Polert samvittighet ved starten av ei ny uke

Mange har en drøss med forsett og visjoner om et nytt og bedre liv 1. januar. Jeg sklir alltid ut av dette, og trenger nye starter med jevne mellomrom. Så begynnelsen av måneder og begynnelsen av uker blir alltid litt sånn "nuh, nuh skal alt bli så meget bedre!" Og får jeg en god start, har jeg i hvert fall god samvittighet om resten av uka/måneden sklir ut...

Mandag hadde vi en treningsdate med Linda og Mikkel. Som de flinke kursdeltagerne vi er, skal vi fortsette å treffes selv om kurset er over.
X'en blir overstadig lykkelig for å treffe Mikkel, så der har jeg en utfordring - sier jeg at valpen skal gå pent, skal den også gjøre det, selv om en lekekompis går rett i nærheten. Men med en gang vi kom inn i dagens utvalgte parkeringshus, og jeg fikk fylt lommene med godbiter, var valpen klar. Veldig deilig, virker som om hun skjønner at nå skal det virkelig konsentreres, nå skal jeg kreve innsats av deg, men du skal få belønning for det.
Vi begynte med kontakttrening, både for å varme opp valpene og fordi det jo er alfa og omega for enhver annen øvelse. Linda bruker klikker en del, så da er det jo en fordel at vi ikke gjør det - Linda kan klikke i vei, og X'en lar seg ikke affisere av det.

Deretter trente vi på lineføring, hvor vi gikk rundt omkring, krysset hverandre, gikk siden av og rundt hverandre, og prøvde både å være og å motvirke forstyrrelser. Jeg synes i hvert fall det gikk greit. Prøvde temposkifter, men det var vanskelig i dag. Springmarsj førte til jumpetijump fra X'en, gikk jeg sakte satte hun seg hele tiden. Hun har klart temposkifter før, men de må sikkert justeres etter hennes dagsform og -humør. Hun har noen holdt som ikke ligner grisen (hvorfor kan hun gå fint inntil meg, men må sette seg på skrå en halvmeter fra meg), men akkurat da var jeg mest opptatt av at hun faktisk holdt kontakt til tross for treningsomgivelsene. Pene sitter må jeg trene systematisk og ordentlig på alene først, trur eg.

Deretter var det fellessitt, som jeg tror blir X'ens kremøvelse. Sitte på rumpa og gjøre ingenting - det kan valpen klare! Vi ga Mikkel og X'en god avstand, for å begynne forsiktig, og det virket nesten ikke som om de husket at den andre var der. Vi kan sikkert ta de nærmere neste gang. X'en klarer også lengre økter uten belønning nå. Vi nærmer oss minuttet! Jeg står og teller inni meg, bestemmer meg for belønning når jeg kommer til for eksempel 20. Noen ganger sitter hun så bra at jeg får lyst til å øke. Klarer vi til 30? Ja. 40? 37, 38, nei, der reiste hun seg... Men man må jo bare pushe grensene hennes. Dessuten varierer jeg hvor lenge hun må sitte, for ikke å gjøre det forutsigbart.

Det heter hundetrening, men det var neimen ikke bare hundene som trente. Linda og jeg hoppet og spratt rundt som noen idioter, for å distrahere hundene og styrke sitten. Selv om vi løper fram og tilbake, bytter plass, hopper, snurrer rundt og oppfører oss eksepsjonelt merkverdig, skal de likevel bli sittende. På et tidspunkt tok jeg fart fra der jeg sto, jodla og løp rett forbi X'en. Da tror jeg hun ble nokså skeptisk til min mentale tilstand, så hun måtte komme forsiktig etter og sjekke... Søta!

Vi trente også fellesdekk - også en god øvelse for X'en. Men hun ligger noe kortere enn hun sitter, hun spretter fortere opp i sitt. Jeg belønner ikke når hun synes det er på tide, altså må hun gjøre noe feil, altså må hun finne på noe annet, og tilbyr meg en sitt. Men hun skjønner dekken etter hvert, det merker jeg, valpen er slettes ikke dum.

Det var også godt å se at selv om den ene reiste seg, så måtte ikke den andre automatisk gjøre det samme. Og selv om den ene reiste seg, betydde ikke det at den løp til den andre valpen. Mulig de lå så langt fra hverandre at det ikke var så fristende, men greit at de ikke får prøve på slike uvaner, og at både Linda og jeg var så våkne på valpene at vi fikk korrigert før de eventuelt startet friminutt.

Linda og Mikkel skal debutere på valpeshow til helga, så da måtte vi jo trene litt utstilling! Jeg lekte colliedommer, og klemte og kjente både her og der. Mikkel løp og sto fint, så dette skal gå bra! Vi får dessverre ikke vært der for å gjengjelde heiainnsatsen deres fra Ekeberghelga, men vi skal krysse fingrene for dere!

Artig for meg var at X'en "maste" om å få jobbe når hun var bundet under utstillingstreningen, eller når jeg og Linda snakket teknikker og øvelser. Hun maste ikke for å få komme til Mikkel, men for å få lov til å gjøre noe med meg. Og det varmer jo treningshjertet mitt! Da går det an å bruke passivitet som trigger - herrrlig!

Nå tror kanskje noen at jeg har blitt hektet på lydighet, og det er i og for seg sant - jeg synes det er gøy å trene med valpen. Men jeg er ikke treningsnarkoman, kan fint gå flere dager før jeg får et kick igjen.
Jeg leser andres blogger rundt om, og leste for eksempel om ting som gir trekk i lydighet klasse 1. Og for meg virker det jo som pirk. Jeg bemerket dette for Hans, som tørt kommenterer at det kan jo tenkes at lydighetsfolk synes det er rimelig mye pirk som trekker i utstillingsringen også... Så jeg er ihuga utstillingsperson, og digger pirket der - mens jeg synes det er gøy å se at valpen blir litt temmet og lydig, men kommer tvilsomt til å digge lydighetspirk. Sitt er sitt for meg, om valpen sitter på skinka gjør vel ikke noe fra eller til...

Så må jeg legge til at Mikkel og X'en fikk leke masse etter øvelsen, og deretter døgnet valpen. En realt godsliten sak sov leeenge, og ga samvittigheten min en fin gyllen glød...