Sentimental mimring

I dag feiret Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Østfold sitt 20 års jubileum med festmiddag på Quality hotell i Sarpsborg. Et tredjetalls tidligere og nåværende bernerentusiaster var samlet for å feire og mimre.
Mamma og pappa var et av fire ektepar som var med å stifte avdelingen, og to av de andre parene var på middagene. Best husker jeg Olav og Mette Nyhus, som også har to døtre som er rundt min og Tonjes alder. De husker jo meg best som ei lita jente som stabba rundt tidlig på 80-tallet, mens jeg ikke syntes de hadde forandret seg noe særlig. Det ble på en måte en litt rar kveld, fordi jeg ble dyttet inn i barndommen igjen. Sliter av og til med at folk "glemmer" hvor gammel jeg tross alt har blitt, og enda ser på meg som mamma og pappas lille jente. Men samtidig er det jo koselig å mimre om ting jeg husker, og bli fortalt ting jeg ikke husker men som har vært med på å forme meg. Berner sennenhund har alltid vært en stor del av livet mitt, og kommer høyst sannsynlig til å være det framover også. Det var både taler, mimring rundt bordene og bilder å se på for å friske opp glemte minner.
Det var en hyggelig fest! Jeg så igjen mennesker jeg ikke har sett på 10 år, jeg så mennesker jeg ofte treffer på utstillinger, og jeg traff mennesker som har kommet til i avdelingen etter at jeg flyttet fra Østfold og som jeg dermed ikke har truffet eller snakket med før. Jeg merker at jeg savner å være i en aktiv avdeling, i et aktivt bernermiljø. En ting er å dra på utstilling, men da er jeg jo oftest på jobb som ringsekretær, og får skravla kjapt med noen når dagen er over. Men det er jo koselig å bli kjent med nye mennesker også. Det blir for langt og kronglete å komme seg til avdelingens samlinger i Sarpsborg en gang i uka, men når Hans og jeg får berner og bil skal det vel bli en ordning. I mellomtiden får jeg leve på drypp nå og da.