Verdens beste lydighetsberner

I kveld er det jaggu deilig å komme hjem, legge seg under ullpleddet for å få litt varme i kroppen etter en kald kveld, høre på en sliten hund snorke, og smile fornøyd over at en har verdens beste hund!

Etter jobb dro vi opp til Brekke, til OODKs treningsområde. Planen var å få gått en times tur før vi ble med på lydighetstreningen. Ved parkeringen snublet jeg over Siv med lagottogutta Durc og Jeppe, og fikk dratt henne med på tur også. Det ble i bånd, jeg orket ikke tanken på å skulle trene, leke, belønne og kose med en skikkelig møkkete hund som hadde kost seg i dammer og gjørme.

Det var et godt oppmøte hos OODK i dag, med mange forskjellige raser. Sesongen er ikke helt i gang, så det var ingen som hadde ansvar for dagens trening og hadde instruktørrollen. Men Hanne var snill og hjalp meg med kommandering og pirking. Vi gikk lineføring med vendinger, temposkifter og holdter, og gikk ganske mye - og X'en holdt kontakten hele tiden. Det føltes så godt å gå i dag, hun var helt med, fulgte alle bevegelsene mine og reagerte så raskt. Og Hanne skrøt av X'en, jeg liker selvfølgelig skryt, vokser på det, får åpenbart selvtillit av det. Men jeg må jobbe med holdtene, hun setter seg jo skjevt. Så jeg fikk noen gode tips til å trene på det framover.

Deretter jobbet jeg med stå under marsj, og den tror jeg faktisk hun har helt glemt. Så da var det tilbake til scratsj, og minne henne på hvordan øvelsen er. Først gå bakover og få henne til å stoppe, gå sidelengs og få henne til å stoppe, og deretter gå rett fram og få henne til å stoppe. Det gikk nå bedre forsøk for forsøk, og jeg klarte å avslutte etter en god repetisjon.

Apportbukken fikk komme fram en tur i dag, hvor jeg ved hjelp av lenka jobber med å få henne på plass. Da har jeg henne i slakk lenke, gir henne bukken, løper fra henne, hun kommer etter og jeg hjelper henne inn på plass - vi har ikke kommet helt til at hun sitter i utgangsstilling, men hun står i hvert fall på min side og slipper ikke bukken før jeg belønner henne. Ber jeg henne sette seg, slipper hun, så vi tar det i eget steg.
Og i det steget har jeg henne i utgangsstilling, tilbyr henne bukken, og lar henne holde den litt - før jeg belønner. Jeg håper altså at hun skal skjønne at det lønner seg å sitte hos meg med bukken.
Litt ivrig og dumdristig måtte jeg selvfølgelig forsøke å sette ting sammen. Satte henne i utgangsstilling, gikk halvannen meter fra henne, la ned bukken, gikk tilbake, sa "apport", hun hoppet fram og grep, og jeg fikk henne til meg og på rett side med litt lokking og lek. Og DA ga jeg meg, en pusher ikke lykken noe mer da! :D

Dermed fikk X'en hvile i bilen og drikke vann, mens jeg skravlet litt med folk.

I neste økt fikk jeg Anna til å være figurant i budføring - det er viktig å trene det med flest mulig forskjellige mennesker, for å få generalisert øvelsen. Jeg må snart finne en mann som figurant, tror hun bare har løpt med damer med unntak av Hans.
X'en virket litt ukonsentrert, hun satt en stund etter hver "gi bud"-kommando, før hun plutselig kom på hva hun skulle og løp avgårde. Rare dyret... En gang skjenet hun ut på vei til meg, løp til andre enden av banen, tok en runde i høyt gress, tverrsnudde og kom rett bort til meg - alt i samme tempo og "bevegelse". Det var vel noe spring i beina som måtte ut, da... Hun har ikke gjort noe sånt før, så vi tar det på shit happens-kvoten :) Ellers løp hun jo jevnt fram og tilbake, og rett inn på plass. Kanskje ikke det mest ivrige tempo jeg har sett på henne, men hun var sikkert litt sliten. Vi får bygge opp motivasjonen der, rett og slett. Anna ga meg også noen tips for å gjøre X'en mer fokusert, så det skal jeg også prøve neste gang. Figurantene må gjøres litt mer spennende, la det bli litt mer lek og erting ut av det.

Til slutt pirket vi på utgangsstilling med Hannes tips og belønnet på utsiden av X'ens hode for å rette henne opp, tøyset litt med rygging og slikt, trente litt på utstillingsstå, og avsluttet med en kjapp og fin innkalling. Da så jeg meg meget fornøyd med treningsøkta, vært gjennom masse og hatt stor grad av vellykkethet på det meste. Jeg liker berneren min!