X'en historisk igjen?

Juli 2008 ble X'en historisk, ved å være den første norske berner sennenhunden som vinner en verdensvinnertittel.
September 2010 tror jeg hun ble historisk igjen - meg bekjent er det i hvert fall ingen andre norske bernere som har gjort det samme, jeg forsøkte å kartlegge flest mulig begivenheter da jeg skrev beretningen for 2006-jubileet.
Med et lite forbehold, så er X'en den første norske berner sennenhunden som har konkurrert i offisiell sporkonkurranse! Hun er ikke den første som har konkurrert i bruks, for Camilla og Sylvester (BH Dreams Come True av Vianova) startet et par ganger i rundering. Men spor har jeg ikke funnet noen andre bernere som har startet i.

For de som kjenner meg eller er god til å lese mellom linjene, så var det kanskje lett å forstå ut fra de siste bloggene at det nærmet seg noe - for treningsfrekvensen ble betydelig mer effektiv og hyppigere forrige uke! :D

Lørdag var D-dagen - dagen for D-spor :D
Jeg gledet meg til å teste ut hvordan slike stevner gjennomføres, og få sjekket hvordan treningen vår har gått så langt. Og jeg var forberedt på noen kulturkollisjoner ;)
Den første overraskelsen kom da PM tikket inn - oppmøte klokka åtte? Jaja, det var bare å stå opp og komme seg avgårde, heldigvis er det bare tre kvarter til Fredrikstad.
Løpetidstisper har lov til å starte i bruks, men vi måtte selvfølgelig starte sist. Så det ble mye venting, men da fikk jeg også sett en del. De aller fleste fikk gått sin lydighet før jeg skulle avgårde, så da fikk jeg jo sett flere - lærerikt og interessant. Det var D- og C-ekvipasjer denne dagen.

Været var ikke på sitt beste, med jevnt, lett silregn hele dagen. Men bilen var full av diverse klær, jeg hadde med flere skift fall i fall :)

Så kom tidspunktet for at jeg skulle ut i skogen, nå var vi i gang, nå startet konkurransen vår!
Jeg ble anvist startstedet for sporet, og hadde fått de tre pinnene som skulle legges ut - to av dem var noe mindre enn det X'en fikk i torsdagssporet, mens sluttpinnen var minst dobbelt så stor. Sporet var merket jevnt innover - overraskende, jeg trodde jeg bare ville få anvist et startsted, og legge sporet selv. Men her var det jo bare å speide etter merkebåndene og gå på - og selvfølgelig ta ned merkebåndene bortover. Jeg prøvde også å notere meg terrenget, slik at jeg kunne huske litt når X'en skulle lede vei...
Den første pinnen la jeg en ti meter etter en bekk vi måtte krysse, på et område med mye mose, så kanskje jeg kunne huske det. Den andre pinnen la jeg på toppen av en bakke vi måtte gå opp, cirka midt mellom vinklene, og et område med mose og lite andre pinner.
Jeg var ganske spent på hvordan dette skulle gå, det føltes som et veldig langt spor - men jeg telte steg mens jeg gikk, og det var faktisk cirka like langt som torsdagssporet, jeg kunne gjettet på at det var lenger. Fremmed terreng er alltid stort...

Tilbake til bilen, lufte X'en godt, håpe at hun kan unngå løpetidstissing i sporet, og finne tilbake til dommeren som ventet inni skogen. Siden det var et stykke å gå fra bilen til sporet, valgte jeg å ikke ta på henne selen ved bilen - selv om det er vanlig rutine. Men X'en skjønte veldig godt hva hun skulle for det, det er helt herlig å se på henne!

Jeg satte X'en på sporet, ga kommando, lot henne få nesten full line for å sondere rundt, og fulgte etter da jeg kjente i lina at hun var på - jeg måtte forsøke å stole på henne, for å vise dommeren at jeg følger hunden og lina - ikke det jeg husker av sporet...

De sporene jeg har lagt ut til X'en har nok vært mer vaterrette, her var sporet ikke tre rette linjer, men litt her og litt der. Men X'en tok utfordringen og gikk på - selv om sporet forsvant ved bekken hoppet hun rett over, fant det igjen og føyk videre.
Rett etter lå den første pinnen, og den plukket hun! Yes! Jeg skyndtet meg fram for å belønne henne, før hun gikk videre.

Ved den første vinkelen utredet hun mye mot høyre, og ville gå lengre enn lina rakk - skulle jeg holde igjen eller følge på? Jeg visste jo at det var venstrevinkel...
Men heldigvis snudde hun og føk avgårde i riktig retning - det virket som om hun bare måtte dobbeltsjekke at høyre var feil, før hun tverrsnudde og forsvant dit sporet gikk.

På et tidspunkt tryna jeg i sporet, men hun var faktisk lydhør for mitt "vent!", og stoppet til hun så jeg var på beina igjen.

Dommer skal jo bedømme min bruk av sporlina også, så jeg var litt nervøs for det - men fant ut at jeg måtte gjøre det som føltes riktig, samtidig som jeg husket på å holde meg ti meter bak X'en. Det står for eksempel i reglene at det ikke er lov til å slippe sporlina - men noen steder er det jo bare nødvendig for å løsne lina fra et tre hun har gått rundt, også videre. Jeg måtte bare gjøre vår greie, og håpe at det var greit for dommeren.

Den andre pinnen så jeg ikke at X'en markerte, og i retrospekt la jeg den veldig klønete til - for når X'en var på toppen i mosen, var jo jeg ti meter bak, mye lavere, og hadde ikke sjanse til å se hva hun gjorde. Så jeg burde lagt pinnen på et sted hvor vi var på samme høyde, så jeg hadde hatt mulighet til å se om hun markerte pinnen - i hvert fall så lenge hun ikke har noen apportering av sporpinnen. Lærdom til neste gang...

Den andre vinkelen måtte også sjekkes litt, men hun bestemte seg mye raskere nå for å gå til venstre - som var riktig vei.

På et område syntes X'en det var litt vanskelig å finne sporet, uten at jeg helt vet hvorfor. Hun snudde seg først mot meg for å få hjelp, men det lærte jeg jo på Sølen at jeg skulle minimere. Så derfor gikk X'en bort til dommeren og tittet litt på ham. Dommer ba meg gi henne en ny søkskommando, jeg gjorde så, og da fant X'en sporet igjen. Det gikk opp en knaus og ned en skråning, og rett etterpå var sluttpinnen - som hun dyttet borti med nesa før hun forsvant videre på sporet! Jeg stoppet opp før sluttpinnen, mente å huske at det var greit at hunden gikk forbi pinnen og plukket den opp igjen om ikke fører hadde gått forbi pinnen. Men så beroliget dommer meg med at han hadde sett at hun markerte pinnen, så sporet var over. X'en kom bort til meg, vi lekte litt med pinnen og hun fikk masse frolic!

Dommer fortalte at vi fikk 8 på sporet - og jeg var kjempefornøyd! Jeg ante ikke så mye om hva som skulle til, hvor lett det var å stryke på sporet, hva som krevdes for en god karakter, vi måtte bare gå spor som vi gjør hjemme, og ta det derfra. Jeg var forberedt på mange nuller på dette stevnet, siden vi ikke visste helt hva vi gikk til. Men 8 føles som en trygg og solid karakter - me likes!
Jeg hadde jo sett pinne 2 da jeg gikk over den, og spurte dommer om jeg skulle ha tatt den med - i et C-spor hadde en selvfølgelig gjort det, for der er jo ikke dommer med. Og det var da han sa at han hadde sett at hunden hadde markert pinnen, og det var det som telte - så X'en markerte alle tre pinnene i sporet! Vi må helt klart ha inn en bedre markering, slik at JEG også ser at hun finner dem, men herregud, det er ikke lenge siden hun gikk over alt av pinner. Så dette blir bedre med mer erfaring, fra begge to. X'en erfare at pinner er stas, og føreren erfare hva slags bittesmå tegn X'en gir på å ha funnet pinnen.
Dommer kommenterte at hun utredet mye i vinklene, men mente at det også handlet om erfaring. Han ga meg også et tips for senere stevner og spor - markere vinkelen mye bedre ved å ta tette, harde steg rett før og litt etter vinkelen, for å hjelpe hunden med mye fert. Smart :) Det blir vinkeltrening framover nå, ja.

Jeg var henimot euforist av sporet til X'en, så glad for at hun gikk på sitt beste og viste så mye bra når det virkelig telte. Da vi kom av sporet fikk vi banan og brus av arrangør - fin service!
Tilbake på klubbhytta var alle andre ferdig med LP'en og dommeren ventet på meg, så jeg følte jeg ikke kunne drøye tiden til noe mer enn å skifte sko, gi X'en vann, drikke litt selv og fjerne alle godbiter fra lommene.

Første øvelse var budføring - jeg hadde ikke tro på at den ville gå veldig bra, men lydighetsdommer hadde gjennom dagen gitt flere ekvipasjer 5 poeng i flere øvelser fordi hunden hadde vist forståelse for øvelsen, siden vi bare var i D. Så jeg forsøkte, i fall hun skulle vise nok forståelse. Men hun løp vel bare fem-seks meter fra meg, før hun stoppet og lurte på hvor hun skulle. Jaja, det var verdt et forsøk.

Lineføring, der hadde jeg forventning om litt god karakter - hun var veldig på meg, hadde fin kontakt, og jeg syntes selv hun gikk bra - dog med noe småplukk. På første helt om holdt satte hun seg rett, lydighetsdommeren utbrøt "bra!", og da spratt X'en opp og logret forventningsfullt, trodde vel øvelsen var ferdig... Dette trakk dommeren for. På den andre helt om holdt ble hun stående, og fra lydighet har jeg vært vant til at dommerne kjapt kommanderer videre, så jeg ga ingen stor innsats for å få henne i sitt, trodde vi snart skulle gå videre - så da tok dommer en pause i øvelsen for å spørre hvorfor jeg ikke hadde bedt henne om å sette seg... Så var det en ny runde med temposkifter, hvor jeg fikk beskjed om å gå saktere - men jeg tror ikke det trakk noe, så lenge jeg klarte å vise ham at vi kunne gå saktere. På grunn av de to helt om-holdtene som forsvant og at han mente hun gikk altfor langt fra meg (noe ikke jeg merket, men jeg ser jo ikke henne), samt hadde skjeve holdter, fikk vi bare 5. Strengere dømt enn jeg er vant til fra lydighet, og litt surt at hun spratt opp, hvorfor skulle nå dommer fortelle at det var bra??? :D

Forangående i line sto vi over, den aner jeg ikke hvordan vi skal trene inn.

Dekk under marsj, jeg som tenkte så mange ganger gjennom hele dagen at jeg måtte huske å gi kommandoen riktig - så gir jeg feil kommando til henne! Faens fører, altså... Jeg gir kommandoen en gang til, nå er den for streng enn jeg pleier å ha, så X'en blir litt usikker og følger noen meter før hun dekker. Irriterende å ødelegge for seg selv, men jeg var vel i grunnen ikke helt i LP-modus, var sliten og emosjonell etter sporet, og burde tatt meg to minutter til å tømme hodet og huske hva jeg skal gjøre i ringen. Jaja, hunden viste forståelse for øvelsen, så vi fikk kloret til oss 5 poeng.

Innkalling, jeg syntes den gikk veldig bra, og jeg kan ikke huske at dommer trakk for noe annet enn skjev sitt - 7 poeng.

Apport - her gjorde jeg som på budføringen, håpte at hun skulle vise nok til at vi fikk 5. Jeg sa "vent" før jeg kastet, hun ble sittende, jeg fikk signal til å gi kommando, ga kommando, hun travet fram til bukken, grep den - men valgte dessverre å jogge fra meg, ikke til meg... Jeg som har vært så glad for at hun ikke har vist noen "my precious"-takter på apporten, også måtte hun finne ut av det på stevnet... Vi må jobbe der for å få henne til å glemme det - men jeg fikk henne til meg på stevnet, selv om hun slapp bukken noen ganger underveis. Jaja, det kunne vært verdt forsøket, men holdt ikke i dag. Jeg vet jo i grunnen at ikke øvelsen er ferdig, jeg.

Fritt hopp over hinder - nok en gang forbanna førerfeil, jeg ga feil kommando, så hun ble sittende ved min side og glo. Ga ny kommando, denne gangen rett kommando, hun spratt over, ble stående på andre siden, jeg fikk henne ikke i sitt, og dommer brøt øvelsen. Jeg fikk i hvert fall avsluttet øvelsen ved å kalle henne tilbake over hinderet, noe hun utførte riktig. Så det er den dumme sitten i midten som står igjen - hadde vi fått forsøk nummer 2 er jeg overbevist om at hun hadde gjort det riktig, men det skal jo liksom sitte på første forsøk på stevne... :D

Så var det fellesdekk, med én annen hund.
Dommer spurte om vi var klar, og før jeg fikk svart nei ba han oss kommandere i dekk. Jeg hadde ikke kontakt med X'en, og stresset dessverre, så jeg ga henne kommando mens hun tittet på den andre hunden. Selvfølgelig ingen respons. Jeg ga ny, tydeligere kommando, og da gikk hun fint i dekk. Hun lå rolig i tre minutter, og hun reiste seg ikke opp igjen før hun fikk kommando! Jeg var fornøyd med det. Men dommer trakk en del - det ble dobbeltkommando, dessuten hadde jeg flyttet meg mellom de to kommandoene, så da trakk han halvparten, og vi fikk 5 poeng!

En begredelig LP, men jeg skylder på at jeg ikke var flink nok til å nullstille oss og komme i rett modus, noen øvelser som ikke er ferdig innlært, og at jeg nå har lært ting det trekkes for i bruks som ikke trekkes i LP. Neste gang skal det gå bedre :)

Vi endte på 125 poeng, og sisteplass i klassen. Med tre poeng mer på fellesdekken og en femmer på hoppet - så hadde vi hatt nok poeng til å få godkjent. Det får være neste mål, nå som vi har nådd målet om å starte, 2010-sesongen er over, men neste år - da skal vi ha moro, da!

Jeg er stolt over at vi meldte oss på og forsøkte, jeg er stolt over sporet hennes, og vi har lært masse til neste gang.