I år har jeg jobbet mye i sommer, og som relativt ferskt uteksaminert student er jeg vant til at feriene er til for å tjene penger til mat og seng i studietiden og frigjøre tid til bøkene. Altså har jeg så langt tilbake jeg kan huske ikke hatt mer enn en eller to uker ferie på sommeren. Likevel synes jeg i retrospekt at årets ferie ble kort - bare tre uker... Men de to andre ukene er utsatt til valpekull. I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg én uke ferie, for Sølen, men når sommeren nærmet seg kjente jeg at jeg var såpass sliten og tom at det kunne være greit å dasse hjemme i fjorten dager også.
En skulle jo tro at fjorten dager uten planer skulle tatt litt tid, men den gang ei. Det gikk faktisk veldig kjapt! Det har blitt en salig blanding av "bare det jeg vil" og "dette må vi se å få gjort"-ferie. Sove lenge (jeg liiiker å sove), lese bøker, oppdatere hjemmesiden, beise huset, banne over regnet som kom rett etter at en vegg var malt, male veggen på nytt, flikke på ting innendørs, flikke på andre ting utendørs, planlegge innflyttingsfest. Trene lydighet med X'en, gå lange turer, passe Norma og teste det å ha to hunder i fem dager.
Det ble jaggu litt utstilling også - som ringsekretær. Veldig koselig, særlig siden jeg fikk med meg Miriam som skriver. Så vi koste oss på hotell i Elverum, og fikk tatt igjen en del skravling. Og som venner ofte er, var vi skjønt enig om å ringe til politiet natt til søndag da en tulling hadde stått på fortauet utenfor hotellet og gaulet i flere timer. Klokka tre på natta er ikke jeg så veldig forståelsesfull for andres partybehov... Politiet kom derimot ikke, og i retrospekt skulle en jo bare fyllt søppelbøtta med vann og hevet ut. For det har jeg sett på (tegne)film, og da funker det som faan!
Vi fikk til en dag med sportrening også. Vi møtte Marie med Ellie og Maria med Ella (jupp, det er navn som ber om å forveksles!), og ble tatt med til et for oss nytt sted i Maridalen. Kjempefint skogsterreng, så dit må vi ta turen igjen, selv om det var litt lengre å kjøre.
Det var da nesten fjorten dager siden Sølen, uten at X'en hadde fått snust på et eneste spor, så jeg begynte forsiktig med to spor på femti meter. I hvert spor la jeg en pinne, bare for å se om hun slo på dem.
Mens sporene fikk liggetid, gikk vi på tur med de tre jentene, også det et fint turområde.
Jeg slet med å orientere meg i sporterrenget, så jeg gjorde mange brølere da sporene ble lagt. Jeg gikk altfor nærme sporet da jeg skulle gå tilbake. Spor to la jeg altfor nærme, og da jeg skulle gå tilbake holdt jeg på å krysse starten... Men jeg skjønte nok ikke i hvor stor grad jeg hadde klønet før jeg satte X'en på sporet, jeg hadde vel et håp om at det skulle gå bra. Men de to sporene gikk ikke veldig bra - hun pendlet en del, men om hun kjente både ett og to og tre spor i nesa skjønner jeg det. På spor to gikk hun av og fulgte der jeg hadde gått ut av skogen mot sporslutten - så da valgte jeg å avbryte, og sette henne på sporet lenger bort. Hun fant begge sporsluttene, men det var ikke noe godt sporarbeid - men hun jobbet i det minste, ga ikke opp. Vi var kanskje litt rustne begge to også, men jeg hadde gitt henne kjipe forhold. Ingen av pinnene ble markert, uten at jeg gråter over det, jeg testet en metode nå (spontan pinneplukking), så får vi bruke hjelpemidler neste gang.
Det var som vanlig gøy å være med på de andre sporene - Ellie og Ella er nye sporhunder for meg, men alltid lærerikt å se andre gå spor.
Vi la nye spor til hundene våre, og denne gangen valgte jeg å legge sporet i et annet felt hvor jeg kunne orientere meg med bilveien som gikk langsetter - så jeg kunne få gått et spor uten å kløne det til for X'en. Sporet ble vel 120 meter langt, og jeg merket det noe underveis. Det var mye blåbærlyng i underlaget.
Sporet fikk ligge en liten time, tenker jeg, før jeg satte X'en på. Jeg tok direkte påsett, for å gjøre starten litt lett etter to kjipe spor. Og jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier at X'en gikk i ett fra start til mål - hun sonderte litt i et område hvor jeg hadde stått og trampet litt her og der mens jeg lurte på om jeg skulle gå til høyre eller venstre for furua, så der var det jo åpenbart mye fert. Men ellers var snuta langt nedi blåbærlyngen, nesa snøfta som bare det, og herregud for et tempo hun hadde - jeg måtte praktisk talt jogge for å holde følge, slikt tempo og intensitet i sporet kan jeg ikke huske å ha opplevd med henne. Rått!
Tusen takk til Marie for bilder.
Hun tok også dette av X'en, som på et tidspunkt skulle få en godbit, jeg kastet feil og den trillet innunder bilen og ble liggende helt inntil bakdekket. Men snuppa fikk tak i den, hun!
Ferien ble avsluttet med en helg ved den svenske kusten, for å besøke svigers på deres feriested. Egentlig hadde jeg meldt på X'en til en dag i Nesbyen, vi liker å stille for Arne Foss. Men på fredag bestemte jeg meg for at hun hadde altfor lite pels til at det var noe gøy å stille henne, så dro vi til Söta Bror i stedet. Der ble det lange turer, klatring i svabergene, soling og kos. Masse avslapping, god mat, Nogger (svensk is jeg må ha hvert år), kortspill, sammenligninger mellom undervisning av skoleelever (svigers er lærere) og hundeoppdragelse, og en fin avslutning på ferien. Da vi skulle dra hadde det vært en diger ulykke på E6, med kø i hvert fall fra der vi var til Svinesund tre-fire mil unna... Men svigerfar omdirigerte oss til Bullarebygden, så vi ankom landet via Blå Gula-vägen og Halden.
Noen stemningsøyeblikk tatt med mobilen, kos langs kysten og utsikt til Danmark når været er på sitt beste, sies det:
Og så var det tilbake på jobb...
Av og til er det utrolig deilig å bare kose seg hjemme uten noen spesielle planer! Ut fra bildene å dømme ser det hvertfall ut som både to og firbente har kost seg:) måtte le litt av den utrolig blenda rene hunden i innlegget under her;) kan trygt si at x'en ikke er redd for å bli litt dirty;)
SvarSlettKlem