9. oktober 2009

Apport og kløv

Først må jeg få oppklare en eventuell misforståelse i sist blogg: Jeg var ikke stolt og fornøyd fordi X'en lett lot seg avspore og hadde jojo-konsentrasjon, jeg var primært veldig fornøyd med at hun taklet nesten klasse 2-dekken så bra, og dernest var jeg veldig fornøyd med at hun tross alt jobbet så bra som hun gjorde. Sånn, så skjønner folk at jeg legger lista høyere enn som så!

Jeg lovte X'en at vi skulle ta det roligere i går og i dag, bare kose oss på tur og ikke trene. Vel, det er vanskelig å holde slike løfter, særlig siden hunden ser ut som om hun har lyst til å finne på noe...
Så i går kveld fant jeg impulsivt fram apportbukken. Hun har ofte ansett den som en leke, så når hun har fått den har hun gått fra meg, lagt seg og begynt gnagingen. På sist lydighetskurs delte vi øvelsen opp i delmoment, og jeg fikk tips til ulike måter å trene de på. I går fant jeg ut at bare det å holde bukken også er et delmoment, og å akseptere at det ikke er tyggegummi eller leke. Jeg kommanderte X'en i sitt, for å gi signal om at det var trening, og tilbød bukken - hun grep, og ble sittende. Slapp hun, sa jeg bare rolig nei, og tilbød på nytt. Belønning kom ved at jeg kastet godbiter på henne - jeg vil at hun skal holde lengst mulig, og jeg vil ikke be om bukken hver gang, tror jeg får et slappere bitt da, og hun har tidligere vist at hun nettopp slipper den kjappere for å få godbit. Så fokus i går var altså å holde bukken, og å belønne at hun holder.
Det er ganske statisk og kjedelig trening, så vi tok ikke mange repetisjonene i går - vil ikke tverre henne ut, vil ikke at hun skal bli kreativ. I dag drøyde jeg strikken litt for langt, og fikk tygging. Hvis jeg forsøkte å irettesette henne med et rolig "nei" slapp hun bukken og tittet på meg - hun skjønte ikke hva nei'et var myntet på. Så hos oss fungerte det best at jeg ved antydning til tygging la en finger lett under haka hennes. Da opphørte tyggingen, jeg fjernet fingeren, og om hun fortsatte å holde bukken fint i munnen kastet jeg godbit på henne.
Jeg kaster godbiten for at jeg ikke skal lokke henne til å slippe apporten ved å gi godbiten - hun skal holde helt til godbiten kommer, hun skal ikke få mulighet til å tro at godbiten er belønning for at hun slipper (som hun må for å få tak i godbiten jeg hadde tilbudt - henger dere med?)

Jeg forsøkte i dag å avansere videre, ved at hun skal gå med bukken i munnen. Jeg forsøkte å få det til ved å kommandere "på plass" som i fri ved fot, men da slapp hun bukken og ble med meg... Forsøkte et par ganger uten hell. Ny strategi neste gang blir nok at jeg står foran henne og får henne mot meg ved hjelp av lenke, men i dag fant jeg ikke lenka i farta... (Gosj, så deilig det er at båndtvangen er over, og en har mulighet til å rote bort lenka på grunn av fine turer og lufterunder med løs hund!)

Hovedmomentene som er igjen i apportøvelsen er å plukke og å bære - det vi jobber med nå er å holde. Jeg deler opp i minst mulig biter, altså ikke bare disse tre elementene, så får vi se hvordan det blir etter hvert.



Jeg har også forsøkt å gå videre med avstandskommandering i dag - jeg lagde så stor avstand som er fysisk mulig i leiligheten - kanskje fem meter? Har nok bare stått en tre meter unna før. Men det ble veldig vanskelig for henne, da skjønte hun ingenting. Jeg antar minnesbildet hennes sier det er fellesdekk, og da ligger vi. Kanskje gikk jeg for fort fram i avstanden, vi får gå tilbake noen steg neste gang.

Ellers har jeg fått låne en kløv, og i dag fikk vi endelig prøvd den. Riktignok har hun hatt den på seg innendørs tidligere i uka, men nå skulle vi på tur. Kløven ble lesset med en halvliter vann på hver side, bæsjeposer og husnøkler på toppen, også dro vi avgårde. Jeg var forberedt på at hun ville synes kløven var uvant og reagere, og var innstilt på å ta en kort tur. Men hun lot seg ikke merke av den, oppførte seg helt som normalt, bortsett fra at hun feilberegnet hvor mye plass hun nå tok ut av døra. Hun gikk, spratt, hoppet, lekte, poserte, tygde pinner og var rimelig normal på turen. Naturtalent av en brukshund, ass! :-D
Jeg synes derimot kløven satt løst på henne - bukreimen løsnet til og med et par ganger, og jeg synes kløven skled rundt på ryggen og dinglet vel mye. Jeg ville ikke stramme mer, hun skal jo ikke få vondt heller. Må få noen som kan kløv til å se på hva jeg har gjort feil, eller om kløven er feil størrelse/fasong til henne.

Noen poseringsbilder, igjen med et kompaktkamera som både er litt dårlig og ukjent for meg. Hadde tenkt til å ta med mitt speilreflekskamera, men det var utladet - og jeg finner ikke batteriladeren! *panikk*













Fordelen med slike kompaktkameraer er derimot at en kan få en filmsnutt også:

Første gang med kløv from Stine Bøe on Vimeo.



God helg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar