Ringsekretær

Var ringsekretær for Norsk Grand Danois Klubb i Valhall i dag. Hadde i ringen rottweiler og diverse raser fra gruppe 5 (spisshunder).
Det var rimelig rolig i forhold til dobbelthandling i dag. Skrekkhistorienes materialisering uteblir - heldigvis. Men jeg skulle ønske at de som har meldt på hund og som drar på utstilling kan si ifra når de ikke skal stille hunden. Så slipper jeg å rope 10 ganger på en hund, mens eierne titter på meg og vet så inderlig vel at det er deres hund jeg roper på. Jeg blir veldig glad for de som sier ifra, men det er ikke alle som er like flinke. Og Valhall - og mange andre innendørs utstillinger - er ikke god å rope i, fordi lyden forsvinner i en blanding av gjenklang og dårlig akustikk!
Etter at "min" ring var ferdig, rakk jeg 20 minutters spise- og tissepause før jeg skulle i oppsamlingsringen. Hadde sagt at det var greit, men hadde vel også trodd at det enten ble en oppsamlingsring eller to ringsekretærer i hver sin oppsamlingsring. Det er faktisk en del arbeid, og du må jo ikke glemme at jeg også må forholde meg til og kommunisere med en tredje ring - den store ringen hvor selve finalene går. Jeg krysser av på ei liste hvem som har møtt i oppsamlingsringen, jeg får dem i riktig rekkefølge, også må jeg levere lista til speaker så denne vet hvilke hunder som kommer inn i den store ringen og leser riktig rasenavn. Altså skal jeg ha kontroll på tre ringer, og det blir noen ganger litt mer enn selv jeg klarer. Å være i oppsamlingsringen er også tre timer ekstra arbeid, som vi i grunnen ikke får betalt for. Jeg var i hvert fall dødsliten etterpå, og brukte resten av kvelden hjemme på å ligge i sofaen og ha vondt i hele kroppen. Var for en gangs skyld glad det ikke var hotell og dommermiddag - følte meg alt annet enn sosial nå.
Men likevel så synes jeg det er kjempegøy å være ringsekretær! Jeg lærer utrolig mye, det er en kjempepositiv opplevelse (selv når utstillere ikke alltid sier ifra om de ikke kommer), det er moro og jeg liker det jeg gjør. Men jeg blir så skrekkelig sliten etterpå, at jeg noen ganger lurer på om jeg er helt god. Men det vet jeg jo at jeg ikke er!