Jeg bor bare et kvarters kjøretur fra Bjerkebanen, men siden utstillingen var en dobbelt så stor som vanlig var det forventet trafikkaos. Så jeg dro faktisk hjemmefra klokka 0620, og 0645 hadde jeg parkert. Ikke verst! Schempevåken da, ja... Men det skulle vise seg å lønne seg, for det korket seg kjapt til i parkeringen, det var kø til Sinsenkrysset, folk sto en time i kø, der en kunne forlot eier og hund bilen for å løpe til utstillingen mens andre parkerte bilen. Og bedømmelsen ble utsatt minst en halvtime, for å få med seg flest mulig.
Mens jeg, jeg hadde god tid til å lufte hunden, vi gikk en lang tur på området, jeg fikk tittet litt i stands, jeg fikk spist frokost, jeg fikk skravlet med kjentfolk, og hadde all verdens tid på morgenen :D For jeg sto jo ikke opp før seks, hev på meg klær og pusset tenner, og dro.
Dessverre hadde det høljet ned store deler av fredagen, og ringen vår var plassert på et utsatt område - så vi fikk vel områdets mest sølete, klinete, gjørmete ring. Når den i tillegg var ganske liten og smal kjente jeg at jeg var litt oppgitt - hvordan skal en få vist bevegelser på så store hunder i en slik ring? Og hva gjør en med store klasser? Ti i championklasse hannhund, femten i åpen klasse tispe. Men, det er jo likt for alle...
Dagens dommer var portugisiske Maria Amélia Taborda, som etter litt googling viste seg å være berneroppdretter. Altså en dame som sikkert visste hva hun ville ha og hadde en sterk formening om rasen - alltid interessant å stille for slike dommere. Det var ikke påmeldt flere enn 55 bernere - på en slik utstillingshelg hadde jeg forventet 70-80-90 bernere. Berner pleier jo alltid å måtte ha to dommere på norsk vinner, så det var overraskende få påmeldt.
Klassene gikk sin gang, og så var det vår tur. På det tidspunktet var den ene langsiden i ringen blitt som et oppløyd jorde, helt grusom! Flere hadde løpt barbeint, og alle hadde samme brunnyanse oppover beina :D
Åpen klasse tispe ble delt i to, for å få vist bevegelsene littegrann, men det ble mest tråkking og gåing - to korte kortsider gir bare svinging der, og de nye dommerteltene tok uforholdsmessig mye plass av ringen, etter min mening. Og når ikke alle hundene helt hadde lyst til å løpe i gjørma, ble det en stakkato runde. Jeg fikk i hvert fall aldri vist bevegelsene til X'en, selv om jeg gjorde det jeg kunne for å gi de foran et forsprang så jeg ikke skulle løpe de ned. For HUN, hun løper gjerne i gjørma!
Men i den individuelle runden forsøkte jeg å ta igjen for det, ved å løpe i ytterkantene så godt jeg kunne og presse ringen større. På siste oppløpsside, i gjørmehavet, kjente jeg brått at det lugget i foten, jeg trodde jeg skulle stupe framover, men fikk tatt meg inn og fullført. Og oppdaget at jeg hadde mista venstreskoen! Så da fikk jeg sparket av meg høyreskoen også, og fikk gjort resten av handlerjobben i sokkelesten... Toril fikk reddet den druknede skoen, den var like full av gjørme inni som utenpå, nice...
X'en fikk sin røde, jeg tror forresten ikke at dommer ga en eneste berner blått den dagen. Så det var jo fremdeles en stor klasse som skulle konkurrere om plasseringene. Dommer lagde ganske raskt en semifinale, hvor vi ikke gikk videre, så dett var dett.
Men kritikken hennes hadde masse bra, det virket som om hun virkelig likte typen, størrelsen, hodet. Det hun trekker for er ting som skal komme med tid - og med bedre fysisk kondisjon. Det har nok blitt litt for mye LP- og sportrening i sommer, og ikke like mye rene turer. Så vi får fokusere mer på muskelbygging på den lille store berneren min nå, så vil hun nok framstå som renere og mer stabil i kroppen sin.
Siden jeg ikke skjønte alt som sto i kritikken måtte jeg tilbake til skriver etter at rasen var avsluttet for å få litt oversettelseshjelp, og da sa ringsekretær at dommer hadde vært meget imponert over den høye kvaliteten på rasen. Og da hennes BIR-hund hadde kommet inn i ringen hadde hun fått gåsehud, og sagt med en gang at "her er vinneren!"
Og vinneren, det var X'ens supersprekeflotte mamma Ch. Enslige Evelina av Hiselfoss! Ikke verst å bli best i rasen fra veteran, nærmere ti år gammel! Beste hannhund ble X'ens minst like supersprekeflotte - dog meget yngre - pappa, Ch. Ola Odelsgutt av Hiselfoss.
Så da måtte en jo være igjen for å heie på mamma'n i gruppa og BIS veteran.
Ventetiden får en jo alltids til å gå ved å skravle med kjentfolk. Det ble mye tassing rundt på området - etter hvert barbeint i joggeskoa, det var jo betydelig tørrere på andre halvdel av banen.
Det ble ingen bernerplasseringer i dag, og nesten 12 timer etter at jeg ankom åstedet kunne jeg dra hjem igjen - solbrent, sårbeint, sliten og sølete. Vel hjemme sto jeg en kvart evighet i dusjen uten å føle at jeg egentlig ble helt ren, særlig fra knærne og ned :D Og middagen fikk Peppes mekke, etter en så lang utstillingsdag uten stol (som jeg glemte!) var det å stå i dusjen alt jeg orket av fysiske utskeielser hjemme.
Søndag, ny utstillingsdag, og jeg kjente at det var helt greit at jeg skulle dra uten hund, bur, lenker, pelsutstyr og annet en trenger - drapert i størknet gjørme. For i dag skulle jeg bare være ringsekretær, og la noen andre få kjempe om storcertet ;)
Søndagen ble enda hetere enn lørdagen, med mange meldinger over høyttaleranlegget om at folk måtte få hundene ut av bilene, at det sto om liv, og at ruter ville bli knust. På et tidspunkt ble det gitt beskjed om at all bedømmelse i ringene skulle opphøre kollektivt i ti minutter for å vise utstillerne alvoret, og gi de mulighet til å hente hundene fra bilen, uten å gå glipp av noe i ringene... For det er jo viktigere å se hvem som får blått enn om hunden lever når du skal hjem... Beskjeden nådde ikke alle ringene, høyttaleranlegget på Bjerke var overraskende nok ikke helt stabilt. Men vi tok nå i hvert fall pausen i vår ring - til applaus fra flere ringside. For det var jo ingen av DEM som hadde hund i bilen ;)
Vi hadde en koselig dag i ringen, med dyktig skriver og koselig dommer som hadde lange og grundige kritikker, og en trivelig tone i ringen gjennom hele dagen. På slutten av dagen fikk hun til og med en gave fra en utstiller som den dagen stilte hund på utstilling nummer 500! Ikke samme hund, vel og merke, men likevel en milepæl.
Like trivelig var det ikke utenfor, med for meg mye bråk. I naboringen var det stadig brumming fra hannhundene av en rase, og utenfor ringen vår var det en person som kom mellom to hunder som barket ihop, og hastige rop etter lege satte en demper på stemningen en stund. Det var såpass kaotisk og folketrangt rundt oss, så jeg så ikke selv så mye (men hørte jo hunder som barket og menneskehyl etterpå) - og utfra hva jeg har hørt var det ikke så pent å se på... Men det skal etter forholdene ha gått bra, så vidt jeg vet.
Innen jeg hadde gjort ferdig jobben i ringen, spist lunsj, tatt en runde i stands for å finne bursdagsgave til X'en og orientert meg om bernerresultatene, var gruppefinalene godt i gang - så da kan en jo like godt bli dagen ut for igjen å heie på Lina i BIS veteran. I dag ble Ola BIR, og kan dermed føye en ny vinnertittel til rekka si.
Jeg var både solbrent, sårbeint og stolprete utover søndagen, så det ble tidlig kveld. Det tar på med slike utstillingshelger, i hvert fall når en står og går hele tiden og har de teite beina som jeg har. Mandag våknet jeg med en drastisk hoven ankel og en fot det prikket og stakk i av smerter. Det ble hjemmekontor den dagen, jeg hadde ikke sjanse til å sette foten under meg for verken å kjøre til jobben eller reise med kollektivt.
Jeg har ingen bilder fra helga, bortsett fra det jeg blogget fra mobilen på lørdag.
Men jeg har fått låne bilder av Marie - for på fredag møtte jeg henne og mora for å gå tur med deres tre hunder. Vi ruslet rundt i Maridalen i nesten to timer, og hundene koste seg som bare det! Og hundene, det var welsh springer spaniel Ellie (20 måneder), berneren Zinnia (17 måneder) og berneren Mayla (tre måneder) - og selvfølgelig X'en. De koste seg med grøftedykking, vannbad, løperunder, på stier og enger. Og det er jo alltid like moro å se hvordan hundene går så fint sammen og justerer seg etter hverandre. Mayla tror jeg nok etter hvert syntes X'en var litt helt, som kunne børne fram og tilbake i gjørmegrøfter og leke i bekker. Mayla vil bli like skitten som X'en når hun blir stor!
Det er den herligste mest møkkete berner jeg noen gang har sett...c",)!
SvarSlettHilde