Ødelagt ankel og LP-pirking

Etter en blogg med en kjapp og overfladisk sommeroppsummering er det kanskje litt kjedelig at det blir det samme for de siste dagene også - men det er min blogg og min tidsklemme, så da så :D

Mandag i forrige uke ble vakre, vakre, snille, søte, gode, herlige, fantastiske og vår helt egne spesielle X'en tre år! Jeg er litt begeistret for den hunden... Men hun fikk ikke strie feiringen, for jeg våknet någet handicappet den morgenen.
Etter en Bjerkehelg med for mye ståing og gåing sa høyreankelen takk for seg, og hadde hovnet kraftig opp. Det prikket og ilet i foten, og jeg hadde ikke sjanse å stå på foten. Vondt :( Så det ble hjemmekontor med beinet hevet høyt, ispose, og en særdeles passiv tilværelse. Hans hadde lang dag på jobben og møter etterpå, så X'en var ren innendørs kosehund den dagen.
Dog med et lite unntak, for jeg tok fram en tunnel jeg overtok fra tante Birgit sist vi møttes, hennes hunder hadde allerede en slik å leke med. X'en syntes den var pittelitt skummel, når den rullet under henne (det er ikke mulig å forankre den på noe vis, så den er helt rund og triller), men hun kom seg da gjennom noen ganger, og jobbet gjerne for å få tak i frolic'en som jeg la inni. Det ble i hvert fall noen morsomme bilder, der jeg lå på magen og knipset!


X'en lurer litt på hva jeg sitter ved andre enden for...


Forsøk på å hypnotisere frolic'en ut av tunnelen.


Titte.


Nysgjerrigheten tar overhånd!




På vei gjennom. Lykta for å forhindre den verste rullingen.


Peneste bursdagsberneren!

Søndag fikk X'en bursdagsgaven fra oss - kløv! Det har jeg ønsket meg lenge, men det er jo rimelig dyrt, og har ikke vært en prioritert investering. Men så kom jeg over en som skulle selges brukt til en billig penge, jeg fikk avtalt et møte med eier for å prøve at den passet, og vips hadde X'en fått seg kløv! Hun strutter av stolthet når hun bærer den, helt klart en hund som liker å jobbe. Den er også veldig enkel å feste på, så jeg gleder meg til å ta den i bruk, for eksempel for å handle mat. Jeg kunne også tenke meg en dagstur på fjellet nå i september, har et par ledige søndager da. Så om noen har forslag til fine steder å gå tur, tas det imot med takk. Jeg ser for meg maks kjøring et par timer hver vei, og en tur som kan ta tre-fire-fem timer, pluss pauser.

Ankelen ja, den ble mindre og mindre utover uka, og jeg kunne belaste den mer og mer.
Tirsdag var det oppstart i Osloavdelingen i bernerklubben, med styremøte og dugnad. Vi har det vi synes er et variert og bra program for høsten, så håper vi medlemmene synes det samme.

Jeg har meldt på nytt LP-stevne, så får vi se om X'en har tenkt til å få løpetid da. Mellom første og andre løpetid gikk hun syv og en halv måned, mellom andre og tredje løpetid var det så å si på dagen syv måneder. Om hun går på dagen syv måneder nå også, rekker vi stevnet akkurat :D Men jeg er forberedt på at vi må stå over - vanskelig å planlegge løpetider, så får vi heller bare fortsette å trene som om det er et stevne foran oss. Jeg har plottet et stevne til utover høsten, så vi skal få konkurrert i år, løpetiden kan ikke kræsje med begge de to stevnene. Jeg hadde håpet å få konkurrert mer i LP i år, men jeg har valgt å prioritere andre ting, og dermed brukt opp helgene mine. Jeg gleder meg til månedene vi har foran oss, i hvert fall hvis ting blir som planlagt og ønsket. Jeg gleder meg, men vil ikke jinxe noe ved å avsløre det her - det får heller bli berettet om i ettertid...

Men det er jo klart, i det en påmelding er sendt inn kommer alvoret, og en gjør noe med treningen. Det er viktig for meg å konkurrere, da får jeg betydelig bedre og jevnere treninger... På lørdag hadde jeg hyret privatinstruktør, som har konkurrert i elite. Margrete fikk pirke på vår fri ved foten, samt at vi var innom noen andre øvelser også. Innkalling, dekk under marsj og budføring sto på programmet. Det ble mange innkallinger, da X'en var høy som et raveparty og tjuvstartet på to innkallinger på rad. Deretter la hun seg hver gang jeg gikk fra henne. Men det hjelper jo å huske hvilken kommando en pleier å bruke, så da ble hun sittende til slutt, og tok et par korrekte, fine innkallinger. Dekk under marsj gikk overraskende bra, med tanke på at den bare er trent hjemme. Men hun skjønte den andre steder også, hun. Den er akseptabel pluss, men kan bli bedre ved at jeg ikke gir så mye hjelpetegn. Vi forsøkte på stå under marsj også, men det hadde hun i hvert fall aldri sett, og sikkert ikke siden sist stevne i juni, så den droppet vi med en gang, og tar en dag vi ikke har prentet på dekk under marsj først. Budføringen gikk også bra, det er bare kult å løpe fram og tilbake for å få frolic! Hun skjønte mye mer nå, trenger betydelig mindre hjelp - flinkisen!

Det er alltid nyttig å få andre til å se på det en gjør. Og jeg fikk med meg noen nyttige tips, hvor JEG skal gå bedre - og da går dyret bedre også. At det å gå skal være slik en stor kunst... :D Å bli instruert av Margrete var en skikkelig selvtillitsboost, for hun skrøt sånn av X'ens kontakt, iver, reaksjon og fart, og jobben jeg har lagt i henne. Det varmer, og jeg håper så veldig at jeg skal føkke til minst mulig på neste stevne. Men framover skal vi trene i ulike settinger som kan få fram nervene mine, nettopp for å få erfart mer det å skulle prestere og gjøre som normalt, selv om nervene klør og svirrer på huden og i blodårene. For vi er gull på trening, og skrapmetall i konkurranse...


X'en og Asti fant tonen fort, etter å ha fått avklart kjapt og greit at bakenden hennes faktisk er personal matters.











Jo mer søle, jo mer moro, og jo mer vellykket har turen vært!


Asti var ikke like stor fan av spa i skogen som det X'en er, men han så helt klart verdiene i slikt!


Søte Asti

Etter treningen gikk vi en fin runde i skogen som Margrete viste meg, hvor X'en fikk løpe og leke med syv måneder gamle schäfergutten Asti. Også kalt Arti, og det syntes X'en virkelig at han var!
Tusen takk for hjelpen, Margrete!
Bildene har hun stått for.

Det er greit for X'en å få gå tur med andre hunder av og til, at ikke vi bare suller rundt med våre samtaler og faste runder.

I går var sesongen virkelig i gang, med første treff i avdelingen - om jeg telte riktig var det 15 hunder som møtte! X'en hadde stor moro med å få børne løs med de andre, hun simpelthen elsker at båndtvangen er over!
Vi har også funnet en ny flekk med våteksem - men den er bare på størrelse med en mynt, så jeg håper at vi har funnet det så tidlig at vi skal få kvelt det med en gang. Vi er i hvert fall i gang med samme prosedyre som sist, og har klippet godt. Pelsen på det forrige stedet har begynt å gro, men hun vil nok se snål ut i god tid framover...
Jeg gjør så godt jeg kan for å holde området tørt, frotterer og blåser henne etter tur (det er i grunnen nødvendig uavhengig av våteksemen, det har vært en fuktig uke. Til tross for grundig blåsing, finner vi på morgenen slike crime scene-omriss der hun har sovet i løpet av natta. Gleden ved å ha pelshund! :D), har bare på halsbånd når jeg må, også videre. Jeg har vært i fire-fem forskjellige apotek for å få tak i bacimycin pudder, men alle svarer det samme - det leveres ikke fra produsenten lenger. Jeg fant en nettbutikk som hadde det i utvalget, sendte inn bestilling og ble trukket penger fra kontoen. Så kom en mail om at ordren var kansellert fordi varen ikke fantes lenger. Da bør de kanskje fjerne den fra nettbutikken sin? Sånt irriterer meg mer enn gjennomsnittlig... I dag fant jeg en annen nettbutikk som skal føre bacimycin, har både bestilt og betalt igjen, og krysser fingrene for at de faktisk har. Jeg liker så godt å bruke det pudderet, mye mindre klin enn salvene jeg bruker nå.
Jaja, bare hun blir kvitt dritten, er det det viktigste.