Uteksaminert, nok en gang

Da var kurset over. Siden det heter familiehundkurs, må en jo tro at X'en nå er en ferdig utlært familiehund? Og siden vi var innom eliteklasselydighetselement, må vi vel tro at hun er ferdig dressert?

Stakkars valpen er ikke seks måneder enda, og hun skal få tid, masse tid.
Instruktøren snakket litt om hva vi burde gjøre framover, og det var veldig deilig at han bekreftet det jeg selv har følt og tenkt den siste tiden. Det er godt å få tilbakemelding på at man tenker riktig om seg selv, om valpen og om ekvipasjen man utgjør. Jeg har nemlig følt at jeg har lært innmari mye, og at X'en har vist gode takter - men at hun trenger tid på å spikre øvelsene. Det har vært mer introduksjon til ulike element/forstyrrelser/vanskelighetsgrader, enn innlæring av dem. Det trenger vi nå tid til. Og det mente også instruktøren. Vi tar noen måneder fri fra dressurkurs, slik at vi rekker å sikre det vi allerede har blitt presentert for, før vi eventuelt går videre. Dessuten skal jeg lære å bli mer kroppslig, slik at lek og meg'et kan være vel så interessant belønning som godbiten. Jeg vil også prøve å få i gang lekelysten på dyret, så vi har litt å spille på.
Det med kurspause forresten noe instruktøren mente gjaldt alle valpene, nettopp fordi de er valper. Vi har vært kloke og begynt tidlig med kurs, men vi må gi dyrene tid til å modnes, tid til å komme a jour med kurspensum. Det var bare en syv og et halvt år gammel pinschersak som fikk klarsignal for å gå videre, og det skulle vel bare mangle. Den er godt og vel moden i hodet, og kunne mye av det vi jobbet med.
Men som instruktøren sa: De to kursene vi har gått vil være bortkastet om vi ikke fortsetter å trene hjemme, sørger for å befeste det vi har begynt på. Så det blir utfordringen, å komme seg ut på annet enn tur, når man ikke har faste tidspunkt å forholde seg til.

Pausen fra kurs som sådann blir ikke altfor lang, til tirsdag er det teorikveld på nytt kurs. Men det er ikke lydighetstrening, en må jo ha andre interesser innenfor hundeholdet også som kan kurses...
Dette kurset går tirsdag og onsdag, så heller ikke nå blir det tirsdagstrening med Oslo og omegn dressurklubb, men vi får ta det igjen senere.
Jeg har også gjort en avtale med Linda om at vi skal møtes med ujevne mellomrom for å trene sammen. X'en og Mikkel er på cirka samme nivå, vi førere har lært de samme øvelsene, vet litt om hverandres hunder, og er åpne for hvordan den andre belønner og forsterker. Det er ikke sikkert alle vil trene på fellesdekk med oss, hvor jeg enn så lenge står to meter unna og gir en godbit hvert tyvende sekund. Det er også greit å trene litt sammen med andre, for å få forstyrrelser, andre ser lettere feil og unoter, og vi kan leke dommer for hverandre.

Vi hadde en kjempetrening i går, og det var egentlig synd at kurset var over. Etter noen kvelder hvor jeg følte at valp og fører var i ulikt solsystem, var vi nå veldig på nett (ok, jeg velger å ignorere at vi innledningsvis trengte ti minutter på å koble oss opp på samme kabel, men etter at det var gjort var alt bare perfekt!), valpen gjorde alt jeg ba om, tok villig utfordringer, tålte at jeg presset henne og var bare den kule, samarbeidsvillige valpen. Det regnet møkkpøkk, så jeg stilte i regnjakke i februar... Men snille instruktøren fant en parkeringsgarasje vi snek oss inn i. Der trente vi sitt og dekk med skjult fører, fellesdekk, fellessitt, innkalling med grande forstyrrelser. Argh, for et kick å ha en valp som bare jobbet og samarbeidet og imponerte meg! Greit nok, innkallingen er ikke av de raskeste, hun har enda ikke lært å sette seg i utgangsstilling etter å ha kommet inn, hun detter ut av fokus dann og vann for å titte på omgivelsene - men hun gjenopptar kontakt ganske fort, og belønnes heavy for det. Og det andre, det driter jeg i. For i går var det jævelig kult å trene valp! Jeg simpelthen digger valpen min for tiden!