Nettdating og sporhund

Det er mye morsomt en kan finne på nettet - for eksempel nye lekekamerater! Og selv om det advares mot slik nettdating, har jeg altså trosset dette og dratt langt pokker til skogs med Sporguru Jeanette og Sporguru Siri - som jeg altså vanligvis skravler med på nett. Men det kan jo være rent trivelig å se folk IRL også? Og jeg var så heldig at begge hadde lyst til å leke spor med meg og X'en!

Så i dag har X'en fått gå fem spor, samt at jeg har gått fire spor med de andre hundene for å lære litt - det har vært en kjempedag! Det er jo så gøy å se hvordan de jobber, bruker nesa, tenker og finner løsninger.

Siden X'ens sporerfaring er minimal, måtte vi prøve oss litt fram på hva som fungerer med henne. Vi startet med et spontanspor, hvor Siri gikk ut cirka ti meter, og satte X'ens favorittleke MøMåDø som sporslutt. Jeg startet X'en litt på siden av sporet, for å se om hun fant det. Og sant og si tror jeg ikke hun akkurat gjorde det. Hun vimset litt rundt, hadde moro i skogen, og fant vel MøMåDø mer på slump enn noe annet. Men belønning for funnet, lek og kos. I lekens hete slapp jeg lenka hennes, og da fant jo dyret ut at hun måtte finne en bedre belønning - for MøMåDø var egentlig ikke så veldig spennende i dag. Og da var det jo flaks for X'en at Siri hadde en bollepose stående ved stolen sin! Og neimen om X'en ville dele med seg, så hun løp idiot rundt oss, og hadde i grunnen stor moro... Og det hadde heldigvis Jeanette og Siri også - litt av et førsteinntrykk å gi! Men hey, fra nå av kunne jo X'en bare imponere...
Vi prøvde et slikt spor til, men det virket ikke som om X'en skjønte hva hun skulle - eventuelt at det ikke var nok lukter til at hun kom i gang.




Bilder "lånt" av Jeanette

Neste strategi; godbitspor.
Siri la ut nok et spor, med hyppige godbiter for å få i gang nesa til X'en - hun hadde jo i grunnen allerede demonstrert at hun er flink til å finne mat... Ved sporslutt la Siri en boks med kattemat.
X'en tok raskt sporet, og spiste seg framover. Hun gikk litt fort og hoppet over godbiter, ville av og til tilbake for å hente det tapte, så der måtte jeg prøve å styre henne, så hun kun gikk framover. Hun virret litt, var litt av, men kom seg stadig på, og fant sporslutt - og det var godsaker! Og nok en gang fikk Siri lære noe om bernere - de er ikke så nøye på hvordan mat serveres. For X'en begynte å spise med innpakning og alt, og var ikke veldig glad for å måtte gi fra seg sporslutt. Men hun fikk den selvfølgelig tilbake - bare med litt mindre folie og "metall"...

X'en ble satt i bilen mellom hvert spor, så hun ikke skulle se hvor Siri gikk, eller oppfatte det som rundering. Nå fikk hun en lang pause, mens jeg ble med for å se lille store Willy gå spor. Han er en briard på fem måneder, og en sporracer! Godbitspor er for nybegynnere, han trenger ikke sånt! Han har til og med kommet så langt at han plukker pinner/leker underveis i sporet - så flink kan altså en så ung valp være. Jupp, jeg lar meg imponere!






Willy janglær ikke på vollæne, han går spor!

Deretter fikk Willy en pause, før X'en skulle få et nytt godbitspor. Denne gangen sa Siri hun skulle legge ut færre godbiter, siden X'en jobbet såpass bra, og derfor ikke trengte like mye godbitpåvirkning. Og sporslutt ble igjen kattemat - bare uten innpakningen denne gangen!
X'en settes på sporet, hun kjører på, hopper over flere godbiter, har ikke noe større behov for å gå tilbake, følger sporet, og finner slutten - flinkeste dyret, det! Jeg blir litt stolt jeg, av å se hvor fort hun tar ting, hvordan hun jobber, og det er gøy å se halen gå og iveren stråle. Hun er jo klar allerede når jeg tar henne ut av bilen; litt høyt oppe, nesa slått på, drar avgårde og vil komme i gang, det er jo et spor der ute! Og siden vi ikke er framme enda, får jeg søke litt her hvor vi går så lenge! Søta!







Bilder "lånt" av Siri

Nå hadde X'en fått fire spor på cirka ti-femten meter hver. Jeg og Jeanette ble med på Willys andre spor, og han var ikke det minste affektert av at to personer fulgte etter, knipset og pratet - han jobbet, for tenk!

Jeg fikk også bli med på et langt spor (for jeg er så god på å anslå lengde, så da kan vi jo kalle de for korte og lange, med grader?) som kelpien Blaze skulle gå - og da snakker vi altså om en NM-deltager! Jeg lot meg stadig fascinere av hennes målbevissthet - jeg tror for eksempel X'en glatt hadde gått av sporet for å smake på elgbæsjen vi passerte, mens det virket ikke som om Blaze la merke til det. Det er gøy å se noen som virkelig kan det, for å se hvordan det kan være!
Også Babs, en briard på åtte år, fikk et langt spor, som Jeanette og jeg ble med for å knipse og se på. Selv om gamle damen er pensjonert, kan hun jo fremdeles bruke nese og hode!






X'en fikk et femte spor, hvor vi testet/presset henne ytterligere. Dette var på femti-seksti meter, krysset en sti, og hadde vinkel! Sporslutt var griseøre.
Jeg var fornøyd med dyret, jeg, og det virket det som om Siri var også. X'en jobbet hele tiden, hadde litt bredt søk (men det var visst ikke så unormalt på så ferske spor), kom seg av - men kom seg også på, krysset stien, tok vinkelen - og fant øret sitt! Jeg har en super hund! Og eieren har lært masse, så dette må vi leke videre med hjemme - dyret kan jo bruke nesa, ingen tvil om det.

Masse bra hundeskravling, fotoshoot, og brått hadde mange timer gått - i pent vær, til tross for dystre værmeldinger. Først da vi satte oss i bilene kom regnet.






Kelpiekorn er ikke som andre dyr...

Tusen takk til Siri og Jeanette for at dere ville leke med oss, vi kommer gjerne tilbake - og da skal jeg ha med nye boller til Siri...