Både Even og X'en var meldt på begge dager - Even trivdes så godt i ringen på Rygge og i Agder, så jeg måtte prøve ham innendørs også. Det er seks år siden sist han var på utstilling, men en gang utstillingshund alltid utstillingshund! Det var da ikke noe pes å være inne i en hall - det var jo bare spennende og morro!
Det var rekordpåmelding til utstillingene, så det var bra trangt i hallen, men med litt albuer og frekkhet kommer en seg fram og til ringen.
Even var alene i klassen, som forventet, så vi gikk for klasseseier! :-) Lørdag fikk vi det, men dommer ønsket ikke å gi noen HP da han mente bevegelsene ikke var gode nok. Og med fare for å høres ut som en dårlig taper, men Even er altså ti år, han løper fint med, er riktignok litt stiv, men det var ikke rare ringen å få noe særlig fraspark i heller. Så jeg synes faktisk det var litt strengt å holde tilbake HP'en... Han har så mange andre bra kvaliteter, men ok, da var bevegelser viktig for dommeren.
Det var derfor med bange anelser jeg gikk inn igjen i ringen med X'en, for bevegelsene er ikke hennes sterkeste side for tiden. Hun er i rette alderen for litt av hvert... Dommer spør om hennes alder, jeg svarer, hvorpå dommer utbryter "14 måneder, også allerede så voksen og utviklet?" Lille valpen er stor og pen dame blitt, for tenk! Eller, liten valp har hun vel egentlig aldri vært... ;-)
Vi får en rød, og jaggu vinner vi ikke klassen også. Gleden er selvfølgelig stor når jeg også får CK - og det er en ekte CK! Jeg fikk nemlig en grå og rosa stripete sløyfe når jeg var inne med Even, så enkelte jublet og trodde han fikk CK. Men neida, den sløyfa er faktisk for beste veteran - noe vi jo ikke en gang ble, siden vi ikke kvalifiserte oss til det ved å få HP. Men, ringsekretæren var ikke helt oppdatert, tror jeg, hun presterte å kalle rasen for st. bernhardshund...
Det var 43 bernere påmeldt på lørdag, av de var 22 tisper, så da dagen ble kronet med 4 BTK på X'en var jeg storfornøyd! Lille store tøtta hevdet seg blant de voksne damene! Veldig deilig å få en slik opptur, etter noen utstillinger med ikke fullt så gode resultat. Det er jo morsomst når det går bra...
Jeg traff selvfølgelig på kjentfolk, for eksempel Siri vi gikk spor med for litt siden, og siden hun er en racer med fotoapparatet fikk hun ta nye oppstillingsbilder av dyrene. Hun ble også BIS4 med søteste Willy - gratulerer så mye med super plassering!
Det ble en lang dag i hallen, en må jo skravle litt!
Hjem med dyra, de fikk en grei tur, før jeg vendte nesa ut mot sosiale utskeielser og hyggelig lag. Tilbake litt sent, veldig glad for at jeg kunne skru klokka tilbake en time. X'en kom som vanlig meg i møte i døra, hun hører når jeg kommer hjem før døra åpnes. Even, derimot, han sov, så jeg hadde fått av meg både jakke og sko før han kom gjespende og logrende - godgutten!
Søndag, ny dag, ny dommer, nye sjanser. 55 påmeldte. Lørdag ble vi sittende i en tarm med nødutgang, så jeg fikk sett minimalt av bedømmelsen. Søndag kom jeg derimot så tidlig at jeg fikk plass ringside, og kunne se mer av de som var i ringen.
Even var igjen alene i klassen. Dommeren ga uttrykk for å like ham veldig godt, skrøt av ham alderen tatt i betraktning, så jeg følte den rød var rimelig trygt innenfor rekkevidde, da hun diktere "meget gode bevegelser" fikk jeg et håp om en HP - men neida, dommerdammen mente at Even skulle ha CK! Vi takker og bukker! Da ble jeg skikkelig, skikkelig glad og rørt - Even er et hjertebarn, og jeg er litt vemodig og sentimental for tiden. Han har passert ti år, han er en gammel mann, han skal leve evig, men hver dag må sees som en gave. Det er så godt å se ham kose seg på utstilling og være i fin form i ringen!
Syv hanner kvalifiserte seg til BHK. Etter noen runder fikk junior og unghund takk for i dag. Vi ble med et par runder til, men til slutt måtte den gamle mannen også takkes av, som den siste før de fire skulle plasseres. Så nærme, men akk så ubetydelig - vi var mer enn fornøyd med CK. Skulle vi også våge å tro på at vi kunne slå veterantispa, så vi kunne få være med i BIS-finalen?
Men først var det X'en, og hun hadde jo sittet ringside og sett på at eieren og Even hadde moro i ringen. Dermed var hun litt høyt oppe og klar for å ha like mye moro, og endelig få eierens fulle oppmerksomhet! Dessverre klarte jeg ikke å navigere henne så hun kunne lande, så vi fikk faktisk vår første blå. Skikkelig, skikkelig surt å få blått fordi dommer mener hun ikke kan bedømme bevegelsene - det er jo min og min feil alene, og det irriterer meg. Hadde det vært blått for noe jeg ikke kan gjøre noe med, noe som er en feil eller ikke er nok utviklet, kunne jeg fint tatt den imot - men fordi hun hoppet og spratt innimellom travingen ble det blått...
Men nå har jeg lært. Fire ganger har jeg stilt Even i veteran og X'en i junior, og de tre første gangene så aldri X'en at jeg stilte Even, og hun oppførte seg eksemplarisk - hun satt i buret bak et telt, i bilen, langt fra ringen - mens om søndag fikk hun sitte ringside og gire seg opp mens jeg var inne. Hvis Even skal stilles igjen, skal X'en bort i mellomtiden. *dunke seg i hodet med noe hardt*
Jaja, en skal jo ikke klage, de fikk hver sin CK hver sin dag, men jeg var litt skuffet over at ikke Even fikk HP på lørdag, og jeg var gretten på meg selv for den blå på søndag.
Søndag fikk jeg også stille valp; Dina i Oslo-avdelingen hvis eier blir litt nervøs i ringen. Dina er godt trent i lydighet, og det merket jeg - for valpen kan sitte hun. Masse. Ofte. Gjerne! :-) Søta! Men hun må vel lære stå under marsj også, om hun skal delta i lydighet, så Vibeke får trene på stå'en til neste gang! :-D Dina er en herlig valp, nysgjerrig på livet, og vi hadde moro i ringen vi. En tredjeplass av fem var i hvert fall eieren fornøyd med, og bare hun lærer seg å stå vil hun bli fin å vise i ringen.
Så ble det endelig, utover dagen, dags for BIS veteran. Ikke at jeg har noe tro på noen plassering, men en skal være med, en skal vise at se, en berner har blitt gammel, men holder seg fint for det! I oppsamlingsringen kommenterte faktisk dommeren bevegelsene til Even, og syntes det var godt å se en så gammel berner. Og det er jo kompliment en tar til seg.
Og nei, vi fikk ingen plassering til tross for skrytet. Selv om jeg følte han løp bra i ringen, så konkurrerer en med hunder som veier 30 kilo mindre og bærer alderen bedre - de er kanskje halvveis i livet, Even er statistisk sett på overtid. I mine øyne kunne en hatt to BIS-veteranfinaler - over og under 35 kilo... Men, vi fikk vist fram Evensen, og summa summarum må en jo si seg fornøyd med helga.
Pene dyra:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar