I'm so excited...

Jeg er glad i Judith Butler. Jeg fryder meg over hennes teorier, jeg synes dama er spennende, jeg fatter ikke at ingen andre har tenkt ut hennes tanker tidligere, men hun er jo genial!
Men Judith Butler er ikke lett tilgjengelig. Hun krever sin leser, og du må gjerne prøve flere ganger før du når helt fram til kjernen. Men - for hver gang du leser henne, lærer du noe nytt! Jeg har fått hennes to største verk, Bodies that matter og Gender Trouble, av Hans i sommer, og må se å få lest dem - og ikke bare de utdragene jeg har møtt gjennom pensum. Har dog lest mye sekundærlitteratur og hørt mye om teoriene hennes. Liker, liker, liker!
Men i går var jeg på queerseminar på Senteret for kvinne- og kjønnsforskning, for å høre på et framlegg av ei bok jeg ikke har hørt om av Butler self: Excitable speech - a politics of the performative. Dette var også tungt tilgjengelig... En doktorgradsstipendiat i litteraturvitenskap som skriver om Toril Moi (og da kommer du liksom ikke utenom Judith Butler), og sammenligner disse tos språk og formuleringer, om jeg oppfattet det riktig. Så dette var språkfilosofi, som jo ikke er min sterkeste side... Når også Derrida, Wittgenstein, Cavell og Austin trekkes inn, fikk jeg nok bare en overfladisk forståelse.
Men jeg oppfattet en diskusjon Butler har om ytringsfrihet og statlig regulering. Hun hadde to eksempler på statlig regulering av ytringsfriheten: En mann i militæret kommer ut av det berømte skapet. En annen i militæret føler seg støtt av dette, og saksøker den nyutkommede homofile. Saksøker får medhold, fordi komme ut-sekvensen er en handling - og i militæret er homofile handlinger forbudt! Eksempel to: En mann planter et brennende kors i hagen til en afroamerikansk familie, men blir ikke dømt fordi det bare er snakk om en meningsytring! Yes, dette er USA... Butler bruker begge disse eksemplene som argument mot statlig regulering av ytringsfriheten. Det er bedre at det blir stående som ytringsfrihet, så må vi ta sjansen på å leve ut, definere og repetere ytringer som ligger i grenselandet for det lovlige, for dermed å stå i opposisjon. Opposisjon er bra for å skape diskusjon og utvikling, mener hun.
I den sammenheng anbefaler jeg dere å lese John Stuart Mills On Liberty, hvor han forsvarer ytringsfriheten sterkt - selv de negative og feilaktige ytringene, fordi de er med på å skape ubalanse i den forstand at man hele tiden må vurdere alt som blir sagt, og dermed kommer fram til sannheten. Om noe forblir stående uimotsagt, kan det jo hende at det i stillstanden har blitt en løgn, fordi verden rundt denne sannheten har utviklet seg.
Butler snakket også om språk som performativt. Det mest kjente eksempelet er vel kanskje Austins "herved erklærer jeg dere for mann og kone". Det er spennende å se hvor mye makt det er i språk. Språk kan da være mer enn det verbale og skriftlige, og går også på generelle meningsytringer. For eksempel kan en transvestitt bare i sin eksistens ha en stor meningsutveksling med verden rundt seg. Spennende!
Og oppi det hele: Sensuren. Den er overalt og ingen steder, men utøver mye makt. Skummelt!

Var også på jobb i går kveld, for Hundesport. Var på TV-opptak til Noen Bedre. I presselosjen var det journalister og fotografer fra Varden, Vi Menn, VG... ...og meg!
Sakket litt med fotografen fra VG. Ei jente på min alder som bare har jobbet seg oppover. Imponerende jente, husker dessverre ikke hva hun het. Hun hadde alltid elsket å fotografere, men hadde ikke noen toppkarakterer - som jo trengs for å komme inn på journalisthøyskolen. Dermed hadde hun lært seg selv, lest bøker, prøvd og feilet, prøvd og fått til, tatt alt hun fikk av jobber, jobbet mye gratis for å bevise hva hun kunne - og nå har hun fått vikariat i VG. Slike jenter imponerer meg! Må finne ut hva hun heter, må finne ut hvor hun er om et år.