Våteksem...

Ja, da får vi prøve det også - jeg klarer ikke å huske at vi har hatt det på bernerne hjemme, men jeg var ikke mye i tvil da jeg oppdaget det på X'en.

Det startet med at hun ristet på hodet og klødde seg. Jeg tenkte ørebetennelse, men inni ørene var hun lys og fin, og nesten ingen ørevoks. Jeg renset likevel ørene og stusset litt pels inni, for å se om det hjalp. Mens hun likevel var oppe på trimmebordet fikk hun en grundig pelsomgang.
Hun er altså så søt, hopper frivillig opp på bordet, selv om jeg ikke har bedt henne om det. Hun har helt klart positive assosiasjoner til å bli stelt, når hun selv tar initiativ til det. Men så ender vel nesten hver eneste pelsøkt med en liten godbit også, så hun er jo hjernevasket på at trimmebord = mat... :D

Selv om hun er ferdig å røyte, er det alltids noe en kan gjøre på trimmebordet. Jeg har fulgt godt med på potekuttet hennes, og det har grodd så fint - nå kan jeg nesten ikke finne det igjen, så det gikk heldigvis bra. Men det har altså gått snart en måned siden kuttet, før poten er helt tilbake til normalen utseendemessig.
Jeg er også tilhenger av å holde pelsen under potene kortest mulig - det gjør at de trekker mindre shit inn utenfra, og det gir bedre potefeste på glatte gulv og lignende. Jeg er ikke flink til å ha faste rutiner, men hun får klippet potene jevnlig for det.

Og når hun da først står på bordet for å klippe poter, og eventuelle klør, tar jeg gjerne et tak med børsten for å få av løse hår og gi luft til øvrig pels. Av og til bruker jeg blåseren også, for å få litt volum i pelsen, blåse bort sand og støv, og ventilere huden.
Det høres kanskje ut som mye arbeid, men om en ser bort fra utstillingsgrooming og røyteskrelling, bruker jeg neppe mer enn ti minutter i uka - heller litt stell ofte enn mye stell en sjelden gang.

Denne hoderistingen startet før helga, så på fredag var hun på trimmebordet, uten at jeg fant noe unormalt.

På mandag ble det ny runde på bordet, denne gangen ganske grundig. Vi hadde tilbragt helga på svenskekysten, og frykten for flått gjorde at jeg tok en nøye gjennomgang av pelsen. Men ikke noe mistenkelig ble funnet.

På tirsdag opplevde jeg flere ganger under turen vår at hun satte seg ned for å klø - meget underlig! Ørene kunne jeg ikke finne noe i, og det virket som om hun klødde seg litt lenger ned. Så vel hjemme var det igjen opp på trimmebordet, og jeg tok av flåtthalsbåndet i fall det var innblandet i årsaken. Hun ble børstet grundig med en fin kam langs nakke og hals der flåtthalsbåndet har vært. Bakbeinet hennes gikk som en trommestikke mens jeg gredde, og jeg fikk av noe løs pels fra brystkassa - men noe annet unormalt kunne jeg ikke se.

Jeg gir dere en såpass detaljert beskrivelse av de siste dagene, så dere skal skjønne hvor brått det kan oppstå:
I går, dagen etter, sitter Hans og klør på X'en, og finner en liten, klissete pelstove. Under pelsen er det rødt og fuktig, og jeg tenker med en gang våteksem. Opp på trimmebordet og fram med saksa, og den avdekker et stort område som er rødt, skorpete, klissete, ømt og sårt. Det så ikke så stort ut til å begynne med, kanskje en femtiøring, men etter hvert som pelsen kom av ble den vekslet til en femtilapp...

Jeg drysset på bacimycinpulver et par ganger i går og i morges for å tørke og lege eksemen. Ny runde da vi kom hjem fra jobb, sammen med sinksalve som jeg hadde fått kjøpt.
Jeg har også blitt anbefalt å skaffe optimasprayen, men etter å ha kontaktet 12 ulike forretninger i Oslo uten napp, har jeg vel nesten gitt opp - det hjelper ikke å bestille den på nett og få utover til uka, jeg trenger den i går!

Vi har klippet ganske mye pels rundt eksemen, fordi den lange pelsen hennes legger seg i klisset, så for å beskytte og minske irritasjonen i eksemen har hun blitt ganske skamklipt.

Det mest frustrerende akkurat nå, er at eksemen er høyt oppe på halsen - og jeg kvier meg for å sette på halsbånd, det vil nødvendigvis ligge oppå eksemen. Jeg vurderte sele, men den vil også komme borti. Jeg merker på lufteturene vi har hatt hittil at hun går med konsekvent slakk lenke, og det pleier hun ikke, så jeg tolker det som at hun forsøker å holde halsbåndet løst or at det ikke skal stramme på våteksemen. Ellers er allmenntilstanden hennes fin.

Men jeg er bekymret, for det er ikke så lett å holde eksemen tørr.
X'en drikker utrolig rotete og sølete, det spruter når hun lepjer i seg vann - og hun har ikke skjønt enda at hun må holde munnen igjen til vannet er svelget. Så hun kan bli litt våt i brystet når hun drikker vann. Vanligvis ikke noe problem, men nå renner det rett ned i våteksemen. Men jeg fikk tips om å kjøpe babysmekke til henne, kanskje hun skal få det??? :D
Deretter må jeg gjete henne så hun ikke legger seg i vannsølet rundt matskåla, for da legger hun våteksemen rett i vannet. I det hele tatt er det vanskelig når hun ligger på magen med flatt hode, jeg er redd det skal bli for tett for huden... :(
LP-trening må vi også legge på hylla en stund, for hun er jo så matglad at det kan komme tiggedråper eller sikkel fra henne - som renner rett ned i eksemen...
Ja, også forsøker hun selvfølgelig å klø seg med bakbeinet, så hun må passes der. Det hjelper ikke å sette på en skjerm, når skjermen vil gå rett over eksemen :( I natt fikk hun en potesokk, så ikke klørne kan skrape opp noe, i det minste.

Blir hun ikke bedre i løpet av morgendagen, blir det veterinær på lørdag for å få antibiotika.

Våteksem, plutselig var den der, enda så ofte hun har fått pelsgjennomganger i det siste. Men slik er den - en dag ingenting, neste dag stort utbrudd. Og etter hva googlesøk kan fortelle, sprer det seg lett, så jeg er litt på tuppa på å få stoppet dette. Håper det jeg bruker virker. Snart. Både fordi jeg jo merker at hun har et ubehag - jeg vil at hunden min skal ha det bra, og fordi det er et særdeles upraktisk sted å ha våteksem.

Jeg har innstilt meg på at det ikke blir noe Bjerke på oss i år. Vi har hatt over to måneders utstillingspause på grunn av pelsens fravær, så jeg hadde gledet meg til å komme i gang igjen - og jeg var spent på kritikken fra lørdagens dommer, som er berneroppdretter. Så jeg er både skuffa og lei meg for dette, dog i en underordnet grad, X'ens velvære kommer alltid først. Og selvfølgelig - har våteksemen tørket inn og blitt borte, kan hun jo stilles. Men jeg innstiller meg like godt på at jeg blir publikummer i år, så kommer det alltid nye utstillinger - selv storcertutstillinger...