Ørkenhunden

Spørsmål: Hva ville du hatt med deg hvis du skulle strande i en ørken, og vandre hjelpeløs i fjorten dager? Du kan kun velge én ting.

Svar: X'en.

Jeg trenger ikke å tenke meg om en gang, X'en simpelthen må være med i en slik situasjon. Den hunden har et talent som er helt utrolig - hun finner vann hvor som helst! Det er riktignok ikke alltid ImsdalOldenkvalitet over vannet - men det er væske, det kan drikkes, og det kan splæsjes i.
Det er en fin årstid...

Uansett hvor vi går tur, X'en finner bekker og myrhull, skyter avgårde som en pil, og i skumringen hører jeg lyden av plask og vannsprut. Hunden kooooser seg! Jeg prøver å være litt på forskudd, men har vel for det meste resignert. Enten må hun gå kontrollert fot hele turen, eller så må hun få løpe og springe og hoppe og base - og plutselig være i et spaanlegg... Men vi prøver å bli enig om at badesesongen er over, og at det ikke er nødvendig å løpe ut i vann (sånne store vannansamlinger med rent vann, badevann og slikt) lenger, jeg er redd det skal bli for kaldt, at hun skal få sjokk i vannet eller bli syk etterpå. Der går grensen.

Nylig kom siste medlemsbladet til Stovner Hundeklubb i posten, og der var det en artikkel om selvtillit og dets betydning for prestasjon i konkurranseringen. Kjapt oppsummert sto det at en hund med stor selvtillit vil prestere bedre under konkurranse. En hund får selvtillit gjennom mestring, om en hund gjentatte ganger har mestret utfordringer og kommandoer som eier har gitt den, vil hundens selvtillit bli med inn i konkurranseringen, og hunden vil prestere selv om settingen er noe annerledes og fører kanskje også er litt annerledes. Men det har også en annen effekt: Når fører gjentatte ganger ser at hunden mestrer nye utfordringer, vil også eier få selvtillit og tro på at hunden kan også nye og uforutsette ting, og vil derfor slappe av mer i ringen!
Og det er jo noe jeg og X'en trenger i ringen - jeg må slappe av og stole på at hun gjør det hun skal, og hun må skjønne at det er det samme vi skal selv om jeg blir rar i ringen...
Jeg er ikke alltid så kreativ på tur og i trening, men jeg har i det siste forsøkt å legge inn element når anledningen byr seg. Fra før av gjemmer jeg meg nå og da, både som en morsom søksøvelse for hunden og som et hint til X'en at det lønner seg å følge med på hvor jeg er. Men nå utfordrer jeg henne mer konkret - balansere på en smal benk, hoppe opp på en høy stein, gå over en ekkel bro, plassere kroppen sittende på en stubbe, hoppe over et høyt tre, posere på et bestemt sted, også videre. Små filleting, sikkert sånt som andre vanligvis gjør med hunden sin. X'en er rimelig flink til å aktivisere seg selv på tur - løper rundt, hopper og spretter, snuser og spinner, hun har ikke trengt min hjelp til å "gjøre" ting på turen, hun er ikke den som lunter rolig i hælene mine. Men nå har jeg altså lagt inn noen utfordringer, og det er morsomt å se reaksjonene hennes. Hun er en hund som gjerne vil jobbe, gjerne vil utføre, så det er ikke vanskelig å be henne. Og ofte skjønner hun hva jeg vil uten at jeg trenger å gjøre så mye selv. I går fant jeg en smal benk, gikk bort til den, kalte X'en til meg, og hun hoppet opp. Jeg gikk et skritt framover, og hun gikk bortover benken. Jeg kalte henne til meg, og da snudde hun og kom tilbake. Ros, belønning, godbit. Hunden hopper ned fra benken, for så å hoppe opp igjen og jogge fram og tilbake flere ganger - søta!

Hjemme trener vi på et nytt, superviktig triks - rygge opp en trapp!
Første økta tror jeg kanskje at hun trodde vi trente på noe annet. Jeg fikk henne til å gå opp et trappetrinn, og belønnet det - problemet er bare at hun satte seg ned hver gang, så av og til forsøkte hun bare å reise seg opp og sette seg ned igjen. Og det var jo ikke det jeg ville.
Men andre økta skjønte hun mer, og hun rygget fire trappetrinn! Det er faktisk ikke så lett for dem, de ser jo ikke hvor de setter beina og hva slags hindringer som er bak dem. Og X'en er ikke firehjulsdrevet, hun har framdriften i fronten. Rygging i trapp øver vi derfor på for å få en bedre bakpartskontroll. Denne øvelsen forutsetter at hunden bruker bakparten bevisst. Fra før av har vi trent på rygging på flatmark, men der har hun ingen styring, og ender med å rygge i sirkel! Så vi må finne på noe der, så hun klarer å styre hvor rumpa går.
Jeg har foreløpig ikke fått til at hun kan begynne å rygge opp trappa fra bunnen - hun må allerede stå i trappa for å få rygget. Det er ikke så god plass ved trappa, vet ikke om det har noe å si. Eller at hun simpelthen er vant til at trappa går vi opp med fronten først, så jeg må få twisted på den default'en der? Uansett har vi moro - hun rygger til toppen av trappa, jeg hiver en godbit til henne, hun kommer ned fire-fem trappetrinn, rygger de samme opp igjen, jeg hiver en godbit til henne - slik kan hun repetere flere ganger uten at jeg gjør noe annet enn å pælme frolic, så hun har helt klart skjønt hva som lønner seg i trapper. Dog har hun ikke begynt å tilby det når vi går i trappene ellers, kanskje like greit :-)