Å Vestland Vestland...

Når X'en nå har anstendig med pels, får en jo sørge for å stille henne på de utstillingene som måtte være interessante i nærheten, og det derre nærheten-begrepet er jo så diffust... Så derfor ble det til at jeg i år også hev inn en påmelding (eller rettere sagt tre) for Stavangerhelga. Og siden jeg har venner som er smittet av min galskap, var jeg så heldig å få med meg Anette på reisen også. Og siden jeg har dårlig innflytelse på folk, fikk jeg jaggu lurt henne til å pusse støv av Orry i LP - han gjorde det jo kjempebra på Osloavdelingens uoffisielle stevne i juni! Og siden han nettopp fylte åtte år, og jeg er opptatt av å synliggjøre veteraner, fikk jeg jaggu inspirert (?) Anette til å melde på i veteran også. En får like godt sørge for å få mest mulig ut av helga, når en skal legge noen mil bak seg, og det er jo greit med plass i bilen min.

Onsdag var ukas siste arbeidsdag, og jeg printet mine tre startnummer - LP og eksteriør på NKKs utstilling og eksteriør på spesialen som nuffeklubben arrangerte.

Torsdag kunne jeg bare kaste det ene startnummeret i papirgjenvinningen, for da fant jeg blod på gulvet... Og løpetidstisper har som kjent ikke lov til å starte i lydighet. Skikkelig surt, vi har hatt så mange fine treninger i det siste, og jeg var veldig mentalt forberedt på å konkurrere - jeg gledet meg faktisk. Nå regnet jeg med at hun skulle få løpetid i september, men jeg forventet det i siste halvdel. Jaja, sånt skjer, det er faktisk en del av gamet. En kan ikke planlegge løpetider.

Når fredagens morgenrush hadde gitt seg, satte vi oss i bilen og begynte ferden vestover. I år som i fjor valgte vi å kjøre over Suleskarfjellet - det er en fantastisk pen tur! Det gikk også mye bedre å kjøre i år, jeg var forberedt på hva som ville møte meg av svinger, smale veier og forbikjøringsutfordringer. Mulig det også var litt mindre motgående trafikk? I hvert fall gikk tiden fort og fjellet føltes mye kortere nå enn sist! Men vi kunne nyte mye pen natur og utsikt, selv om det var litt grått. Høstfargene er like fine.
Til tross for tre stopp for å lufte seg selv og/eller hunder, og fylle magesekken, var vi framme på ganske så nøyaktig syv og en halv time. Vi hadde valgt samme campingplass som sist, fin pris og helt greie hytter, en trenger ikke dansegulv og høyluksus på slike turer.


Vakker natur.


Vakker hund i naturen.

Etter å ha tømt bilen og hvilt litt på hytta, ble det en tur til Sandnes sentrum for å handle mat og innta en gastronomisk opplevelse på Mc'ern. Tilbake på hytta hadde Anette litt detaljer å klippe, mens jeg skulle begi meg ut på noen skumle prosjekt... Sy... Klær... Selv... Jeg fikk skikkelig dårlig karakter i tekstil på ungdomsskolen, men buksa jeg hadde tenkt å stille hund i hadde raknet på innsiden av begge lårene. Jeg hadde selvfølgelig en back up-bukse, men der hang knappen i en bokstavelig talt tynn tråd, så sying måtte til samme hva.
Bukser ble sydd uten at en dråpe blod ble spilt - men jeg klarte å knekke en nål, og fant ikke igjen den andre halvdelen. Jeg så for meg halte hunder som hadde fått en halv nål i tredeputene, og lette som besatt. Det som sies om nåler og høystakk kan egentlig sies om nåler og campinghytte også... Men, det endte heldigvis bra! Det er når en slutter å lete etter noe at det gjerne dukker opp...

Lørdag morgen, tidlig opp for å få god tid ved lydighetsringen til å varme opp, og unngå det verste parkeringsrushet. Det regnet jevnt og trutt ute, det gjør noe med konkurranselysten, men vi fant fram passende klær og jeg peppet Anette så godt jeg kunne (det er lettere å motivere andre enn seg selv, selv om jeg gikk ringside og brant etter å få konkurrere jeg også...).
Detaljer om konkurransen kan sikkert leses i Anettes blogg etter hvert, men Orry er i hvert fall en alle tiders herlig gubbe, som syntes det var sååå stas å få være med på noe! Han har vel ikke konkurrert eller vært stilt på tre-fire år, så han var jo så nysgjerrig på alt som skjedde, samtidig som han jobbet godt med Anette og viste at han slettes ikke hadde rustet bort gammel kunnskap. Da de var ferdig med konkurransen var i hvert fall sølvmerket i boks, med bestått karakter i alle øvelsene. Og jeg mente at det måtte ha gått så bra at dette ble en fin plassering! Vi så spent på de andre som gikk, alltid lærerikt.
Endelig var det premieutdeling. Vi hadde forsøkt å regne ut Orrys poengsum, og fått det til å bli førstepremiesum. Anette virket ikke helt overbevist, men det var i hvert fall gøy å være meg mens den ene ekvipasjen etter den andre ble lest opp. Og til slutt var det bare Anette og Orry igjen, jaggu vant de klasse 1, med sølvmerke, førstepremie og opprykk! Flinke Orry, som bare var med for moro skyld! Åh, da var jeg så glad på Anettes vegne, veldig artig å se dere gå, og at du klarte å holde motivasjonen oppe gjennom programmet til tross for vær og nerver. Bra jobba!




Anette og Orry vinner klasse 1 i lydighet på NKK Stavanger.

På dette tidspunktet var klokka blitt så mye at jeg valgte å droppe nuffespesialen. Det ville bare bli stress å kjøre til utstillingsplassen, for i verste fall å se at de var ferdig med rasen. Vi hadde bestemt oss for å prioritere LP, det hadde vi nå gjort, vi visste det kunne bli kræsj, shit happens.
Men Anette hadde ikke oppmøte før 12:30 på sin spesial, så da rakk vi i hvert fall til spanielklubben. Da vi kom dit viste det seg også at dommer var særdeles omstendelig og programmet forsinket - og da de også tok en halvtimes pause inni der, kom ikke Anette i ringen før nærmere to.
Det regnet konstant, men bak den ene langsiden av ringen var det et slags utbygg, et tak som alle sto presset inn under. Anette og jeg ble stående rett oppi kiosken, hvor de solgte hjemmebakt kake til fem kroner kakestykket, så vi spiste og koste oss! :D

Dette ble altså en ren spanieldag for meg. Kort fortalt vant Orry veteran (av to), og Norma fikk en flat rød i åpen klasse. I BIS veteran møtte to raser, og Orry fikk andreplassen. Men det var digre rosetter og fine premier, og Anette skjønte vel egentlig ikke helt hva som hadde skjedd gjennom dagen - men moro hadde vi det!



Orrys flotte resultat krevde helt klart biff til middag, men først måtte vi tilbake til hytta for å få av oss våte klær, tørke hunder og hvile føttene.

På vei tilbake til hytta fikk jeg for øvrig testet adrenalin og sinnehåndtering. Jeg ventet på grønt lys for å kunne svinge til høyre. Der var det et nytt lyskryss, det sto flere biler på rødt lys, så jeg stoppet. Så hører jeg et skikkelig smell, og bilen rykkes framover. En god del tanker og bannskap føk gjennom hodet, en del av det kom ut gjennom leppene mine også. Samtidig ble det grønt lys, jeg fikk slått på varsellysene, og svingt inn på en plass lenger opp i bakken mens jeg forsøkte å få bilnummeret på bilen bak. De fulgte heldigvis etter oss, og mens jeg satte på håndbrekket og tok av meg sikkerhetsbeltet føk det fremdeles mange sinte tanker gjennom hodet mitt - sinte tanker som kommer bare når en er kjemperedd for hva som kan ha skjedd. Vel bak bilen kan jeg konstatere at jeg ikke ser en dritt til noen skade, og jeg blir femti kilo lettere, jeg kan puste normalt, pulsen er som den skal, jeg konstaterer at hundene har det bra, og snur meg vennlig mot sjåføren av den andre bilen. Han har sjekket fronten på sin bil, som har fått en dyp, rund bulk i sin front - etter tilhengerfestet mitt. Nærmere granskning viser at jeg har fått et par riper i plastlokket, men ellers ingen skader. Men for sikkerhets skyld fikk jeg telefonnummeret hans.
Phuh, en kort og intens dramaøkt med masse adrenalin, hvor jeg i løpet av et kvart sekund så for meg innsmadret bakluka, redde hunder, fire uker med bil på verksted og en idiot som stakk av fra åstedet...

Etter litt restitusjon på hytta dro vi tilbake til sentrum med Big Horn som destinasjon. Men de hadde fullt, ikke et eneste ledig lite bord :( Jaja, feiring er en mental tilstand, så da ble det pizza i stedet.

Søndag sto vi opp enda tidligere for å få pakket stæsj, lastet bilen og vasket hytta. Jeg har en formening om at hyttegulvet er renere nå enn da vi kom, det kan umulig ha havnet så mye støv, skit og hybelkaniner fra oss på så kort tid innerst i kroker og hjørner. Men, men, sånn er det med campinghytter.
På NKKs utstilling var vi så heldig å ha fått ring ved siden av hverandre, så vi kunne lett følge med på hverandre. Engelsk springer spaniel var ferdig innen X'en skulle i ringen, så denne dagen gikk jo som en lek!
Orry vant veteran igjen, og også Norma fikk samme resultat som dagen før. BIS veteran-finale på NKK-utstilling, tanken var forlokkende. Men det ville bety en lang dag. Jeg sa meg mer enn villig til å vente, det er jo moro å få være med på det, og jeg hadde satt stor pris på om reisefølget mitt hadde ventet om det var meg i samme situasjon.

I mellomtiden stilte jeg X'en, i en som vanlig stor åpen klasse, denne gangen 13 påmeldt. Dommer var Helge Lie, et veldig hyggelig gjensyn. Han likte veldig godt Movi vi hadde, som herjet ringen i sine glansdager (født 1994), og fikk en rekke bøtteplasser av godeste Lie. Hva ville han synes om X'en? Selv om hun er en annen type enn Movi, har de likevel sine fellestrekk - begge er store, grove, tunge tisper, X'en i mine øyne noe mer feminin i hode enn Movi var. Men det var konkurranse i ringen, tisper som hadde fått cert av dommeren på andre utstillinger det siste året, og andre tisper av høy kvalitet. Det er ikke gratis noe som helst i ringen, nei.

Vi var først i klassen, og det hadde jo ikke akkurat gjort meg så mye å beholde den plassen, nei :D
Første nåløye kom vi fint gjennom, og fikk den røde sløyfa. Jeg syntes jeg hørte ham diktere mye positivt i kritikken, men en hører jo ikke alltid alt, og kan høre feil.

De fleste i klassen fikk rødt, så det var bare å løpe på og jobbe med X'en så hun sto pent. Etter litt plukket dommer oss ut i midten av ringen, og jeg ble litt glad - skulle vi få en plassering i denne store klassen? Men dommer plukket flere og flere til midten av ringen, og på langsiden sto det nå igjen fire tisper. Så det var de som skulle plasseres, og vi var takk for i dag? Kjente jeg ble litt skuffet, hehehe. Men neida, det var takk for i dag til de fire, og en semifinale på syv tisper sto igjen. Vi løp noen runder, før dommer fortalte oss at alle syv skulle få CK, da han likte disse tispene meget godt! Ikke verst!
Så flyttet han rundt på hundene, vi løp mer, litt mer flytting, stå pent mens han gikk fram og tilbake og sjekket, jeg kastet blikk foran og bak for å telle, jeg sto i midten, jeg sto på en plassering. Løpe litt til, vil gjerne beholde fjerdeplassen, og så endelig er rekkefølgen bestemt og en kan puste ut! X'en ble nummer fire med CK i åpen klasse på NKK Stavanger, det er jeg veldig fornøyd med! Vakre jenta mi, som virkelig har kommet seg etter en kjip utviklingsperiode som uferdig toåring.





Ellers i bernerringen ble pappa Ola BIR, mamma Lina beste veteran, halvsøster Bodil tok tispecertet, mens hannhundcertet og championat gikk til Alle Elsker Raymond.
Og innen rasen var ferdig var klokka blitt såpass mye at Anette og jeg fant ut at vi kunne like godt bli igjen til finalene - en må jo være med på mest mulig moro!
Vi rakk egentlig ikke så mye mer enn å pakke sammen ting, lufte hunder, sjekke stands (brukte ikke ei krone!), hente premier og rosetter i NKKs informasjon, spise litt mat, trekke inn i hallen og se Ola vinne gruppa - så måtte Orry i oppsamlingsringen.
Det ble ingen plassering på Orry, men Lina ble nummer tre! Og etter noen spennende minutter kunne vi se Ola showe seg til BIS 4!

Ti på fem satte vi oss i bilen, og fordi jeg var redd det skulle bli mørkt kjørte vi E39/E18 hjem - ikke så morsomt å møte trafikk over fjellet hvis det er for mørkt til å navigere på de smale veiene - hvor er skillet mellom vei og grøft/stup? Men det tok jo tid før det ble mørkt, og jeg synes vel ikke at E39/E18 var noe mindre svingete enn over fjellet, skjønner ikke helt de som mener at det er en mye bedre vei å kjøre. I tillegg er den direkte kjedelig, uten en dritt å se på, så den veien gidder jeg ikke neste gang. Den tok også lengre tid, jeg var vel hjemme kvart over ett, og i seng halv to.
Mandag morgen, mørbanket etter mange timer bak rattet og sånn passe ikke våken, men det koster å være på titteljakt ;)

Flere bilder kan sees her.