Valpeshow - runde 3 og 4 (12.-13. januar 2008)

(Litt på etterskudd, på tide å bli a jour snart nå, ja...)

Etter to strake BIM, var neste mål i valpeshowkarrieren å slå noen. Gøy å bli BIM, men enda morsommere å slå noen! :-) Hehe, i hvert fall bra for X'en å få litt konkurranse, fordi det også betyr at hun lærer å løpe pent med flere i ringen. Hun kan jo ikke akkurat regne med å få løpe solo resten av utstillingskarrieren sin.

Det var noe flere påmeldte valper nå enn i romjula, og kjønnsfordelingen var også jevnere. Dermed fikk vi den etterlengtede konkurransen - løpetreningen! Og X'en tok dette på strak arm/flytende poter.

Det er ironisk at jeg hele tiden har vært bekymret for hvordan X'en vil løpe. Hun har noen fakter og opplegg når hun er i lenke som nok har gjort at jeg har tenkt litt på det, og jobbet med nettopp den delen av handlingen. Både for å få tempo, kontakten, at hun løpet ved min side, at hun kan løpe fint uten å bære noe, at hun ikke skal virre rundt for å se hvem som løper foran og bak... Men foreløpig har hun jo mestret dette problemfritt, så lenge jeg finner rett tempo til oss.

Stå, derimot, har vi litt problemer med, der må vi trene, ja. Jeg så noen bilder fra romjula hvor hun jo ser ut som en understilt bedlington terrier med dobbelthake! Det er jaggu ikke pent! Hun står penere hjemme, men jeg må bli flinkere til å overføre det inn i ringen. Fortelle X'en hva jeg faktisk mener, hva som er rett. Den kommunikasjonen hadde vi ikke helt i helga, men dette skal vi få til.
Siden forrige valpeshow har vi fått henne opp i mer akseptabel vekt, etter diaré med påfølgende vekttap. Da får en pen stå og en strengere handler være målet før neste valpeshow.

For øvrig fikk vi en interessant opplevelse på lørdag, som både da og senere i grunnen bare er morsom. Det er ikke ment å klandre dommeren, det er ikke lett å komme til et nytt land med et helt annet utstillingssystem, man kan fort bli litt forvirret og derfor gjøre rare ting som det jeg nå skal fortelle.
X'en var inne i 4-6 måneder tispeklasse, hvor det var tre påmeldt. To søstre som nettopp hadde bikket fire måneder, og dermed vesentlig yngre og mindre enn X'en på fem måneder. Det var såpass stor størrelsesforskjell på dem, at det nok kan forklare dommerens handling: Etter å ha bedømt de to første valpene, er det X'ens tur. Dommer kommer bort, hilser, og begynner å gå over valpen. Han blir stående lenge i bakre endre av valpen, og jeg lurer jo litt på hva han driver med. Hva må han sjekke så grundig? Også folk på utsiden legger merke til dette, og lurer, får jeg høre etterpå. Så snur dommeren seg mot meg, og sier med oppriktig trist stemme: "I am so sorry, but I can only find one testicle!" Jeg blir jo så paff at jeg glemmer det meste av høflighet og manerer, og bare utbryter at det jo er ei tispe, og det skal da ikke være testikler på den! Dommeren er heldigvis ikke selvhøytidelig, ler av seg selv, og ber oss løpe en runde i stedet.

Og målet for helga - å slå noen - klarte vi også å nå! No offence til de som ble plassert etter oss, det er ikke personlig ønsket om å slå noen, og neste gang kan det bli motsatt. Men det er nå gøy å vite at hunden din er penere enn noen, hehe. Det morsomste er selvfølgelig å slå alle, men det kan jo bare én gjøre.
Og halvbror/nevø Tumle Bompi Bjørn fortsatte sin karriere, ved å bli BIR begge dager. Lørdag slo han endog til med gruppeseier og BIS3! Eierne, jeg og andre rundt oss rakk jo knapt å lande, før pappa Ola var inni grupperingen, og gjentok bragden ved å vinne gruppa også han! Det kilte godt i magen før Best in Show-finalen, var vel like spent som om det skulle vært egen hund. Men det er nå gøy å få heie på familien, det er nå gøy at de hundene man selv synes er skikkelig vakre også blir satt høyt opp av dommerne.
En del arrangører har begynt å gjøre BIS-finalen litt mer spennende og høytidelig, ved å sende alle gruppevinnerne ut av hovedringen etter at dommeren har gått gjennom og gjort sine valg. Dermed kalles en og en hund inn igjen, etter plassering. På den måten får den enkelte plasserte absolutt all oppmerksomhet fra de ringside, samt at de som ikke blir plassert slipper å stå litt på måfå inni ringen, og snike seg ut når alle jubler over BIS-vinneren.
Og det var med enormt stor lykkefølelse hos meg - mon tro hvordan eier hadde det - at speaker kunne utrope Int.Nord.Uch. SV-08 Ola Odelsgutt av Hiselfoss som Best in Show, dagens vakreste hund uansett rase!

At vi har bredde i rasen, uavhengig av alder og linjer, fikk vi også vist ved at Siane ble plassert i BIS veteran begge dager, og på søndag ble en annen berner (Sargas av Milkcreek) igjen Best in Show.

Søndag fikk jeg igjen demonstrert for meg selv at jeg virkelig ønsker meg bil... Lørdag skulle Britt Pinderud dit såpass tidlig at jeg kunne haike, men søndag var det så mange hunder mellom valp og veteran tispe, at jeg kom meg til utstillingen for egen maskin. Det innebar en drosje til 400 kroner søndag morgen, tog til Dal, og deretter snille Tumle-eiere som hentet meg på stasjonen, siden jeg ikke helt visste hvor jeg var... Man kan kjøre veldig mye bil for de pengene jeg brukte på taxi og tog. På den annen side: Man kan kjøre veldig mye taxi for de pengene det koster å kjøpe/ha bil. Men... Jeg vil ha bekvemligheten og det logistisk praktiske ved en bil!