Superspor med Vegard Ulvang

i går var det tid for å gå spor, litt for lenge siden sist, en må jo holde nesekondisjonen ved like!

Så, vi dro oppover til Maridalen, fant en plass langs veien jeg kunne sette bilen, så var det bare å åpne døra og stige rett ut i fint sporterreng! Vi var helt for oss selv, langt bortenfor alt og alle, og kunne boltre oss. Herlig!

Planen var et slags D-spor, så som tenkt så forsøkt.
Det ble et spor hvor første strekket var på 80 meter, med en pinne på cirka 45 meter. Da gikk terrenget så bratt at jeg turte ikke helt å skulle henge på slep etter X'en i det våte og sleipe terrenget nedover... Vinkel til venstre, ny pinne etter 50 meter, og ny venstrevinkel etter totalt hundre meter på det strekket.
Jeg fikk gått cirka 30 meter, men da var jeg nesten på veien igjen, så det ble en 45 graders vinkel til høyre, hvor jeg fikk lagt pinnen etter 30 meter (det var et område med mye døde trær og kvister, så jeg lette bevisst etter et litt mer åpent sted for å legge siste pinne og sporslutt - derav både lengde og vinkelgraden) og sporslutten etter et par meter igjen.
Til sammen ble det altså cirka 250 meter, tre vinkler og tre pinner.

Jeg var ikke mer enn tilbake ved bilen, så hørte jeg det knaket i skogen. Jeg speidet forventningsfullt, lurte på hva slags dyr jeg skulle få se. Men så kom Vegard Ulvang elgende gjennom skogen! Jeg vet det var ham, den profilen og stemmen kjenner jeg lett igjen, så forelsket som jeg var i ham under Lillehammer-OL. Han kom løpende sammen med en annen fyr, og de løp rett gjennom terrenget der sporet til X'en lå!

Når en trener spor med hunden, er det mye en kan gjøre for å variere og avansere treningen. Sporets lengde og alder er noen variabler, antall gjenstander, type gjenstander, antall vinkler, vinklenes grad er andre variabler. Parallellspor er også en måte å trene på. X'en har prøvd alle disse faktorene. Det hun ikke har forsøkt på, er overkryssede spor...

Men shit heller, nå måtte vi bare forsøke, i verste fall ville hun ikke finne fram, og da var planen uansett å legge et nytt spor et annet sted.

Sporet fikk bli cirka tyve minutter gammelt før vi gikk det. X'en var supergira! Hun skjønte vel allerede da jeg hjemme tok kattematbokser ut av kjøleskapet hva vi skulle, og hun så jo at jeg forsvant ut i skogen. Og da hun fikk på seg selen var det gjort - spooooor! Men jeg fikk roet henne nok til at vi kunne ha en sanset sporstart.

Hun løp ut fra fertgropa, sonderte i en halvsirkel, før hun slo på sporet og forsvant innover i skogen. Da fulgte jeg etter.
På et område sonderte hun en del til både høyre og venstre, og jeg er rimelig sikker på at det var der Vegard Ulvang og kompis krysset sporet. Men så fortsatte hun på sporet, flinke snuppa.
Rett etterpå fant hun en pinne! Jeg hadde merket de, men det trengtes ikke å holde henne litt igjen, hun plukket den helt selv, og jeg skyndet meg å belønne at hun plukket den - flinke jenta! Det hjalp nok å få pinner med bedre størrelse, samt at jeg sparket litt opp i underlaget før jeg la ned pinnen. Jeg lurer også på om apporttreningen på lydighetsbanen har hjulpet, at hun skjønner at det lønner seg å plukke ting fra bakken?

Så fortsatte vi sporet, og hun jobbet godt fram til vinkelen. Den hadde jeg lagt ved et grantre, og hun gikk til høyre for treet og vinklet på baksiden, mens jeg hadde vinklet på framsiden - men kjære vene, det kaller jeg godkjent vinkel uansett!

Det neste partiet var ganske kupert, med groper og tuer, og dyret spratt opp og ned, men jobbet seg jevnt bortover, egentlig i et ganske høyt tempo, nok fart til at jeg måtte jobbe litt med å holde meg på beina og bare gi henne det jeg hadde av line.
Så fant hun pinne 2, hun slapp den igjen før jeg rakk henne igjen, men hun stoppet i hvert fall og plukket den opp - og jeg fikk belønnet verbalt på vei bort. Da jeg nådde henne lekte vi litt med pinnen og hun fikk flere godbiter, men det var tydelig at hun ønsket å gå videre. Det er flott at det å gå sporet betyr så mye for henne, men hun må gjerne ha litt entusiasme for pinnene også :D

Herfra til vinkelen var det mye døde kvister og falne trær, kombinert med det bumpete terrenget. Her lå X'en mye til siden for sporkjernen, men det kan simpelthen være fordi det var vanskelig å komme seg fram der. Det synes i hvert fall jeg at det var, men spor må jo gå i variert terreng og ikke bare på lett underlag...

Hun kappet vinkelen litt, men gikk i hvert fall ikke forbi den. Fram til neste vinkel gikk hun veldig vinglete, slo ut i begge retninger - men jeg er ganske så sikker på at kjendisen min hadde vært der! X'en kom seg videre, og slo fint på vinkelen.
Der fortsatte hun jevnt og fint rett fram, og da hun kom til pinnen stoppet hun opp, snuste godt der den lå, men snudde seg for å gå videre. Jeg valgte der å stoppe henne, få henne tilbake - og da plukket hun faktisk pinnen for meg! Jeg belønnet det masse, vi lekte litt med pinnen, og så fikk hun fortsette - og gikk rett på kattematen.
Jeg antar hun hadde fått kattematen i nesa, og at den vant over pinnen. Men pinnelysten hennes er jo ikke sterkere enn at vi fremdeles må jobbe en del med den - men det er likevel veldig artig at hun plukket to og markerte den tredje i dag.
Hadde hun ikke stoppet ved den tredje pinnen, hadde jeg latt henne gå videre som ingenting - men siden hun fant den valgte jeg å ta henne tilbake for å få belønnet og fortalt henne hva jeg ønsker at hun skal gjøre.

Jeg er knallfornøyd med dette sporet - hun tok utfordringene hun fikk veldig bra, både krysset spor, pinner, underlag - flinkeste bruksberneren min!
For å avslutte treningen med noe veldig bra droppet jeg å gå ut et spor til, så håper jeg hun tenker på hvor bra dette var til neste gang :D

I dag har vi bare kost oss med tur og kondisjonstrening, bare nyte høstfargene, få valuta for det dyre regntøyet og strekke på beina :D