førstehjelpsutstyr og potesokk forsvant haltingen. Jeg holdt et øye med poten og studerte bevegelsesmønsteret hennes nøye, og siden hun var haltfri hele fredag og lørdag valgte jeg å dra til Sølen på søndag. Hun fikk heller ta det med ro, også kunne alltids jeg lære mye av å se på de andre.
Den fire timer lange ferden til Sølen gikk rimelig problemfritt, og jeg var framme i god tid for å sjekke inn på hytta og komme i stand før programmet startet. Jeg liker å ha god tid, og siden dette må regnes som årets ferie skulle det jo være litt ro og kos også!
Jeg vet ikke om X’en kjente seg igjen, men hun ble i hvert fall meget ivrig da jeg svingte inn på Sølen, bjeffet og var veldig klar for å finne moro og action i området.
Vi skulle bo fire mennesker i en ganske liten hytte, så her var det bare å belage seg på ei litt trang uke og forsøksvis orden i kofferten… En kan si mye positivt om Sølenkurset, men innlosjeringen er ikke av det beste. Hytta har to køyesenger, og den nederste senga er så lav at det er umulig å sitte oppreist. Den øverste senga, hvor det er plass til å sitte oppreist, hadde ikke leselampe. Fire mennesker som har vært ute en hel dag i regnet måtte dele på to knagger for å henge klær til tørk, eller bruke de stolene som er der – så da ender en jo med å sitte utendørs på kveldene for å være sosial og ha plass til å slenge rumpa nedpå, akkompagnert av all verdens antimyggeffekter i håp om å ikke bli spist opp. Sengene er litt korte, litt smale og veldig harde. Det er trangt og en har fort kaos av bagasje og klær. Men, en er så fryktelig sliten etter en dag i skogen at en sovner lell, og det er ikke spa-ferie en har dratt på… :D
De fire som delte hytte var meg med X’en, Caroline med fire sheltier og en aussie, Therese med en tervgutt og Siw med ei bernertispe – moro å se flere bernere der!
På ettermiddagen var det informasjonsmøte og laginndeling. X’en og jeg havnet på ei gruppe med fem ekvipasjer – Irene med den åtte måneder gamle schäferen Warja, Liv med den 11 år gamle hollandske gjeterhunden Kasus, Kathrine med den to år gamle flat coated retrieveren Sari og Caroline med halvannet år gamle australian shepherd Tibrá. Instruktør for uka var Lisa Nordmo – som hadde kjørt fra Bardu! Hun hadde den syv år gamle schäferen Floyd.
Mandag startet med halvannen times inspirerende og underholdende leksjon om lek med og motivering av hund, ved Oddmund Næss. En hund vil selvfølgelig jobbe bedre om den får belønning som monner. Så vi må lære oss å leke, motivere og belønne riktig, og finne ut hva som fungerer for hunden vår.
Deretter bar det til skogs med respektive lag. Det vil si, vi fikk en ufrivillig stopp da Carolines bil ikke ønsket å kjøre lenger. Enden på visa ble at hun stappet sine fem hunder inn i det ene bilburet mitt (og de hadde faktisk greit med plass, så da vet vi det – bilen min rommer seks hunder, minst!), tok med det hun trengte av utstyr, og forlot bilen på parkeringsplassen.
Oddmund Næss
Vel på plass i skogen hadde vi en lekeøkt med hundene for å få mer hands on-erfaring og teste ut noe av det Næss snakket om. X’en og jeg har aldri vært flinke til å leke sammen, og jeg har fokusert mest på godbiter og mat som belønning – siden X’en faktisk er veldig, veldig glad i alt som kan spises. Men vi fikk noen tips og vist at vi kan få en fin lek etter hvert, om jeg fortsetter å jobbe med det hjemme. X’en likte godt å leke med kong i snor, noe jeg ikke har, så det får vi skaffe når vi kommer hjem igjen.
Nå husker ikke jeg alle detaljene for hver dag, men alle la i hvert fall ut et spor hver som skulle være et spor tilsvarende det vi pleide å gå hjemme. X’en fikk et spor på cirka 150 meter, med venstrevinkel etter cirka 80 meter. Jeg hadde godbiter i startgropa, samt litt godbiter her og der i sporet, særlig tett ved vinkelen. Fordi sporet begynte å komme litt for tett på et annet spor som var lagt ut, lagde jeg ny vinkel til høyre etter kanskje 50 meter, og la ned sporslutten etter 20 meter. Det var som vanlig en boks med kattemat, men denne gangen lagt under ei lita skål for ikke å trigge X’en på overværet.
Sporene fikk ligge en times tid. Lisa ble med på alle sporene, og de fleste ble med på de fleste sporene – det er veldig lærerikt å se andre gå og høre instruktørens kommentarer.
X’en var veldig klar over at vi skulle gå spor. Vi gjorde rutinene våre, og hun ble satt på sporet. Jeg synes ikke at hun gikk noe særlig bra, det var litt rot og nøling og kluss, gikk tilbake for å spise godbiter hun hadde gått over, slet med vinklene, og gjorde meg ikke akkurat stolt av arbeidet vårt…
Lisa konkluderte for X’ens del at hun ville gjerne forsøke å få bort maten – mat demper, få inn mer lek og moro i sporet og få opp motivasjonen. Neste oppgave – for alle – ble dermed å legge ut tre spor som fulgte etter hverandre, 20 meter hver og med leke i slutten. Målet var kjappe og mange belønninger til hunden, samt få trent på å ta opp sporet igjen. X’en fikk tre pipeballer som sine slutter, siden det er de vi har lekt mest med hjemme og hun har vist en viss begeistring for.
Heller ikke dette sporet gikk så fantastisk bra – ikke at hun rakk å rote så mye på 3 x 20 meter, men pipeballene fungerte ikke for henne. Jeg forsøkte å få henne i lek når hun slo på ballene, men hun var ikke interessert, ville heller fortsette på sporet. Etter hvert virket hun faktisk litt irritert over at jeg insisterte på at vi skulle leke med ball, og når sporet var ferdig følte jeg at hun hadde jobbet uten å få belønning siden hun for det meste ignorerte mine lekeforsøk og søkte videre. Lisa så også at ball ikke fungerte for henne, så planen ble å finne på noe annet for X’ens motivasjon. Lisa tenkte slepespor, men hvordan kunne slepespor fungere for en hund som ikke har noen iver etter leke eller ikke har jakt i seg? Kan en slepe mat i slepespor?
De første sporforsøkene
Innen alle hadde fått gått sine to spor var klokka allerede mange, så det var bare å hive seg i bilene og kjøre tilbake til Sølenstua for å spise middag. Den ble servert mellom seks og syv, og fem på syv satt vi ved bordet… :D En lang dag, med andre ord, men selv om det bare ble to spor på hver hund hadde det vært en utbytterik dag for oss tobeinte – vi hadde mye å lære... Spor tar tid når det skal ha liggetid, alle skal se hvert spor, og en prater og evaluerer mellom hvert spor.
Det hadde vært en lang og varm dag, så Caroline og jeg hev i oss middagsmaten før vi snudde bilen mot Høltjønna for å la hundene bade og kjøle seg ned. Det satte de stor pris på!
Flere bilder finner du her. Blogg for de andre dagene kommer utover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar