Vinterferie - da X'en trolig fikk oppfylt ønsket sitt, uten å vite det

Selv om jeg hardnakket nektet den gangen jeg ble konfrontert med at jeg hadde en pen, men stor gordon setter - så vil det ikke forundre meg stort om det likevel er bittelitt fuglehund i X'en. Hun har en enorm fascinasjon for disse fjærkreene. Hun kan stoppe opp og titte lenge i lufta. Vi kan høre mange lyder ute som hun ignorerer/ikke reagerer på, men fuglekvitter får øynene hennes rettet mot trærne. Kjempespennende er det når vi går til jobben, og en flokk med duer tar av rett foran henne. Her en dag fikk jeg også svaret på et lenge tenkt spørsmål - hva ville hun gjort om en fugl lettet rett foran henne når hun var løs? Hun løp raskt etter, enset ikke at hun løp/hoppet mellom to tverrgående bånd på et strømgjerde, og oppdaget ikke hestene i innhegningen før fuglen var ute av syne (det er vel unødvendig å legge til at enhver form for innkalling var nytteløs i dette tilfellet...). Men hester er jo også spennende dyr, så hun prøvde å invitere en diger sak til lek. Den var ikke så veldig leken, og jaget faktisk valpen ut av innhegningen. Det gikk jo bra, men jeg hadde hjertet i halsen en stund - det er vel kanskje fra nå selektiv døvhet inntreffer, ja.
Vel, det jeg skulle fram til er at X'en er fascinert av fugler, og jeg tror hun bærer på en drøm om å fly. Nå har vi vært på vinterferie, og valpen vet ikke at drømmen gikk i oppfyllelse!

Mamma bor i Bodø, så Hans og jeg bestemte oss for å ta ei langhelg der. Og hvorfor ikke kombinere det med dobbeltutstilling? Bare teit å dra oppover helga før eller etter! Som tenkt, så gjort.

Jeg har for lengst konstatert og skrytt av at X'en er en cool valp i ordets rette forstand. Hun er ikke redd en ting, er overstadig nysgjerrig, og håndterer suverent alle nye situasjoner vi plasserer henne i. Likevel var jeg jo litt spent på dette med å fly.
Det kommer etter hvert etter ønske fra andre en artikkel på hjemmesiden om det praktiske rundt det å fly med hund, så her skriver jeg heller mer om X'ens personlige opplevelser og reaksjoner.

Siden turen innebar valpeshow, startet avreisedagen med bad og føhn. Dusjkabinettet er litt for lite, og kjøkkenbordet knaker bekymret når X'en ligger der, så vi må snart finne på noe lurt...



En flykasse til en berner sennenhund er en rimelig stor og uhåndterlig sak, så ferden til Gardermoen gikk i stor taxi. Selv den ble ganske trang med bur og bagasje, og drosjesjåføren syntes det var for gæli at valpen skulle sitte trangt i bagasjerommet når det var god plass foran passasjersetet! Han måtte stadig vekk klø litt på valpen og skryte av hvor snill og søt den var...
Men han fortalte også en skrekkhistorie (jeg hadde fra før av samlet på flere andre...), hvor en hund to dager tidligere på Gardermoen har kommet seg ut av flykassa inni selve flyet. Når luka åpnes og trillebåndet startes, spretter hunden ut og blir løpende rundt på rullebanen i halvannen time. Eier vet ingenting, bakkepersonell prøver å fange inn igjen hunden.



På Gardermoen vandret valpen rundt som om hun reiste hyppigere enn businessnisser, passe nysgjerrig og verdensvant. Det er så deilig å ha en valp som digger verden slik hun gjør! Sjarmerte rimelig mange på sin vei.
Vi drøyde lengst mulig med å levere henne i spesialbagasjen, slik at hun skulle få flest mulig sjanser til å gjøre fra seg.

Med seg i buret fikk X'en et varmt teppe, både for å ha kjente lukter og for å holde varmen. Vi er nettopp ferdig med andre antibiotikakur for urinveisinfeksjon, så vi prøver å unngå at hun skal bli kald. Hun fikk også med seg et bein, som distraksjon og tidsfordriv.

Jeg må si jeg fikk litt angst og bondeanger for hva jeg hadde valgt å la valpen gå gjennom da jeg måtte levere henne fra meg. En bakkemannskapsmann og Hans løftet buret opp på ei bagasjetralle, og det holdt på å velve da han begynte å trille. Han snakket med en annen fra mannskapet om cargo til utland, så jeg understreket Bodø overfor ham flere ganger. Buret sjanglet avgårde, og jeg hadde reell mageknip...



Eier har litt vondt i magen for hva hun har gjort, men kan rapportere til Bodø om at vi er i rute.



Gjennom sikkerhetskontroll, finne gate, og heldigvis ingen forsinkelser. Det fryktet jeg mest - lange forsinkelser, og en valp som ventet alene i buret sitt. Tilfeldigvis/heldigvis hadde vi fått seter på høyre side rett ved bagasjeluka, så jeg kunne se at flykassa med X'en var kommet til riktig fly. Etter at all ordinær bagasje var tatt inn i flyet, ble noe stroppebånd og annet sikkerhetsutstyr sendt avgårde på rullebåndet, og jeg formoder det var for å sikre flykassa. En tilsynelatende koselig bakkemannskapsmann sto og snakket litt med valpen, før han sendte henne oppover rullebåndet. Jeg så at hun sto i kassa, med beinet i munnen og logrende hale. Og det var nok til å berolige meg. Valpen var bare nysgjerrig på hvor hun skulle, hun!







Det var ingen forsinkelser fra SAS' side, men en idiot hadde sjekket inn bagasjen, uten selv å få sitt legeme inn i flyet. Dermed ble vi faktisk en halvtimes tid forsinket ved landing. Jeg håper idioten, som rykket kraftig i nervene mine, satt på dass med tidenes rennasmæle, og derfor ikke rakk flyet...

I Bodø småjogget jeg rett til informasjonsskranken for å få vite hvor spesialbagasje ble utlevert (det er lov å være litt hektisk, smånervøs og engstlig myrsnipe i noen situasjoner). Denne gangen var det rett ved siden av rullebåndet. Etter noe som føltes som lang ventetid åpner døra seg (hvor jeg desperat savnet en ringeknapp for å ha mulighet til å ta kontakt), og to bakkemannskapsmenn kommer bærende ut med flykassa. "Det her er en rolig krabat!" smilte de, og satte kassa fra seg. Opp med døra, og ut kommer en lykkelig X'en. Yeah!

Valpen hopper frivillig inn i flykassa etter at den er plassert i bilen, nok en bekreftelse på at hunden har opplevd turen positivt.
Hos mamma og samboeren venter snart 11 år gamle Kimito shih tzu. I ekstase prøver X'en å få dette dyret til å leke, men gamle menn har for mye verdighet til å leke med slike tøser. Han regjerer med fast hånd, forteller X'en kort og klart hvor hun kan få gå og ikke, og X'en adlyder. Men hun er også snar til å undersøke "de forbudte områdene" så snart Kimito er ute på tissetur. Han vet å ta vare på privilegiene sine, og man kommer ikke slik på besøk og slår seg ned sånn helt uten videre!



Fredag blir det byvandring i Bodø sentrum. I en interiørbutikk sitter den lille terrieren Emily på noen fine silkeputer, og det tar litt tid før jeg skjønner at hun er ekte. Men X'en ser det med en gang, logrer ivrig, og vil shoppe... Skulle vært noe, å slippe de to sammen i en butikk med glass og porselen...







På kaia retter X'en oppmerksomheten mot noen fiskebåter som driver salg. Trolig ikke på grunn av fangsten, men på grunn av alle måkene som kretser rundt. Den første fiskeren lar seg sjarmere av valpen, og kaster ei fersk reke til henne. Den er litt rar, vanskelig å spise, men man er jo ikke berner for ingenting, så ned kommer den. Fiskeren ler, og kaster enda en til henne. Fisker to skal ikke være verre, tvert imot, han piller rekene ferdig før han kaster et par til X'en. Mye lettere å spise! Men de var visst ikke helt bra for magen likevel, for like etterpå kommer de i retur, sammen med frokosten...






Deretter får valpen slappe av i bilen, mens vi andre går på Luftfartsmuseet, og ser på... fly. Mange fly. Og flyutstyr. Og andre ting som kan og ikke kan sveve i lufta.






"Sjæferen 'Varg' og geitebukken 'Mads' var jagervingens maskotter på hhv 331. og 332. skvadron på North Weald. Disse var ofte i vennskapelig kappestrid"



"Ved treningsleirene i Canada ble det anskaffet 4 svartbjørner. På Vesle Skaugum først 'Peik' - byttet mot en flaske whiskey - senere kom 'Per' og 'Pål' i tillegg. Mens Muskokaleiren hadde 'Funny'. Oberstløytnant Reistad og hans folk tok 'Funny', 'Per' og 'Pål' med til Bardufoss etter krigen".

Så kommer helga, og med det valpeshow. Fordi helseansvarlige i Bodø kommune plutselig ble redd for hvor allergifremkallende hallen kunne bli etter utstilling, måtte arrangørene relativt kort tid før utstillingen flytte den til Fauske. Fauske er nøyaktig 60 kilometer fra mammas leilighet, så det ble jo bare mer sightseeing for oss!
Selve resultatene ble ikke så mye å skryte av - to ganger andreplass i klassen av to, slått av ei tispe som snart er junior. Men igjen er jeg så fornøyd med hvordan valpen oppfører seg. I hvert fall utenfor ringen. Sildestimtrang hall, umulig å lee seg, altfor små ringer, og ikke akkurat gunstige forhold. Men valpen lar seg ikke stresse eller forstyrre. Dog fikk hun en energieksplosjon på lørdagen da vi gikk inn i ringen, og skulle bare leke. I tillegg var gulvet glatt, så hun var ikke veldig mye på gulvet. Men på søndag fikk hun vasse litt i cola før vi gikk inn i ringen, og da løp hun kjempefint, slik jeg vet hun kan.



Pene valper får ligge og vente på fuskminkteppet sitt! Det er ikke lenge siden det var kjempestort til valpen, nå stikker hun ut på alle kanter...



Så var det å vende flyvingene sørover igjen. Ved innsjekkingen traff vi på en islandsk fårehund som også skulle hjem etter utstilling, og faktisk var eieren interessert i berner. Så vi fikk jo skravlet litt. Hundefolk treffer man overalt, og da går jo praten lett.
Vi kom i god tid, så vi leverte først fra oss buret, og en halvtime før avgang kom vi med valpen. Jeg fikk da komme inn til området med bagasjen for å dobbeltsjekke at valpen kom inn i riktig bur. Det sto fire flykasser ved siden av hverandre, så godt å ha den tryggheten.

Hele helga og hele turen hadde gått veldig bra, og føltes som en stor opptur. Helt til vi kom til Gardermoen. Flyet var fra Bodø tre kvarter forsinket, fordi rullebanen måtte brøytes, og vi måtte vente på passasjerer som satt i et annet fly på vei til Bodø, men forsinket.
Når vi ankommer Gardermoen, er det rett til bagasjen. Jeg har noe søppel i lommene, og går for å kaste det før jeg skal henvende meg ved spesialbagasjen. I øyekroken ser jeg ei flykasse som ser kjent ut, stående oppå en av de store bagasjevognene. Jeg kommer tilbake, og synes sanne meg at det er noe kjent med valpen også. Og den kjenner igjen meg!
Der står hun, helt alene, på Gardermoen. Litt frustrert virker hun, sikkert fordi hun så meg - og jeg gikk forbi og fra henne. Jeg aner ikke hvor lenge hun har stått der, det tok tid før Hans og jeg var framme (vi satt bakerst i flyet, det tok tid før dørene ble åpnet, det er langt å gå til bagasjen). Jeg ser rundt meg for å se etter noen som jobber der. Ingen. Jeg begynner å fikle med flykassa for å få snudd den, og dermed mulighet til å åpne døra. Ingen som reagerer. Jeg får ikke flyttet på kassa, og åpner lemmen på bagasjevogna. Jeg åpner døra til flykassa. Jeg tar ut valpen. Ingen reagerer. Ingen sjekker om vi er rettmessig eier. Ingen er der for å se etter valpen.
Hans er så sint at han går rett til serviceskranken for å klage. Beskjeden han får er at det ikke er ressurser til å se etter bagasje på den måten, og at all bagasje behandles likt. Det spesielle med spesialbagasje er størrelse og håndterbarhet, ikke om det er mer verdt eller skal sees bedre etter. De blir til slutt enig om å være uenig. Men burde ikke levende liv settes i særstilling? Kan de forsvare at jeg kan erstatte en stjålet X'en like lett som en stjålet bukse og toalettmappe? Dette var skuffende, og satte en trist og irriterende slutt på en fin helg.
Vi vet riktignok ikke hva mennene i Bodø hadde gjort om de hadde kommet fram med buret før vi var der. Men uansett er det en prinsippsak, og når jeg er mindre rystet skal jeg forfatte en klagemail. Jeg vil også oppfordre flest mulig til å gjøre det samme når de flyr med hund. SAS påstår de relanserer service. Vi behøver ikke å akseptere deres definisjon av hva service er. Jeg driter i gratis kaffe og te ombord, og betaler gladelig noen hundrelapper ekstra for at de sjekker hvem som henter valpen. Kofferter på rullebånd er en tillitssak, levende valper er unikt og kan overbeskyttes i slike tilfeller.

Toppen av kransekaka er problemer med drosjesjåføren hjem, som krangler om hva fastprisen er, som vil ha tillegg for at vi har bagasje, tillegg for hunden, tillegg for at bilen er stor, som ikke vil ha hunden i bilen, og som i det hele tatt satte et tydelig punktum for den ferien. Men vi kom oss hjem, alle tre rimelig glad for å finne egne senger.