Det fikk ikke gå mer enn en uke, før det var tid for nok et valpeshow. Fredag kveld betydde badetid, og det er nesten litt ekkelt å se alt det brune vannet som renner av valpen. Jeg skjønner på den ene siden ikke hvorfor hun blir så gruelig møkkete, samtidig som jeg skjønner veldig godt at hun blir så skitten. Det er rimelig variabelt vær, og når hun får lov til å være valp som herjer i naturen blir det resultatet. Valpekurset som (da) går i et parkeringshus gjør henne heller ikke av de reneste. Noen ganger lurer jeg også på om svevestøv/bilavfallsprodukter/eksos/urban dritt er med på å gjøre henne enda mindre ren. Hun er tross alt med meg på jobb, og vi tilbringer jo noe tid utendørs midt i sentrum flere dager i uka. Anyway, det er godt man skal såpass ofte på valpeshow, så man MÅ vaske pelsen. Det er jo så godt å kjenne hvor ren og myk pelsen er etter at hun er føhnet, så hun hadde blitt badet ofte uansett nå, ja.
Lørdag dro vi til pappa, for å besøke familien. Vi hadde også funnet ut at det var enklere å komme seg til Sandefjord fra Varteig enn fra Oslo - i hvert fall med oppmøtetid klokken 0900 og første rase i ringen. Ikke at vi hadde god tid, i følge reiseplanleggeren til Gule sider ville vi ankomme parkeringsplassen 0845 - og da hadde den beregnet for kort tid til Bastøfergen!
Men, men, galskapen lenge leve. Heldigvis har man fått noen bekjente opp gjennom årene, og "vår" ringsekretær er en jeg har tilbragt mang en dommermiddag med, så litt sms-kontakt ga løfter om å drøye tiden ved behov, og vente på oss! Tusen takk, Lars!
Svigermor hadde vært supersøt og latt oss få låne bilen, siden den har fint bur X'en kunne sitte i. Pappas bil er ikke så hundevennlig, så på langtur vil man kjøre trygt. Da vi kom til Moss, hadde tydeligvis noen forsovet seg, for det var laaaang kø foran billettkassa og bortover veien. Men, vi kom oss på ferga, og til minimal overraskelse var det mye hundebiler.
Det er år siden vi sist var i Sandefjord, og vi var ikke helt sikre på veien. I bilen som sto foran oss på båten så jeg noen store, grå raggete hunder jeg identifiserte som irske ulvehunder, så jeg fant ut at vi kunne følge etter dem! Oppi ferga fant vi kjentfolk, for eksempel Gro og Eivor. Jeg studerte PM for å se når irsk ulvehund var innkalt til, og ble skuffet da jeg så de stilte lørdag - da var det jo ikke sikkert at den bilen skulle på utstilling! Men så kommer det med et smil fra nabobordet at det ikke er en irsk ulvehund, det er en salt/pepper riesenschnauzer, og vi kan godt følge etter dem! Hehe, i mørket er alle grå hunder irske ulvehunder...
I Horten ringte Lena og Tumle for å fortelle at det var hele tre hannhunder foran oss - kjære vene, vi hadde jo god tid, da skulle jeg jo ikke i ringen før ti over ni...
Takk og lov for at pappa var med, for da kunne han parkere bilen mens jeg løp inn i hallen for å gjøre klar dyret. Ikke at så mye trengs, men man skal jo ha startnummer, børste av støv, bytte lenke, kle av seg litt og i det hele tatt være til stede. To minutter på ni var vi ved ringen...
Det var to tisper påmeldt, men den andre kom ikke, så da ble vi igjen eneste tispe. Og beste tispe. Og BIM.
Har jeg tidligere murret over gjerrige arrangører, skal Sandefjord hundeklubb tvert imot ha tusen takk! Det var deltagerrosett (X'ens første, på sitt femte valpeshow. Egentlig samler jeg jo ikke på de, men... Prinsippet!), BIM-rosett, premie hvor vi kunne velge mellom flere ting, og en giga-deltagerpremie. 1 kilo fôr! Ikke det merket vi bruker, men som godbiter duger det meste for mitt matvrak. Og det beste var kanskje et målebeger, så jeg kan bruke det i stedet for decilitermålet når jeg måler opp fôr. Hans synes det lukter så tørrfôr av decilitermålet, og kvier seg for å bruke det i matlaging, selv etter vask..!
2. februar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar