Brukshunden min!

X'en fikk rundere i går. Eventuelt "rundere", i fall noen føler seg støtt over at vi bare leker i skogen... :-)

Norma og Anette ble også med, så da var jo dagens utfordring klar: Se om hundene våre ville lete etter noen de ikke deler hus og hjem med!

Vi dro opp til Maridalen, for der er det så mye fint område å ta av.

Først ut var Norma. Jeg holdt henne igjen, mens Anette løp bortover grusveien, for så å forsvinne inn i den langsgående skogen. Norma føk som skutt ut av en kanon da jeg slapp henne, fløy avgårde, forbi der Anette forsvant inn, bråstoppet og omtrent snudde i lufta, tilbake noen meter, og inn i skogen til Anette.
En gang til, og da løp Norma rett inn der hun fant Anette første gangen - men da var jo ikke Anette der! Ut på veien igjen, bruke litt nese og litt øyne, lete, og fant Anette igjen. Anette kunne høre nesa til Norma, så ingen tvil om at Norma jobbet!

Deretter fikk X'en prøve - og Anette fikk prøvd seg. X'en veier jo minst dobbelt så mye som Norma, så det er i grunnen en del hund å holde igjen. Og problemet er ikke når X'en står på bakbeina og strekker seg framover; problemet oppstår når hun hiver seg bakover mellom beina dine og får overrumpet deg nok til å komme seg løs og avgårde. Så første gangen tok hun meg igjen før jeg fikk gjemt meg - teite eieren som stakk avgårde på den måten! Men sååå glad for å finne meg, søta!
Nå var Anette litt mer forberedt, så jeg fikk gjemt meg før dyret kom i fulle farta. Om jeg husker riktig, føk hun litt forbi der jeg gikk inn, deretter tilbake og inn i skogen rett før der jeg gikk inn, braset litt rundt, og fant meg. Igjen stor stas å finne slike tapte mennesker i skogen!
Andre gangen ønsket jeg å forvirre henne, eventuelt gi henne en aha-opplevelse. De få gangene vi har rundert løper hun alltid ut til det stedet jeg/Hans ble funnet første gang. Jeg valgte derfor bevisst å løpe ut i skogen på venstre side nå, siden hun fant meg på høyre siden forrige gang. Målet er jo å tvinge henne til å jobbe, ikke bare eliminere tidligere funnsteder. Og jeg hadde rett - X'en kom løpende, skar ut til høyre, lette litt rundt fram og tilbake, før hun kom ut på veien igjen, og da kom hun inn på venstre side, jobbet litt, før hun fant meg - flinkeste!

Tilbake til bilen for å bytte hund, og nå begynte det å regne litt, men bruksfolk tåler da vær, hehehe!

Vi gikk til et nytt sted uten Stine- eller Anettelukter, og nå skulle vi se om Norma ville finne meg. Anette var ikke helt overbevist om at Norma ville ønske å løpe fra henne til en relativt fremmed person, men en må jo prøve? Jeg godsnakket med Norma, avslørte litt av alt det gode som var i lomma mi, hun fikk bekrefte at det smakte veldig godt, så løp jeg mens jeg ropte et par ganger på henne. Jeg løp vel kanskje femti meter unna (mens vi vel løp kanskje 100 meter på de første rundene), før jeg satte meg i ei litt bar lomme i skogkanten, så jeg var synlig fra veien når hun var på høyde med lomma. Norma ble sluppet og løp rett ut. Hun kom til lomma, så meg, kom nesten helt inn til meg, bråsnudde og løp tilbake til Anette: "Jeg fant henne, hun sitter rett her borte!" Anette sendte henne ut på nytt, Norma kom rett til meg, masse belønning og ros - hun fant godtedamen, hun!
Jeg løp ut en gang til, til omtrent samme stedet, men gjemte meg bedre mellom trær og busker, så Norma ville måtte jobbe litt mer for å finne meg, ikke like enkelt å ta meg på synet. Jeg syntes jeg hørte Norma pistre bak meg, og Anette bekreftet det etterpå - Norma hadde vist iver og lyst til å følge etter meg. Kanskje hun ikke er så mammadalt likevel, Anette? I hvert fall fant hun meg også andre gangen (eller ble det tredje?), og forlangte mer enn en godbit for et slikt funn. Søta!

Nå regnet det faktisk ganske mye, men Anette var snill og holdt ut så jeg fikk testet om X'en ville lete henne opp. Egentlig var jeg ikke så mye i tvil, fordi X'en elsker mennesker og godbiter, men jeg var likevel spent på å se hvordan hun ville jobbe, og om hun ville ønske hjelp fra meg.

Anette behøvde ikke jobbe mye får å få "kjøpt" X'en, det dyret vil bli med hvem som helst når som helst... Stor iver etter å få bli sluppet løs, og kjapt avgårde for å finne Anette. Inn i skogen på riktig sted, og ganske kjapt ut igjen logrende og fornøyd med Anette på slep.
Anette løp ut en gang til, hvor også hun på andre forsøket gjemte seg enda bedre, nå som vi hadde sett at viljen til å finne semifremmede personer var der. X'en måtte jobbe litt mer nå, dels fordi hun ikke fant "stien" Anette gikk inn i skogen på, og derfor prøvde å komme seg fram i et vanskelig terreng, men til slutt fant hun en annen vei så hun kom fram til Anette. Flinkeste - jeg blir litt stolt når hun fortsetter å prøve, og ikke gir opp. Det er jo ikke noe hun har lært, så det er ren og skjær arbeidsglede og stå på-lyst i henne.

Både Norma og X'en fikk forresten demonstrert sine sporevner, da begge fant pizzarestene på parkeringsplassen som en idiot kastet fra seg i skogkanten før han kjørte derfra (vi så han satt og spiste pizza i førersetet da vi kom - hvilken idiot kjører til Maridalen for å spise pizza? Det kan da ikke være noen pizzasjappe langt pokkers avgårde i Maridalen?)

Tusen takk for en bra trening, Anette, tøft av deg å sitte på huk i skogen og vente på femti kilo som kommer dundrende med én tanke i hodet: Godbit, godbit, godbit, godbit, godbitdamen, godbit, godbit, godbit!

(Og igjen blir det en blogg uten bilder, men kameraet fikk hvile i regnet.)