Fiddler on the roof

Da jeg våknet i dag, var det med et smil, og rett etterpå kom en telefon med for meg gode nyheter. Jeg følte rett og slett at dette kunne bli en bra dag, og at i dag kunne jeg klare alt!
I dusjen nynnet jeg på denne:

Jeg har laget meg en framdriftsplan for å ha noen mål for hver dag. Jeg hadde mange punkt på dagens liste, men fant ut at jeg skulle starte på prosjekt rive stendverket i stuetaket, siden det er greit å utnytte dagslyset til slikt - det er ingen lamper i stua enda, nemlig.
Jeg gikk på med godt humør og pågangslyst, overbevist om at dette arbeidet ville jeg få fullført lett i løpet av dagen - hvor lang tid kan det egentlig ta?

Etter et par timer hadde jeg fått ut halvparten av spikrene på den første av ti rekker med stendverk, og jeg hadde klart å kjøre brekkjern og hammer opp i gipsplatene og laget fire stygge groper. Da var pågangsmotet, entusiasmen og oppussingsselvtilliten rimelig lav, kan du si. Det er vanskelig å få tak i spikrene, og jeg må bende på listene i håp om at spikrene løsner. Men da hender det at gipsen gir etter, og jeg står der med ekle groper. Jeg kjører taktikken bende list og banke den på plass igjen, i håp om at spikrene blir stående og nå kan dras ut med hammeren. Men de fleste står fast i lista og blir med tilbake inn i gipsen. Phuck... 

Jeg føk avgårde på Clas Ohlson, for å kjøpe en dings jeg hadde hørt mye godt om - og den skulle kunne dra ut spiker selv uten utstikkende spikerhode, slik jeg forsto den. Men da jeg kom hjem skjønte jeg ikke noe av hvordan den skulle brukes, enten har jeg misforstått dens genialitet, eller så er jeg evneveik hva gjelder CO-dingser :(

Så, jeg har allerede ødelagt stuetaket, og ikke evner jeg å fortsette arbeidet jeg har påbegynt heller. Nice! 

Jeg fikk blåst av meg litt frustrasjon på et forum jeg henger på, og fikk beskjed om å kontakte den og den personen i den og den butikken. Så jeg plottet inn adressen på GPS'en og dro tilbake til Jessheim, for å finne Øivind hos Byggpartner.
Og der fikk jeg oppmuntrende råd, veiledning, tips og støtte - alt går, det tar bare litt lengre tid av og til, som han sa. 
Jeg er jo så sær, jeg har litt for mye skal klare selv-stolthet, er ikke så flink til å spørre om hjelp. Jeg er en djevel på å google info og lese på forum hvordan andre har gjort ting i sine prosjekt, men jeg er redd for å virke dum i byggforretninger, redd for ikke å forstå, redd for å avsløre at jeg ikke har peiling på oppussing og nok har tatt meg vann over hodet. Men her fikk jeg i hvert fall forklaringer på norsk og ikke snekkersk, og fornyet tillit til at jeg kan klare dette. 

Stendene er festet med cirka ti centimeter lange spikre, hvilket Øivind hos Byggpartner synes var latterlig, det trengs slettes ikke så lange spiker. Så de som har fikset taket har overdrevet både spikernes størrelse og tettheten - for det er cirka 30 spiker per stendrad, det vil si cirka 3.5 meter. Det kan være opptil tre spikre på samme område. Redd for å få taket i hodet, much?
Det gjør ikke jobben min noe lettere, kan du si, men med list og lempe og fordeling av tyngde utover hele lista har jeg i dag fått ned tre av ti stendrader. 30 prosent av jobben er gjort - og jeg har kjøpt inn akrylmasse til å tette gropene jeg har laget og eventuelt vil komme til å lage, samt sparkel til å tette hundrevis av spikerhull.
Inkludert to butikkturer, en lunsj og et par frustrasjonsutbrudd, brukte jeg fem timer på å få ned den første raden. Jeg brukte 50 minutter på den andre og 45 minutter på den tredje. Men da var klokka sent og kroppen mørbanket, så da ga jeg meg. Jeg har et håp om at jeg skal klare det som gjenstår i morgen - nå har jeg jo mer teknikk inne, så det bør gå på en moderat arbeidsdag. Så kan jeg sparkle og pusse og styre i helga.

En blir jo rimelig frustrert mens en holder på, og lurer på hvorfor i alle dager en syntes dette prosjektet var så lurt. 
Jeg tok meg selv i å nynne på følgende sang, i hvert fall refrenget:

Og da kom jeg forresten på at de har en annen låt, hvis tittel jeg har lurt på til F-kullet, just for the fun of it:

Min type humor for ordspill, i hvert fall! :D 
Neida, det blir ingen Latruda som heter det, for det passer nemlig ikke inn i navnetemaet jeg har planlagt...

Her er forresten det eneste bildet jeg tok på min Sverige-Danmarks-tur forrige helg, fra Lidköping. Ringen var i en ishockeyhall, og jeg synes det var litt morsomt, har ikke sett tilsvarende før (mobilbilde, derfor kvaliteten):

Her er et bilde av X'en og etnahunden Lundii på tur i helga, de gikk utmerket sammen, størrelse ingen hindring:

Lundii er et luksusdyr, det er X'en også for den saks skyld, og de liker sin komfort. På lørdagskvelden oppdaget jeg Lundii liggende på soverommet mitt på dyna mi - mens X'en lå betuttet ved siden av på gulvet! (mobilbilder, derfor kvaliteten)

Det kommer en blogg senere om make over'en som foregår i stua, men jeg kan jo by på noen illustrasjonsbilder med X'en i fokus så lenge:

X'en har kontroll på hvor tommestokken er. Og ja, så gild og rød er stua vår. Er det rart jeg pusser opp???

Sa du kaos?

 Er dette det drektige blikket alle snakker om? Eller godblunker hun bare til meg??? :D

Hun er jo bare "litt" nysgjerrig, og følger med på det jeg gjør. Men hun kan også ligge oppe og snorksove seg gjennom hamring og bråk fra meg. Når hun hører det blir helt stille over litt tid kommer hun joggende ned trappa, for da vet hun at jeg har tatt pause og sitter ved laptop'en, og da skal hun sitte i armkroken og ha kos. Sukk, jeg er så glad i den hunden!

Jeg fikk forresten min første hageplante i helga, av Astrid. Og den skal hete Babushka!

Nå er middagen ferdig, så da skal jeg innta litt næring, før X'en og jeg skal gå tur i regnet. Deilig, en treffer aldri på hoggormen i slik nedbør! 

Jeg glemte forresten i forrige blogg at en annen av X'ens halvbrødre også gjorde det bra mens jeg var på utstillingsreise forrige helg - mens jeg var i Danmark var nemlig Yaban Yorokobi av Hiselfoss i Sverige, og fikk med seg svenskecert og ny tittel hjem - gratulerer!