Pinse og englebarn

(Bilder fra vinterferien er lagt ut i forrige blogg)

Da er pinsa booket og reddet for i år også. Det blir liksom ikke helt pinse uten rasespesial, uten hundrevis av bernere, Jahn Geir Wiig, solbrenthet (som jeg kan få selv i regnvær), hyttekos og folk man ser bare én gang i året, og alt det som utgjør en rasespesial. Mulig at det blir rart/annerledes fordi det ikke er på Geilo, men sant å si synes jeg den utstillingsplassen er så traurig at det skal bli godt å prøve et annet sted. Hva er koselig med en asfaltplass, sand som blåser overalt, lite skygge når det er sol, lite skjerming når det regner, ujevnt og hardt underlag som man skal prøve å vise bevegelser på? Nei, jeg ønsker velkommen dette forsøket, ingen grunn til å mugne på Geilo bare fordi det er blitt en tradisjon å være der.
Jeg har altså endelig funnet ei hytte med kjøkkenkrok, bad OG tillatelse til å ha med inn hund. Tydelig at jeg er sent ute, knappe tre måneder på forhånd, og at mye er utleid, i hvert fall blant det med høyere standard. Ikke noe problem å få hytte med felles sanitæranlegg, for eksempel. Men det er så fint å ha litt luksus. Er det drittvær, vil jeg ha mulighet til å dusje meg varm og ren uten å stå i kø i et fellesanlegg...

Ellers har det kommet engler i posten.
Vi har vel alle fått diverse småkoselige, småkvalme, småsamvittighetsgnagende mailer med all verdens lykkegivende og beskyttende og overvåkende og "jeg er din beste venn selv om jeg ikke har ringt deg på tre år, men i det minste har jeg epostadressen din"-engler? Vel, disse slår alt. Tre korte linjer forteller alt jeg vil og trenger å si, for at hovedengelen skal kunne komme til rette om hun skulle forsvinne. Jeg har i det siste lest litt for mange innlegg på hundeforum og sett litt for mange plakater på diverse butikker og oppslagstavler om hunder som er borte til at jeg synes det er forsvarlig at X'en ikke har noen ID-brikke i halsbåndet - selv om hun selvfølgelig er mikrochippet. Så kom jeg over disse på nettet, og bestilte i hyrtenstyrten før jeg rakk å sanse meg og bli eventuelt snusfornuftig og litt mindre overbeskyttende. Tre engler kom dalene, så har vi til tre halsbånd. Eller tre bernere... To telefonnummer og en beskjed om at hun er ID-merket, så håper jeg at vi aldri, aldri får behov for merkene. Har du regntøy eller paraply med deg, blir det oppholdsvær. Vi forsikrer hundene våre for at vi ikke skal få behov for forsikringen, ikke sant? Etter tips fra en tidligere kollega står det ikke valpens navn på brikka, så ikke noen skal kunne "bonde" med henne og gjøre valpen til sin.
Men - kryss fingrene - disse beskyttende englene skal sørge for at englevalpen alltid er hos oss.