Dagene kommer og går, noen raskere enn andre... Dette ble nok en svusj-helg, hvor en våkner på mandag morgen og tenker at det godt kunne vært tre helgedager og fire hverdager i dette ukesystemet... Men, snart er det ny helg igjen :D
Det var tid for utstilling i helga, og med fem uker siden sist hadde jeg jo som vanlig litt abstinenser. Det er litt vondt å se tre utstillinger i umiddelbar nærhet passere uten vår deltagelse, men slik ble det denne gangen. Den ene helga hadde jeg valgt å dra for å hilse på X'ens utvalgte, og den andre helga det var utstilling her hadde jeg valgt å holde helt tom i fall vi skulle på visninger. Men det trengte vi jo ikke, for vi har fått huset vårt :) Så det går mye i pakking og forberedelser. Torsdag tok vi en runde for å titte på gulvbelegg og annet til oppussing.
Utstilling ja, en kan jo ikke la en NKK-sjanse gå fra seg, en håper jo stadig på et championat, og det sendes ikke i posten... Så fredag var dusj på programmet, og det var så godt å få fram en vakker hund - X'en sto på trimmebordet og ble tørrere og tørrere, og var pen berner med masse pels, det er betydelig koseligere å stille en velpelset berner enn en grosser-wannabe...
Jeg hadde hørt rykter om litt snøvær i helga, så lørdag dro jeg hjemmefra allerede kvart på syv. Med tanke på at naf.no mente jeg ville bruke to timer og ti minutter, og at berner ikke var innkalt til før halv elleve, hadde jeg altså beregnet god tid. Kanskje kunne jeg rekke fram til ni, når tre grossere skulle stilles? Alltid morsomt å se på.
Kjøreturen gikk helt greit, jeg har forstått at andre slet mer. Jeg kunne for det meste holde fartsgrensa, og har nok vært heldig med timingen og hatt brøytebiler foran meg - såpass nærme at veiene var nybrøyet, men såpass langt foran at jeg slapp å ligge i kø bak dem. De bratte veiene ned til Notodden er jo ikke så artige, men de gikk greit. Vi lå vel en ti-tolv biler etter hverandre, jeg vedder at alle skulle på utstilling :D Midt i en bakke oppover sto en trailer, og sjåføren la på kjettinger. Men vi kom fint forbi for det.
Vel nede svingte alle bilene i "kolonnen" av mot skilt der det sto Bø, men Mel (GPS'en) mente at jeg skulle fortsette rett fram, og geleidet meg inn på det som sikkert er en snarvei om sommeren, men nå var det 25 kilometer med bratt, svingete, smal, snøfylt vei. Jaja, jeg kom fint fram til hallen lell, 0915 parkerte jeg, og brukte altså bare drøye 15 minutter mer enn NAFs ruteplanlegger mente jeg ville - veldig fornøyd med det.
Den virkelig strabasiøse delen av ferden var å gå fra nederste parkeringsplass og opp til hallen - det blåste så ille, konstant motvind, snøen føk i øynene og stakk som små spyd, og vinden tok tak i alt den fikk med seg - buret var en slager, det kunne vindene virkelig få lekt seg med, og jeg holdt på å miste det en gang, en annen gang holdt jeg på å slenge det inn i en bil...
Vel inne i hallen fikk jeg skravlet med bekjentskap en har opparbeidet seg i andre raser. Av en eller annen grunn har jeg blitt kjent med masse mennesker med gruppe 1-raser, og heldigvis gikk gruppe 1 og 2 samme dag denne helga. Så da fikk en heiet litt på ulike raser, kost med ulike pelser, og startet utstillingsnytelsen :D
Dommer for berner var østerrikske Uschi Eisner. Hun har vært berneroppdretter, og det var tydelig at hun brukte mer tid på berner enn på tidligere raser. Men hun virket sikker på hva hun ville ha, ingen nøling, så tidsbruken tror jeg rett og slett kom av lengre kritikker og enda mer grundig bedømmelse.
Damen ga ikke ved dørene - i championklasse hannhund var det for eksempel bare to av syv som fikk CK!
58 bernere påmeldt, 15 av disse i X'ens klasse, og sånn cirka alle av oss hadde vel lyst på storcertet. Åtte av 14 møtte fikk blått, og X'en var en av dem, damen hadde ikke helt sansen for X'en. Kritikken var helt fair, hun påpekte feil og mangler jeg kan være enig i - men måtte hun nødvendigvis TREKKE for disse feilene, så hun ikke hvor søt og vakker og pelset X'en tross alt er???? :D :D :D :D :D
Jaja, sånn kan det gå. Jeg ville veldig mye i ringen i helga, dette var trolig siste sjanse for championat før parring, siden jeg ikke drar til Harstad for en dommer som ikke ga henne HP i junior, og ikke orker kjøre til Bergen. X'en blir ikke bedre eller dårligere avlshund av tittelen, men det hadde likevel vært moro å ha den i boks. Så jeg var litt stresset, litt nervøs i ringen, og ble dermed både fumlete og størjete. Jeg klarte rett og slett ikke å vise X'en til sin fordel, klarte ikke å gjøre det jeg gjør når vi trener på kjøkkengulvet hjemme. Ikke at jeg tror det gjorde noe særlig til utslag for fargen på sløyfa, men jeg hadde vært mer fornøyd med dagen om jeg hadde klart å gjøre jobben min i ringen. Jaja, jeg får ta en valium eller tre neste gang, når det måtte bli. Da bør jeg vel bli både avslappet og likeglad???
Gratulerer til alle som gjorde det bra, til vinnere og andre fornøyde! BIR ble Int.Nord.Uch. Bernerdalen's Uno Amigo Bueno, som også ble nummer fire i gruppa. Han var så søt der han satt bamse med frampotene på hendene til Ann-Kristin sammen med den grønne rosetten. "Var jeg flink nå, mutter'n?" Hvor var kamera da? BIM med cert ble Nellyvill's Easy Joy. Vi må også få trekke fram mamma'n til X'en, Lina (Int.Nord.Uch. Enslige Evelina av Hiselfoss) som ble BIS4 veteran!
Turen hjem gikk cirka like bra som turen til Bø. Brukte 15 minutter mer, og trengte litt cola og smash for å holde blodsukkeret oppe. Det tok ikke lange stunden fra jeg kom hjem til jeg fant senga, men det er verdt det - masse koselig selskap, skravling, pene hunder, diskusjoner, opplevelser, minner... Jeg trenger slike doser, det er livskvalitet for meg å dra på utstilling... Denne lørdagen ble det faktisk så mye skravling at jeg ikke fikk med meg alle resultatene i bernerringen, så det skal jo bli spennende når premielistene legges ut på DogWeb!
Søndag vendte vi bilen sørøstover, for å besøke søster og sønn. Mamma som bor i Bodø var kommet ned for vinterferien, og da må en jo nesten titte innom. Siden morsdag var helga før, utsatte vi den, og jeg tok med kake. Etter studering og utforsking av Det Søte Liv, falt jeg til slutt ned på en oppskrift som virket veldig god, nemlig Eplesmuldrekake med vaniljekrem. Mmm... I skrivende stund spiser jeg på restene, den er god dagen etter også...
Sist helg var forresten Hans og jeg på Raske Menn, jeg har glemt å si det, tror jeg. De anbefales på det varmeste, en ler og ler godt. Humoren er kanskje ikke intellektuell, men det er i hvert fall moro mens det står på.
22. februar 2010
16. februar 2010
Favorittsysselen
I dag sto vi opp med en gang vekkerklokka ringte, hadde en så kjapp og effektiv morgen som mulig, løp på holka til bussen, skiftet til t-bane på Mortensrud, og ankom Grensen i god tid før konferansen jeg skulle på. Jeg var litt stresset, siden den begynte før jeg pleier å innfinne meg på jobb, så jeg måtte yte litt ekstra... Og siden det er umulig å få parkert (billig) i sentrum, valgte jeg å reise kollektivt - så slapp jeg å kjøre på jobb, parkere bilen i garasjen der, og deretter reise med kollektivt til konferanseområdet. I det jeg skal åpne døra og gå inn i lokalene får jeg en innskytelse, og sjekker programmet som ligger i veska.
17. februar.
Så jeg var cirka 20 minutter for tidlig ute. 20 minutter og 24 timer...
Snakk om surrehue!
Jaja, da har jeg fått testet den løypa, og kan forsøke å gjenta suksessen i morgen. Får håpe konferansen er verdt dette... :D
Siden jeg reiste kollektivt ble X'en hjemme i dag, hun er jo litt bortskjemt med å kunne være med på jobb, men hun har vel ikke akkurat vondt av å være hjemme av og til heller. Gjensynsgleden når vi åpner døra er enorm - men det er den jo om en stikker ut for å kjøpe melk og brød tvers over gata også ;)
Jobben skal flytte til nye lokaler, hvor vi vil dele toaletter og kjøkken med noen andre, og muligheten til å få ha X'en med på jobb er åpenbart koblet til at disse "noen andre" også godkjenner at hun er der. Så om noen er allergisk, redd eller bare ikke lysten på å ha en firbeint maskot må hun være hjemme på fast basis.
Hvis vi skulle få til et valpekull og det kommer ut noe jeg har lyst til å beholde (og det er jo fare for at det gjør det...), vil det bli trangt og styrete å ha med to hunder på jobb, så da får mor X'en bli hjemme til fordel for avkommets privilegier mens vi blir stuerene - om det er mulig å ha hund i de nye lokalene, altså. Så framover skal nok X'en få være hjemme av og til, i hvert fall de dagene vi ikke skal noe hunderelatert rett etter jobb, det er bare bortkastet tid og bensin å kjøre helt hjem for å hente henne til noe vi skal nærmere sentrum, hvis hun likevel kan ligge på kontoret.
Jobbens flytting er forresten lagt til samme uke som vi skal gjøre storflyttingen vår privat. Det blir en artig uke...
I dag har X'en fått være med på en av sine favorittsysler - veterinærbesøk! Hun blir altså så lykkelig over å få komme til fineste veterinæren, der er det stas! Dagens dont var fornying av rabiesvaksine, altså ikke noe alvorlig, bank i bordet, en behøver jo ikke å oppsøke veterinær ofte bare fordi hunden trives der...
Jeg hadde tenkt til å pakke en del i dag, men så gikk vi tom for teip, og det er så vanskelig å pakke esker med åpen bunn. Så da så... Da får jeg heller sitte ved dataen og syte litt, jeg klarte nemlig å skli på isen igjen i dag. Senest i går konstaterte jeg at halebeinet er helt fint, så det måtte jo bare skje. Hvilte horisontalt i lufta to hundredels sekunder, før jeg landet med et brak. Jeg kjenner faktisk ikke så mye i selve halebeinet, det er lenger opp i ryggen jeg kjenner det best... Der, og et kne jeg klarte å vri i samme slengen. Sukk... Det er foreslått brodder før - men jeg faller jo bare på sånne kjappe turer ut av butikken, det er vel ingen som tar på seg brodder for fem meter over en parkeringsplass?
Nei, nå må jeg gå og rydde i senga. Jeg glemte å lukke døra til soverommet i morges, så X'en har kost seg i senga i dag... Hun ødelegger ingen ting, bare flytter rundt og rydder litt. Da jeg tittet inn i stad hvilte den ene chip-chap'en min på puta, og dyna var hufset sammen i en haug - spent på om det er gjemt skatter der!
Jeg lurer forresten på hvorfor hun samler slikt. Hun er mest opptatt av sko, og da primært mine sko. Hvis hun har vært hjemme alene, er det nesten garantert at jeg finner en sko på teppet hennes i stua. Hun har aldri ødelagt noe, det er knapt nok suttet på, men hun henter fra gangen og tar med til plassen sin. Når jeg kommer hjem løper hun og henter skoen, og logrer rundt meg med den i kjeften. I går hadde hun tatt en lav muck boot, og tredd den innpå snuta så hun logret rundt med rare prustelyder. Snåle jenta...
Og ja, jeg vet, hadde jeg ansett det som et problem hadde jeg lært meg å sette bort alt av sko. Det er mer en fascinasjon og beskrivelse av observasjon. Finner hun en sokk jeg ikke har fått i skittentøyskurven enda er det også yndet objekt å legge på teppet sitt. Men hun tar bare mine ting, kan ikke huske at hun har tatt Hans' sitt noen gang...
17. februar.
Så jeg var cirka 20 minutter for tidlig ute. 20 minutter og 24 timer...
Snakk om surrehue!
Jaja, da har jeg fått testet den løypa, og kan forsøke å gjenta suksessen i morgen. Får håpe konferansen er verdt dette... :D
Siden jeg reiste kollektivt ble X'en hjemme i dag, hun er jo litt bortskjemt med å kunne være med på jobb, men hun har vel ikke akkurat vondt av å være hjemme av og til heller. Gjensynsgleden når vi åpner døra er enorm - men det er den jo om en stikker ut for å kjøpe melk og brød tvers over gata også ;)
Jobben skal flytte til nye lokaler, hvor vi vil dele toaletter og kjøkken med noen andre, og muligheten til å få ha X'en med på jobb er åpenbart koblet til at disse "noen andre" også godkjenner at hun er der. Så om noen er allergisk, redd eller bare ikke lysten på å ha en firbeint maskot må hun være hjemme på fast basis.
Hvis vi skulle få til et valpekull og det kommer ut noe jeg har lyst til å beholde (og det er jo fare for at det gjør det...), vil det bli trangt og styrete å ha med to hunder på jobb, så da får mor X'en bli hjemme til fordel for avkommets privilegier mens vi blir stuerene - om det er mulig å ha hund i de nye lokalene, altså. Så framover skal nok X'en få være hjemme av og til, i hvert fall de dagene vi ikke skal noe hunderelatert rett etter jobb, det er bare bortkastet tid og bensin å kjøre helt hjem for å hente henne til noe vi skal nærmere sentrum, hvis hun likevel kan ligge på kontoret.
Jobbens flytting er forresten lagt til samme uke som vi skal gjøre storflyttingen vår privat. Det blir en artig uke...
I dag har X'en fått være med på en av sine favorittsysler - veterinærbesøk! Hun blir altså så lykkelig over å få komme til fineste veterinæren, der er det stas! Dagens dont var fornying av rabiesvaksine, altså ikke noe alvorlig, bank i bordet, en behøver jo ikke å oppsøke veterinær ofte bare fordi hunden trives der...
Jeg hadde tenkt til å pakke en del i dag, men så gikk vi tom for teip, og det er så vanskelig å pakke esker med åpen bunn. Så da så... Da får jeg heller sitte ved dataen og syte litt, jeg klarte nemlig å skli på isen igjen i dag. Senest i går konstaterte jeg at halebeinet er helt fint, så det måtte jo bare skje. Hvilte horisontalt i lufta to hundredels sekunder, før jeg landet med et brak. Jeg kjenner faktisk ikke så mye i selve halebeinet, det er lenger opp i ryggen jeg kjenner det best... Der, og et kne jeg klarte å vri i samme slengen. Sukk... Det er foreslått brodder før - men jeg faller jo bare på sånne kjappe turer ut av butikken, det er vel ingen som tar på seg brodder for fem meter over en parkeringsplass?
Nei, nå må jeg gå og rydde i senga. Jeg glemte å lukke døra til soverommet i morges, så X'en har kost seg i senga i dag... Hun ødelegger ingen ting, bare flytter rundt og rydder litt. Da jeg tittet inn i stad hvilte den ene chip-chap'en min på puta, og dyna var hufset sammen i en haug - spent på om det er gjemt skatter der!
Jeg lurer forresten på hvorfor hun samler slikt. Hun er mest opptatt av sko, og da primært mine sko. Hvis hun har vært hjemme alene, er det nesten garantert at jeg finner en sko på teppet hennes i stua. Hun har aldri ødelagt noe, det er knapt nok suttet på, men hun henter fra gangen og tar med til plassen sin. Når jeg kommer hjem løper hun og henter skoen, og logrer rundt meg med den i kjeften. I går hadde hun tatt en lav muck boot, og tredd den innpå snuta så hun logret rundt med rare prustelyder. Snåle jenta...
Og ja, jeg vet, hadde jeg ansett det som et problem hadde jeg lært meg å sette bort alt av sko. Det er mer en fascinasjon og beskrivelse av observasjon. Finner hun en sokk jeg ikke har fått i skittentøyskurven enda er det også yndet objekt å legge på teppet sitt. Men hun tar bare mine ting, kan ikke huske at hun har tatt Hans' sitt noen gang...
15. februar 2010
Pakke pakke pakke pakke...
X'en og jeg har pakket det meste av utstyret hennes. Det jeg tror jeg vil bruke de neste to månedene ligger enda i skapet, men ellers er resten pakket. Det ble noen esker det og... Og X'en fulgte nøye med, viktig å ha kontroll og kvalitetssjekk av arbeidet jeg gjør med hennes ting, må vite ;)
Det viste seg også at hun har opparbeidet seg en imponerende samling av snacks og tyggesaker. Åpenbart at jeg ikke behøver å bruke penger på det på en stund, selv om X'en tilbød seg å ta for seg av lageret med en gang. Tviler ikke, hun er jo berner... :D
Vi har satt dato for hovedflyttingen, vi fant en helg hvor familiemedlemmer hadde mulighet til å hjelpe oss, og vi setter veldig stor pris på at de stiller opp! Og nå som datoen er satt føles det brått som om vi har dårlig tid. Men er en strukturert og pakker noen kasser hver dag, skal vi fint komme i mål i tide, tenker jeg. Det er godt å ha en dato å forholde seg til også, så må en bli ferdig.
Snille svigermor har også donert en oppvaskmaskin til oss, siden hun skulle bytte ut sin, så da kan vi stryke den fra "mon tro om vi skal ta oss råd til dette"-lista. Etter litt grubling og kartlegging har vi innsett at vi egentlig har stående mye møbler og ting rundt om, så vi skal ikke ha noe problem med å fylle huset vårt. Så får vi heller med tid og stunder bytte ut det som ønskes fornyet og jobbe fram en mer enhetlig og personlig stil. Førsteprioritet nå er å gjøre klart hunderommet.
Ellers er jeg utnevnt som premieansvarlig til Osloavdelingens mønstring i juni - da blir det matchshow og uoffisielt lydighetsstevne. Jeg elsker jo å shoppe for andres penger, og å gruble ut fine premier, så jeg er godt i gang. Det er nok greit at det øvrige styret holder meg igjen økonomisk, så vi har sjanse til å gå litt i overskudd :D Det skal skaffes premie til de to vinnerne, gjerne noe til nummer to og tre også, det skal være deltagerpremie, vi håper på mange sponsorer og gavepremier, slik at flest mulig kan få premier. Og som i fjor, håper vi på et rikholdig gevinstbord i loddtrekningen.
Som om ikke det er nok, har det også vært møte i stevnekomiteen i Oslo og omegn dressurklubb i dag, som jeg har meldt meg til. 2010 skulle liksom være året hvor jeg tok det litt rolig for å prioritere egne prosjekt, men ratt satt jeg med to verv. Jaja, jeg er jo et organisasjonsdyr og liker å ordne og styre litt... Så da er det vel åpenbart at jeg også takket ja til å sitte i styret i borettslaget, da jeg ble spurt om det nå? Hehe, håper jeg får være med å godkjenne søknaden om hundehold som vi sendte inn før helga! :D
Noen bilder fra Toril som passet X'en sist helg:
Det viste seg også at hun har opparbeidet seg en imponerende samling av snacks og tyggesaker. Åpenbart at jeg ikke behøver å bruke penger på det på en stund, selv om X'en tilbød seg å ta for seg av lageret med en gang. Tviler ikke, hun er jo berner... :D
Vi har satt dato for hovedflyttingen, vi fant en helg hvor familiemedlemmer hadde mulighet til å hjelpe oss, og vi setter veldig stor pris på at de stiller opp! Og nå som datoen er satt føles det brått som om vi har dårlig tid. Men er en strukturert og pakker noen kasser hver dag, skal vi fint komme i mål i tide, tenker jeg. Det er godt å ha en dato å forholde seg til også, så må en bli ferdig.
Snille svigermor har også donert en oppvaskmaskin til oss, siden hun skulle bytte ut sin, så da kan vi stryke den fra "mon tro om vi skal ta oss råd til dette"-lista. Etter litt grubling og kartlegging har vi innsett at vi egentlig har stående mye møbler og ting rundt om, så vi skal ikke ha noe problem med å fylle huset vårt. Så får vi heller med tid og stunder bytte ut det som ønskes fornyet og jobbe fram en mer enhetlig og personlig stil. Førsteprioritet nå er å gjøre klart hunderommet.
Ellers er jeg utnevnt som premieansvarlig til Osloavdelingens mønstring i juni - da blir det matchshow og uoffisielt lydighetsstevne. Jeg elsker jo å shoppe for andres penger, og å gruble ut fine premier, så jeg er godt i gang. Det er nok greit at det øvrige styret holder meg igjen økonomisk, så vi har sjanse til å gå litt i overskudd :D Det skal skaffes premie til de to vinnerne, gjerne noe til nummer to og tre også, det skal være deltagerpremie, vi håper på mange sponsorer og gavepremier, slik at flest mulig kan få premier. Og som i fjor, håper vi på et rikholdig gevinstbord i loddtrekningen.
Som om ikke det er nok, har det også vært møte i stevnekomiteen i Oslo og omegn dressurklubb i dag, som jeg har meldt meg til. 2010 skulle liksom være året hvor jeg tok det litt rolig for å prioritere egne prosjekt, men ratt satt jeg med to verv. Jaja, jeg er jo et organisasjonsdyr og liker å ordne og styre litt... Så da er det vel åpenbart at jeg også takket ja til å sitte i styret i borettslaget, da jeg ble spurt om det nå? Hehe, håper jeg får være med å godkjenne søknaden om hundehold som vi sendte inn før helga! :D
Noen bilder fra Toril som passet X'en sist helg:
11. februar 2010
Potikyr
Er det bare hos meg det ser ut til at pels og klør gror villere nå på vinteren?
Vi har tatt potestell flere ganger i år allerede, og det er mot normalt.
Jeg skjønner jo at det blir mindre slitasje på klørne når dyret for det meste baser i løssnø, og underlaget for øvrig neppe byr på mye sliping av klørne. Men pelsen mellom tredeputene, den oppfører seg som om snø er gjødsel. Er det en reaksjon på kalde poter, at hun forsøker å gro tøfler for å kompensere for kulda? Innmari upraktisk, i så fall, siden det lettere blir snøklumper og is mellom tredeputene med all pelsen.
Jaja, det tar jo ikke lange tiden med fire yndige X'epoter, og siden vi har utsatt TV-kjøp til vi flytter har en ikke så mye annet å gjøre på kveldene :D
Jeg synes tredeputene hennes virket litt ruere enn vanlig også, så for å motvirke sprekker og sår fikk de spenolbehandling. Det ble spadag for X'en, med andre ord. Det var i grunnen godt å ha henne mellom hendene og kjenne at hun er så godt som fullpelset nå. Det mangler litt på halen enda, så de vekstinstinktene som ligger mellom tredeputene må gjerne forflytte seg til endepartiet og gjøre noe med de siste fjonene der...
Dagens flyttenyheter: Jeg har begynt å pakke den første banankassa. Samtidig forsøker jeg å kaste litt, ting som har vært med på tre-fire flyttelass, kanskje til og med bodd i samme banankasse hele tiden... Jeg er skikkelig hamster, og får vondt i sjelen av å kaste noe. Men jeg prøver tappert. Jeg har for eksempel et broderi jeg kjøpte på Vikingskipet i 2002. Det er ikke gjort veldig mye på det, type førti sting, kanskje. Men det har fulgt meg trofast i flyttelass fra Kringsjå til Vinderen, derfra til Trondheim, ned igjen til Prinsdal, og til slutt nå på Bjørndal. Og nå skal jeg spørre et familiemedlem pent om det kanskje har lyst til å brodere det ferdig for meg, siden hun har fått dilla på å brodere i det siste. Hun tilbød seg å brodere noe i julegave, men vi kom ikke på noe vi ønsket oss brodert da. Så om hun vil brodere dette for meg, blir det en fin bursdagsgave å få det ferdig! Det er selvfølgelig bernermotiv.
Så er det bare alt det andre jeg har beskyttet og tatt til meg i løpet av de siste ti årene igjen...
Vi har tatt potestell flere ganger i år allerede, og det er mot normalt.
Jeg skjønner jo at det blir mindre slitasje på klørne når dyret for det meste baser i løssnø, og underlaget for øvrig neppe byr på mye sliping av klørne. Men pelsen mellom tredeputene, den oppfører seg som om snø er gjødsel. Er det en reaksjon på kalde poter, at hun forsøker å gro tøfler for å kompensere for kulda? Innmari upraktisk, i så fall, siden det lettere blir snøklumper og is mellom tredeputene med all pelsen.
Jaja, det tar jo ikke lange tiden med fire yndige X'epoter, og siden vi har utsatt TV-kjøp til vi flytter har en ikke så mye annet å gjøre på kveldene :D
Jeg synes tredeputene hennes virket litt ruere enn vanlig også, så for å motvirke sprekker og sår fikk de spenolbehandling. Det ble spadag for X'en, med andre ord. Det var i grunnen godt å ha henne mellom hendene og kjenne at hun er så godt som fullpelset nå. Det mangler litt på halen enda, så de vekstinstinktene som ligger mellom tredeputene må gjerne forflytte seg til endepartiet og gjøre noe med de siste fjonene der...
Dagens flyttenyheter: Jeg har begynt å pakke den første banankassa. Samtidig forsøker jeg å kaste litt, ting som har vært med på tre-fire flyttelass, kanskje til og med bodd i samme banankasse hele tiden... Jeg er skikkelig hamster, og får vondt i sjelen av å kaste noe. Men jeg prøver tappert. Jeg har for eksempel et broderi jeg kjøpte på Vikingskipet i 2002. Det er ikke gjort veldig mye på det, type førti sting, kanskje. Men det har fulgt meg trofast i flyttelass fra Kringsjå til Vinderen, derfra til Trondheim, ned igjen til Prinsdal, og til slutt nå på Bjørndal. Og nå skal jeg spørre et familiemedlem pent om det kanskje har lyst til å brodere det ferdig for meg, siden hun har fått dilla på å brodere i det siste. Hun tilbød seg å brodere noe i julegave, men vi kom ikke på noe vi ønsket oss brodert da. Så om hun vil brodere dette for meg, blir det en fin bursdagsgave å få det ferdig! Det er selvfølgelig bernermotiv.
Så er det bare alt det andre jeg har beskyttet og tatt til meg i løpet av de siste ti årene igjen...
9. februar 2010
Lettlært, men lydig?
Akkurat nå klør det i LP-sjelen min, glemt er drittstevnet i november, nå har vi lyst til å forsøke oss igjen! Jeg vurderte å melde på i Bø, men fant ut at vi fortjener lettere forhold inntil vi er mer rutinerte. Det er trangt i Telemarkshallen, og jeg blir også litt stresset av å følge med på hvor langt de har kommet i eksteriørbedømmelsen, så vi ikke kommer for sent. Så vi finner heller mindre stevner i første omgang. Det er noen uoffisielle i mars jeg har plukket meg ut - så får løpetidens ankomst avgjøre om vi starter eller ei. Vi trenger konkurranseerfaring og nervehåndtering, og da kan en like godt gå uoffisielt, jeg jager ikke opprykk.
Årsaken til den blomstrende LP-driften er at X'en og jeg hadde noen treningsøkter i går, som var veldig morsomme. X'en var så giret og på, og var rett og slett superflink.
Vi hadde et par økter innendørs, hvor jeg blant annet fokuserte på å holde henne lenger i hver posisjon på avstandskommanderingen for å få bort at hun tenker selv og tjuvstarter. Vi plukket også opp trikstrening vi ikke har jobbet med på lenge - "danse" (spinne 360 grader rundt seg selv) og rygge. På dansingen trenger hun fremdeles håndtegn for å komme i gang, og hun kan bare spinne mot venstre, men på ryggingen har hun på tiden vi ikke har trent det lært seg kommandoen. Hun kunne det ikke før, men i går kunne hun rygge kun på verbal kommando - moro! Så jeg sa "rygge", hun spant tvers over stua (det er kortere enn det høres ut), jeg kastet godbit til henne, fikk henne til meg og ga ny kommando. Skikkelig moro for oss begge to :) Før har jeg måttet gå etter og "presse" henne bakover, nå kunne jeg de fleste ganger stå rett opp og ned, eventuelt lene meg svakt framover.
Vi tok også fatt på dekk under marsj, hvor det ser ut til at det lettest blinker i X'ens lyspære om jeg rygger sakte foran henne og gir dekkommando. Så får jeg snu meg gradvis, og øke tempoet etter hvert. Vi har en plan som ser ut til å fungere, vi må bare huske å trene på øvelsen, siden den er ny for oss.
Senere på kvelden gikk vi ut, målet var i grunnen å få tømt blæra hennes, men hun tilbød en nydelig fri ved foten med masse kontakt og herlig fokus. Så da måtte vi jo rett og slett gå litt, med flere 180 graders-vendinger, siden de stadig vekk er akilleshælen vår. Jeg fikk også lagt inn en dekk fra holdt og stå under marsj, som fugnerte fint. Jeg må bare slå på hodet, for stå under marsj gjorde jeg på "gamlemåten" med tydelig håndtegn som smalt rett i snuta på X'en (ikke meningen, hun var lenger fram enn jeg trodde, jeg øver meg på å se rett fram...) - og jeg som har jobbet for å få bort det dumme håndtegnet... Sånn er det når en plugger inn autopiloten.
Innkalling var vi også innom, og der hadde visst X'en lært seg noe nytt - hun tilbød nemlig innsitt i front! Mulig hun var litt svimmel i hodet av alt det rare vi hadde gjort innendørs og blandet sammen? Jeg minnet henne på hvor hun skulle vært, forsøkte en gang til, og da var det en knall innkalling med rumpa på så rett plass som hun pleier å ha - søta!
Så avsluttet vi med litt tøys og tull, blant annet rygging. Jeg tenkte at nå som vi var utendørs med stor plass kunne jeg få henne til å rygge lenger. Hun fikk ryggekommando, rygget cirka like langt som innendørs, jeg ga ny ryggekommando for å få henne ytterligere lenger bak - og da spretter altså snuppa fram til meg og spoler på nytt bakover til der hun opprinnelig stoppet... Dette gjentok seg et par ganger før jeg skjønte hva slags mønster hun har oppfattet. Jeg visste ikke at det var det jeg lærte henne... Det er ikke første gang jeg erfarer at den lettlærte hunden oppfatter et annet budskap enn det jeg mener å sende - jeg lærte henne for eksempel å sitte inntil rekkverket... Jeg er heldigvis så lite pretensiøs at jeg bare synes hun er søt og herlig! Så får jeg tenke ut en ny strategi til neste treningsøkt.
I dag har det vært trening i Osloavdelingen, hvor jeg hadde ansvaret. Veldig moro, skravle trening og komme med innspill til innlæring av øvelser, leke dommer og ellers kose seg med trening.
X'en fikk tur før treningen, så hun ble ikke neglisjert selv om hun satt i bilen under treningen. Vi gikk i ei lysløype det faktisk ikke er oppkjørte skispor, helt utrolig... Det er riktignok noen skigåere der, men ikke mange. Dog var det flere løshunder, og jeg synes det er irriterende med hunder som kommer løpende i hundreoghelvete uten at eier er i nærheten. En hannhund rakk å passere oss flere ganger uten at eier kom noe nærmere, og jeg har sluttet å stole på enhver hund etter at X'en ble fløyet på for noen uker siden - da også kom en hund som skutt ut av en kanon rett på X'en, fløy på og hang fast i skuldra hennes. Hunden traff heldigvis bare pelsen, og det eneste provoserende jeg kunne se X'en gjorde var å leke med en kjepp. Hun var i lenke, jeg kastet søppel og vi sto foran blokka. Ingen eier å se på lange tider, men drittbikkja slapp heldigvis raskt og stakk med kjeppen fra en perpleks X'en. Jeg sjekket godt, og fant ingen merker, bare våt pels. Ingen skorper dagen etter heller. Men det var skikkelig ubehagelig.
Uansett, det kom et par kjappe hunder i dag, de kommer bakfra uten at du hører dem, stopper kjapt hos X'en, løper videre og får henne med seg. Og det var med stor grad av stolthet jeg kunne kalle inn X'en og få henne til å snu midt i farta! Flinke jenta! Det hjelper med trening... :D
Ellers kunne jeg spist på fin restaurant i dag, betalt av jobben, men jeg takket selvfølgelig nei til det når jeg hadde en avtale med en varmedress og Osloavdelingen... Helt god i huet er en vel kanskje ikke...
Årsaken til den blomstrende LP-driften er at X'en og jeg hadde noen treningsøkter i går, som var veldig morsomme. X'en var så giret og på, og var rett og slett superflink.
Vi hadde et par økter innendørs, hvor jeg blant annet fokuserte på å holde henne lenger i hver posisjon på avstandskommanderingen for å få bort at hun tenker selv og tjuvstarter. Vi plukket også opp trikstrening vi ikke har jobbet med på lenge - "danse" (spinne 360 grader rundt seg selv) og rygge. På dansingen trenger hun fremdeles håndtegn for å komme i gang, og hun kan bare spinne mot venstre, men på ryggingen har hun på tiden vi ikke har trent det lært seg kommandoen. Hun kunne det ikke før, men i går kunne hun rygge kun på verbal kommando - moro! Så jeg sa "rygge", hun spant tvers over stua (det er kortere enn det høres ut), jeg kastet godbit til henne, fikk henne til meg og ga ny kommando. Skikkelig moro for oss begge to :) Før har jeg måttet gå etter og "presse" henne bakover, nå kunne jeg de fleste ganger stå rett opp og ned, eventuelt lene meg svakt framover.
Vi tok også fatt på dekk under marsj, hvor det ser ut til at det lettest blinker i X'ens lyspære om jeg rygger sakte foran henne og gir dekkommando. Så får jeg snu meg gradvis, og øke tempoet etter hvert. Vi har en plan som ser ut til å fungere, vi må bare huske å trene på øvelsen, siden den er ny for oss.
Senere på kvelden gikk vi ut, målet var i grunnen å få tømt blæra hennes, men hun tilbød en nydelig fri ved foten med masse kontakt og herlig fokus. Så da måtte vi jo rett og slett gå litt, med flere 180 graders-vendinger, siden de stadig vekk er akilleshælen vår. Jeg fikk også lagt inn en dekk fra holdt og stå under marsj, som fugnerte fint. Jeg må bare slå på hodet, for stå under marsj gjorde jeg på "gamlemåten" med tydelig håndtegn som smalt rett i snuta på X'en (ikke meningen, hun var lenger fram enn jeg trodde, jeg øver meg på å se rett fram...) - og jeg som har jobbet for å få bort det dumme håndtegnet... Sånn er det når en plugger inn autopiloten.
Innkalling var vi også innom, og der hadde visst X'en lært seg noe nytt - hun tilbød nemlig innsitt i front! Mulig hun var litt svimmel i hodet av alt det rare vi hadde gjort innendørs og blandet sammen? Jeg minnet henne på hvor hun skulle vært, forsøkte en gang til, og da var det en knall innkalling med rumpa på så rett plass som hun pleier å ha - søta!
Så avsluttet vi med litt tøys og tull, blant annet rygging. Jeg tenkte at nå som vi var utendørs med stor plass kunne jeg få henne til å rygge lenger. Hun fikk ryggekommando, rygget cirka like langt som innendørs, jeg ga ny ryggekommando for å få henne ytterligere lenger bak - og da spretter altså snuppa fram til meg og spoler på nytt bakover til der hun opprinnelig stoppet... Dette gjentok seg et par ganger før jeg skjønte hva slags mønster hun har oppfattet. Jeg visste ikke at det var det jeg lærte henne... Det er ikke første gang jeg erfarer at den lettlærte hunden oppfatter et annet budskap enn det jeg mener å sende - jeg lærte henne for eksempel å sitte inntil rekkverket... Jeg er heldigvis så lite pretensiøs at jeg bare synes hun er søt og herlig! Så får jeg tenke ut en ny strategi til neste treningsøkt.
I dag har det vært trening i Osloavdelingen, hvor jeg hadde ansvaret. Veldig moro, skravle trening og komme med innspill til innlæring av øvelser, leke dommer og ellers kose seg med trening.
X'en fikk tur før treningen, så hun ble ikke neglisjert selv om hun satt i bilen under treningen. Vi gikk i ei lysløype det faktisk ikke er oppkjørte skispor, helt utrolig... Det er riktignok noen skigåere der, men ikke mange. Dog var det flere løshunder, og jeg synes det er irriterende med hunder som kommer løpende i hundreoghelvete uten at eier er i nærheten. En hannhund rakk å passere oss flere ganger uten at eier kom noe nærmere, og jeg har sluttet å stole på enhver hund etter at X'en ble fløyet på for noen uker siden - da også kom en hund som skutt ut av en kanon rett på X'en, fløy på og hang fast i skuldra hennes. Hunden traff heldigvis bare pelsen, og det eneste provoserende jeg kunne se X'en gjorde var å leke med en kjepp. Hun var i lenke, jeg kastet søppel og vi sto foran blokka. Ingen eier å se på lange tider, men drittbikkja slapp heldigvis raskt og stakk med kjeppen fra en perpleks X'en. Jeg sjekket godt, og fant ingen merker, bare våt pels. Ingen skorper dagen etter heller. Men det var skikkelig ubehagelig.
Uansett, det kom et par kjappe hunder i dag, de kommer bakfra uten at du hører dem, stopper kjapt hos X'en, løper videre og får henne med seg. Og det var med stor grad av stolthet jeg kunne kalle inn X'en og få henne til å snu midt i farta! Flinke jenta! Det hjelper med trening... :D
Ellers kunne jeg spist på fin restaurant i dag, betalt av jobben, men jeg takket selvfølgelig nei til det når jeg hadde en avtale med en varmedress og Osloavdelingen... Helt god i huet er en vel kanskje ikke...
8. februar 2010
Perfekte valper ventes
I helga har Hans og jeg deltatt på del 2 av NKKs Oppdretterskole - del 1 tok jeg i Horten i april i fjor. Så nå er jeg vel ferdig skolert innen oppdrett, kan alt, og vil bare få perfekte drektigheter, fødsler og valper? Eller noe sånt...
Mens del 1 tar for seg genetikk, innavl, sykdommer, arvegang og slikt, er del 2 rettet mot det praktiske og konkrete så å si. Derfor ønsket også Hans å være med. Valg av hannhund, kalkulering av fortrinn og ulemper, vurdering av avlsdyr og kombinasjoner, avlskrav og slikt lar Hans være opp til meg, og det er i grunnen helt greit. Om ikke selve parringen, så vil i hvert fall drektighet, fødsel og valpenes tid hos oss i høyeste grad påvirke også Hans, og han ønsker derfor å være mest mulig forberedt til det som forhåpentligvis skal skje. Han har ikke vært med på noe lignende før. Jeg har jo vært med på familiens fem valpekull, men jeg skal ikke påstå at jeg husker altfor mye... Det siste kullet var tross alt født i 1998, da ble det keisersnitt på natta mens jeg sov ("noen" vekket meg ikke...), så vår siste fødsel - som jeg overvar - var i 1992. Greit med litt repetisjon, kanskje...
Så i helga har vi lært om alt som kan gå galt og hvorfor det går galt. Jeg blir jo skjelven, jeg hadde ikke hørt om halvparten av alt av komplikasjoner, sykdommer, lidelser og utfordringer som ble nevnt. Og selv om en ble noe blek ved tanken på alt som kan gå galt, alt en risikerer, er det jo kjempeviktig å være klar over og forberedt på at ikke alt går som smurt. Samtidig som jeg velger å tro at ikke alt en fikk høre om i helga skjer så ofte, for eksempel hjerte og innvoller som ligger på utsiden av valpen, eller livmor vrengt ut av tispas vagina.
Det lureste hadde vel vært å la tispa velge partner selv blant alle vi møter i lysløypa, da går det sikkert gått fint og uten komplikasjoner :D
Kurset har altså gått gjennom løpetid, parring, drektighet, fødsel, fôring og helse under drektighet og fødsel, valpenes levetid hos oppdrett med både sykdommer, pleie og fôring. Atferd og mentalitet er forelest om, kjøpskontrakter studert, og selvfølgelig påminnelse om oppdretters etiske ansvar for det de gjør.
Oppdrett er praksis, men det gjør ikke noe å være teoretisk forberedt gjennom kurs og bøker. Så tar vi det steg for steg. Først skal X'en få løpetid, så får en bestille time hos veterinærhøyskolen for progesteronprøve, og når det er fullført ringe SAS for å bestille flybilletter. Det skal vi vel klare, i første omgang. Så er det bare resten :D
Vi hev oss med på dette kurset så vi var sikre på å få gått det før fødsel. Og det fine er at i Ålesund har jeg boende mye familie. Så da fikk vi besøkt dem samtidig. Vi bodde hos mine besteforeldre og tante hele helga, og jeg fikk også hilst på fire søskenbarn jeg ikke har sett på lenge. To av dem hadde jeg vel ikke kjent igjen om jeg traff de på gata...
Det er godt å komme tilbake til Ålesund, det er en by jeg har tilbragt mye tid i. Jeg elsker alle detaljene og art nouveau-stilen som preger byen, da den ble rebygget etter en kraftig bybrann. Mange hus og bygninger er dekorert og utsmykket med utskjæringer, relieffer og malte motiv/dekorasjoner. Ingen bilder, kamera fikk ligge hjemme for å reise lett, så dere får bare tro meg. Ved bybrua fikk vi også på søndag høre en dame spille på alpehorn mens vi var på lunsjjakt. Turistene fra Hurtigruta hadde akkurat ankommet sentrum, og var fra seg av begeistring!
En annen fin ting ved å komme til Ålesund, er at jeg endelig får drikke Oskar Syltebrus igjen! Det er brus med minner, og er vanskelig å finne i Oslo. Kanskje like greit, den ville mistet noe av sin magiske betydning om jeg kunne få tak i det når som helst... Men når noen i familien skal nedover til oss, eller vi drar oppover med bil, går det en del flasker med i transporten, og de spares og nytes lengst mulig.
X'en var selvfølgelig ikke med på kurs, hun trenger da ikke å lære noe av dette, hennes herrrrlige medfødte instinkt skal få kicke inn og vise hvilken drømmemamma by nature hun er...
Så hun fikk dra på ferie til Toril med Gross og Arok og pusekatter. Hun har virkelig kost seg med gutta, og åpenbart vist seg fra sin beste side, siden Toril gjerne tar henne imot igjen! Det ble rapportert om herjing i snøen, lek med gutta, sniffing av katter, godbitsøk, kos i sofaen og gode manerer overfor kattene. Det er tydelig at hun har hatt det godt, i hvert fall, selv om det var "litt" gjensynsgjelde i går kveld. Da vi kom hjem måtte hun kose godt og vel på oss begge to, før hun forsvant til snorkeland. Og der er hun i grunnen enda ;)
Ellers må vi si tusen takk for alle gratulasjoner og lykkeønskninger med huset vårt! Det vil nok bli blogget mer om vårt nye hjem etter hvert som vi får overtatt nøkkel og kan gjøre det til vårt.
5. februar 2010
Dear Dogs and Cats
The dishes with the paw prints are yours and contain your food. The other dishes are mine and contain my food. Placing a paw print in the middle of my plate and food does not stake a claim for it becoming your food and dish, nor do I find that aesthetically pleasing in the slightest.
The stairway was not designed by NASCAR and is not a racetrack. Racing me to the bottom is not the object. Tripping me doesn't help because I fall faster than you can run.
I cannot buy anything bigger than a king sized bed. I am very sorry about this. Do not think I will continue sleeping on the couch to ensure your comfort, however.. Dogs and cats can actually curl up in a ball when they sleep. It is not necessary to sleep perpendicular to each other, stretched out to the fullest extent possible. I also know that sticking tails straight out and having tongues hanging out on the other end to maximise space is nothing but sarcasm.
For the last time, there is no secret exit from the bathroom! If, by some miracle, I beat you there and manage to get the door shut, it is not necessary to claw, whine, meow, try to turn the knob or get your paw under the edge in an attempt to open the door. I must exit through the same door I entered. Also, I have been using the bathroom for years - canine/feline attendance is not required.
The proper order for kissing is: Kiss me first, then go smell the other dog or cat's butt. I cannot stress this enough.
Finally, in fairness, dear pets, I have posted the following message on the front door:
To all non-pet owners who visit and like to complain about our pets:
(1) They live here. You don't.
(2) If you don't want their hair on your clothes, stay off the furniture. That's why they call it 'fur'-niture.
(3) I like my pets a lot better than I like most people.
(4) To you, they are animals. To me, they are adopted sons/daughters who are short, hairy, walk on all fours and don't speak clearly.
Remember, dogs and cats are better than kids because they:
(1) eat less,
(2) don't ask for money all the time,
(3) are easier to train,
(4) normally come when called,
(5) never ask to drive the car,
(6) don't smoke or drink,
(7) don't want to wear your clothes,
(8) don't have to buy the latest fashions,
(9) don't need a gazillion dollars for college and
(10) if they get pregnant, you can sell their children...
***
Og med det ønsker jeg alle en riktig god helg, med deres firbeinte venner i alle deres ulike fasonger og varianter!
The stairway was not designed by NASCAR and is not a racetrack. Racing me to the bottom is not the object. Tripping me doesn't help because I fall faster than you can run.
I cannot buy anything bigger than a king sized bed. I am very sorry about this. Do not think I will continue sleeping on the couch to ensure your comfort, however.. Dogs and cats can actually curl up in a ball when they sleep. It is not necessary to sleep perpendicular to each other, stretched out to the fullest extent possible. I also know that sticking tails straight out and having tongues hanging out on the other end to maximise space is nothing but sarcasm.
For the last time, there is no secret exit from the bathroom! If, by some miracle, I beat you there and manage to get the door shut, it is not necessary to claw, whine, meow, try to turn the knob or get your paw under the edge in an attempt to open the door. I must exit through the same door I entered. Also, I have been using the bathroom for years - canine/feline attendance is not required.
The proper order for kissing is: Kiss me first, then go smell the other dog or cat's butt. I cannot stress this enough.
Finally, in fairness, dear pets, I have posted the following message on the front door:
To all non-pet owners who visit and like to complain about our pets:
(1) They live here. You don't.
(2) If you don't want their hair on your clothes, stay off the furniture. That's why they call it 'fur'-niture.
(3) I like my pets a lot better than I like most people.
(4) To you, they are animals. To me, they are adopted sons/daughters who are short, hairy, walk on all fours and don't speak clearly.
Remember, dogs and cats are better than kids because they:
(1) eat less,
(2) don't ask for money all the time,
(3) are easier to train,
(4) normally come when called,
(5) never ask to drive the car,
(6) don't smoke or drink,
(7) don't want to wear your clothes,
(8) don't have to buy the latest fashions,
(9) don't need a gazillion dollars for college and
(10) if they get pregnant, you can sell their children...
***
Og med det ønsker jeg alle en riktig god helg, med deres firbeinte venner i alle deres ulike fasonger og varianter!
3. februar 2010
Glad slave
Vi har blitt huseiere!
Det er en veldig deilig følelse. Nå kan jeg la finn.no være i fred, og vi kan fokusere på VÅRT hjem, vårt nye hjem.
Jeg må få beklage at jeg nok har hatt en litt unnvikende holdning til sannheten. Jeg har påstått at vi ikke har funnet noe enda, og ikke villet si at vi har lagt inn bud. Men jeg var så redd for å jinxe dette, ville ikke begynne å glede meg før alt var i boks, var ikke interessert i å dele en eventuell skuffelse med alle, en vet jo ikke hvor mange budrunder en må gjennom før det er i boks, så jeg har holdt dette skjult for de aller, aller fleste, bare et par jeg har sprukket overfor eller trengt hjelp fra for å kunne ta avgjørelsen.
Vi var på første visning søndag 10. januar, og likte veldig godt det vi så. Men vi var på flere visninger den helga, så vi begynte å gå litt i surr om hva som var hvor. Så for å dobbeltsjekke, fikk vi en ny visning onsdag 13. januar.
Neste dag legger vi inn et bud. Vi var de eneste som var på visning, så vi hadde håp om at selger skulle akseptere budet. Men det gjorde de ikke. Derimot mente megler at det ikke var snakk om mange 10.000'er vi måtte øke med for å få handelen i havn. Vi hadde en annen visning den torsdagen, og også et par visninger i helga, så vi ba om å få avvente til vi hadde sett på disse, siden de tross alt var betydelig billigere enn denne. Så megler skulle ringe på nytt mandag. Hele meg hadde bare lyst til å øke budet og få denne handelen i havn, men samtidig følte vi oss rimelig trygge på at vi hadde litt overtaket, siden ingen andre hadde lagt inn bud. Vi visste at selger hadde kjøpt nytt. De ville sikkert veldig gjerne selge... Hvorfor skulle vi da by høyere?
Vi drar på visningene, og ingen av dem tiltaler oss. Det er så mye som ikke er helt riktig for å være interessant, samtidig som det er vanskelig å motivere seg for å være interessert i noe nytt, vise engasjement i et nytt prospekt når en helst vil ha den andre...
Mandag ringer megler og spør om foreslått overtagelsestidspunkt i budet er spikret i stein. Hans og jeg har faktisk diskutert dette scenarioet, om vi kan flytte på overtagelsesdatoen. For oss innebærer det en ekstra måned hvor vi må betale husleie på to boliger, men vi er enig om at det er verdt det. Så, dermed får vi en avtale med megler og selger - vi får boligen til opprinnelig bud, og med overtagelse allerede 1. mars.
Så skal vi godkjennes av styret og forkjøpsretten må avklares. Nye boliger annonseres en gang i uka, og vi rakk ikke å være med på utlysningen den uka. Så først tirsdag 26. januar åpnes det for forkjøpsrett på rekkehuset "vårt". Det er en lang uke å vente... Styret godkjenner oss, så den er i havn - men det er jo også bare en proforma sak.
Søndag 31. tar Hans og jeg en optimistisk sjanse, og sier opp leiligheten vår. Tre måneders oppsigelsestid, før 1. mai må vi ha noe annet å flytte til... Men, i går kom endelig telefonen fra megler - fristen var gått ut, og ingen hadde ønsket å benytte forkjøpsretten! YES!
Vi har altså funnet oss et enderekkehus cirka 200 meter fra der vi bor nå - og det til tross for at vi ikke hadde noen konkrete ønsker om hvor i Oslo vi skulle bo, vi har vært på visning i mange ulike bydeler, og vært mest opptatt av hvordan boligen ligger enn hvor den ligger. Men det er jo greit å fortsette å bo i et område en kjenner.
Vi har fått oss et hus vi tror vil bli et bra hjem for oss - det er på drøye hundre kvadrat, med for Oslo å regne en stor hage, røflig anslått til førti-femti kvadrat.
Det er tre soverom - et til meg og Hans, et som blir kontor, og et som blir hunderom. Her kan valpekassa stå de første ukene, her kan trimmebordet stå fast oppslått, her kan jeg ta pelsstell så ikke stua oversvømmes av svevende pels, her kan jeg få hengt opp alle rosettene, her kan jeg samle alt jeg har av bøker, medlemsblad og papir relatert til hund. Her kan jeg stæsje alt av hundeutstyr. Og får vi besøk, skal vi vel få klemt inn en gjesteseng :D Tvers over dette rommet er det et bad, så da kan en få føhnet hund uten å dra våt hund gjennom hele bopælen. I første etasje er det et nyoppusset bad til meg og Hans :D I stua er det peis. Vi har masse lagringsplass. Det er stort kjøkken. Flott hage med treplatting. Vannkran og slange på fronten av huset så en kan spyle skitne hunder rene, men også mulighet til å slippe de skitne hundene rett ut i hagen på baksiden av huset uten å ta de gjennom huset. Og det er kort vei til marka. Hva mer kan en be om, som førstegangskjøper?
Det gjenstår riktignok å få godkjent søknaden om hund av styret, men det er sagt å være en proforma sak. Hvis ikke har vi et jævlig stort problem... Men jeg tør å tro at dette går i boks, at det siste lille nåløyet fikser seg. Jeg syntes 2010 startet noe dølt, med fire rimelig dårlige utstillingsresultat. Men nå håper jeg lykken har snudd - på under en uke har vi avgjort hannhund til X'en og fått et sted å flytte til. 2010 ser ut til å bli et realt bra år! Det er i grunnen ikke så nøye med X'ens utstillingsresultat for resten av året heller, om vi får et sunt og fint valpekull utover sommeren. Da blir vel hun permittert ut året, også kanskje vi skal fly på valpeshow utover høsten. Sukk, dagdrømme...
Men først skal vi pusse opp. Det omtalte hunderommet har vegg til vegg gulvteppe, og det er skikkelig ikke aktuelt! Så der skal vi finne på noe lurt. Det er også strukturert tapet, og erfaringsmessig setter all skit fra hundene seg fast inni småhullene, og en må stå og skrubbe tapeten flere ganger i året - det gjør vi der vi bor nå, med samme tapet, særlig der jeg har stått med blåseren og i gangen hvor hun rister av seg det verste. Så det skal gjøres noe med veggene på hunderommet. Jeg tenker panel halvveis opp på veggen, med en fin list, litt bonderomantikkstil... Jeg vil også bytte gulv i stua, glatt laminat er ikke min beste venn i et hundeperspektiv. Så får vi se hva annet vi vil gjøre. Rekkehuset er fra 1990, men det er mye nytt av gulv og veggoverflater, så det er lite som må gjøres fordi det er slitt - det er heller snakk om nedpussing for å gjøre det mer hundevennlig eller endring for å møte vår stil. Jeg gleder meg, første gang vi bor et sted som kan gjøres noe med, som er vårt og vi bestemmer, så jeg har jo LYST til å male vegger og gjøre ting. Men vi får ta det litt pø om pø, alt etter hvordan lommeboka har det, siden det er lite som MÅ gjøres. Det må vel handles litt møbler også, siden vi nå flytter til noe større. Gressklipper må vi også ha. På sikt, hehehe, det er vel mer snøskuffe som trengs nå.
Inngangsparti, med treplatting og gjerde. På veggen til høyre for plattingen vokser det klatreroser, så nå må noen få seg grønne fingre :) Bak fotografen er bod og et skjul til å lagre sykler eller andre ting en vil ha lett tilgjengelig.
Entreen vår, døyra til høyre er til nyoppusset bad.
Soverom som vi skal bruke til kontor, tenker vi. Garderobeskapene skal en vel alltids klare å få fylt med noe :) En liten balkong på utsiden, med utgang fra vårt soverom.
Soverommet vårt. Vegg til vegg gulvteppe, litt usikker på hva vi gjør med det. Nå har ikke vi dyra på soverommet, så sånn sett kan det jo forbli der.
Soverommet vi ser for oss som hunderom er ikke avbildet, men det er pittelitt mindre enn de to andre rommene. Alle tre soverom er i andre etasje.
Badet oppe, tvers overfor hunderommet, så nå må X'en lære seg badekar. Vi beholder det enn så lenge, for badekar er stor bonus! Ikke så nyoppusset, litt slitt, så det kan pusses opp på sikt. Ikke noe som MÅ gjøres, utover det estetiske hensynet slik vi ser det. Og jeg har da tanker og ideer til enkle og billige måter å gjøre dette badet penere ;)
I andre etasje er det også en bod.
Nyoppusset bad nede, med fancy dusj, så nesten avansert ut... :D
Kjøkken. Etter min smak litt for hvitt og sterilt og storkjøkkenfølelse, men det skal vi få freshet opp med enkle grep.
Stor stue med peis bak spisestua.
Hagen, med stor treplatting, utgang fra stua.
Rekkehuset sett fra forsiden. Stor hekk og port inn til oss, og passe stor bod. Til høyre for boden er en port som går til vår hage, hvor en smal tarm av hagen går langs husets kortside, og ender i den store hagen. Praktisk!
Hagen.
Det er en veldig deilig følelse. Nå kan jeg la finn.no være i fred, og vi kan fokusere på VÅRT hjem, vårt nye hjem.
Jeg må få beklage at jeg nok har hatt en litt unnvikende holdning til sannheten. Jeg har påstått at vi ikke har funnet noe enda, og ikke villet si at vi har lagt inn bud. Men jeg var så redd for å jinxe dette, ville ikke begynne å glede meg før alt var i boks, var ikke interessert i å dele en eventuell skuffelse med alle, en vet jo ikke hvor mange budrunder en må gjennom før det er i boks, så jeg har holdt dette skjult for de aller, aller fleste, bare et par jeg har sprukket overfor eller trengt hjelp fra for å kunne ta avgjørelsen.
Vi var på første visning søndag 10. januar, og likte veldig godt det vi så. Men vi var på flere visninger den helga, så vi begynte å gå litt i surr om hva som var hvor. Så for å dobbeltsjekke, fikk vi en ny visning onsdag 13. januar.
Neste dag legger vi inn et bud. Vi var de eneste som var på visning, så vi hadde håp om at selger skulle akseptere budet. Men det gjorde de ikke. Derimot mente megler at det ikke var snakk om mange 10.000'er vi måtte øke med for å få handelen i havn. Vi hadde en annen visning den torsdagen, og også et par visninger i helga, så vi ba om å få avvente til vi hadde sett på disse, siden de tross alt var betydelig billigere enn denne. Så megler skulle ringe på nytt mandag. Hele meg hadde bare lyst til å øke budet og få denne handelen i havn, men samtidig følte vi oss rimelig trygge på at vi hadde litt overtaket, siden ingen andre hadde lagt inn bud. Vi visste at selger hadde kjøpt nytt. De ville sikkert veldig gjerne selge... Hvorfor skulle vi da by høyere?
Vi drar på visningene, og ingen av dem tiltaler oss. Det er så mye som ikke er helt riktig for å være interessant, samtidig som det er vanskelig å motivere seg for å være interessert i noe nytt, vise engasjement i et nytt prospekt når en helst vil ha den andre...
Mandag ringer megler og spør om foreslått overtagelsestidspunkt i budet er spikret i stein. Hans og jeg har faktisk diskutert dette scenarioet, om vi kan flytte på overtagelsesdatoen. For oss innebærer det en ekstra måned hvor vi må betale husleie på to boliger, men vi er enig om at det er verdt det. Så, dermed får vi en avtale med megler og selger - vi får boligen til opprinnelig bud, og med overtagelse allerede 1. mars.
Så skal vi godkjennes av styret og forkjøpsretten må avklares. Nye boliger annonseres en gang i uka, og vi rakk ikke å være med på utlysningen den uka. Så først tirsdag 26. januar åpnes det for forkjøpsrett på rekkehuset "vårt". Det er en lang uke å vente... Styret godkjenner oss, så den er i havn - men det er jo også bare en proforma sak.
Søndag 31. tar Hans og jeg en optimistisk sjanse, og sier opp leiligheten vår. Tre måneders oppsigelsestid, før 1. mai må vi ha noe annet å flytte til... Men, i går kom endelig telefonen fra megler - fristen var gått ut, og ingen hadde ønsket å benytte forkjøpsretten! YES!
Vi har altså funnet oss et enderekkehus cirka 200 meter fra der vi bor nå - og det til tross for at vi ikke hadde noen konkrete ønsker om hvor i Oslo vi skulle bo, vi har vært på visning i mange ulike bydeler, og vært mest opptatt av hvordan boligen ligger enn hvor den ligger. Men det er jo greit å fortsette å bo i et område en kjenner.
Vi har fått oss et hus vi tror vil bli et bra hjem for oss - det er på drøye hundre kvadrat, med for Oslo å regne en stor hage, røflig anslått til førti-femti kvadrat.
Det er tre soverom - et til meg og Hans, et som blir kontor, og et som blir hunderom. Her kan valpekassa stå de første ukene, her kan trimmebordet stå fast oppslått, her kan jeg ta pelsstell så ikke stua oversvømmes av svevende pels, her kan jeg få hengt opp alle rosettene, her kan jeg samle alt jeg har av bøker, medlemsblad og papir relatert til hund. Her kan jeg stæsje alt av hundeutstyr. Og får vi besøk, skal vi vel få klemt inn en gjesteseng :D Tvers over dette rommet er det et bad, så da kan en få føhnet hund uten å dra våt hund gjennom hele bopælen. I første etasje er det et nyoppusset bad til meg og Hans :D I stua er det peis. Vi har masse lagringsplass. Det er stort kjøkken. Flott hage med treplatting. Vannkran og slange på fronten av huset så en kan spyle skitne hunder rene, men også mulighet til å slippe de skitne hundene rett ut i hagen på baksiden av huset uten å ta de gjennom huset. Og det er kort vei til marka. Hva mer kan en be om, som førstegangskjøper?
Det gjenstår riktignok å få godkjent søknaden om hund av styret, men det er sagt å være en proforma sak. Hvis ikke har vi et jævlig stort problem... Men jeg tør å tro at dette går i boks, at det siste lille nåløyet fikser seg. Jeg syntes 2010 startet noe dølt, med fire rimelig dårlige utstillingsresultat. Men nå håper jeg lykken har snudd - på under en uke har vi avgjort hannhund til X'en og fått et sted å flytte til. 2010 ser ut til å bli et realt bra år! Det er i grunnen ikke så nøye med X'ens utstillingsresultat for resten av året heller, om vi får et sunt og fint valpekull utover sommeren. Da blir vel hun permittert ut året, også kanskje vi skal fly på valpeshow utover høsten. Sukk, dagdrømme...
Men først skal vi pusse opp. Det omtalte hunderommet har vegg til vegg gulvteppe, og det er skikkelig ikke aktuelt! Så der skal vi finne på noe lurt. Det er også strukturert tapet, og erfaringsmessig setter all skit fra hundene seg fast inni småhullene, og en må stå og skrubbe tapeten flere ganger i året - det gjør vi der vi bor nå, med samme tapet, særlig der jeg har stått med blåseren og i gangen hvor hun rister av seg det verste. Så det skal gjøres noe med veggene på hunderommet. Jeg tenker panel halvveis opp på veggen, med en fin list, litt bonderomantikkstil... Jeg vil også bytte gulv i stua, glatt laminat er ikke min beste venn i et hundeperspektiv. Så får vi se hva annet vi vil gjøre. Rekkehuset er fra 1990, men det er mye nytt av gulv og veggoverflater, så det er lite som må gjøres fordi det er slitt - det er heller snakk om nedpussing for å gjøre det mer hundevennlig eller endring for å møte vår stil. Jeg gleder meg, første gang vi bor et sted som kan gjøres noe med, som er vårt og vi bestemmer, så jeg har jo LYST til å male vegger og gjøre ting. Men vi får ta det litt pø om pø, alt etter hvordan lommeboka har det, siden det er lite som MÅ gjøres. Det må vel handles litt møbler også, siden vi nå flytter til noe større. Gressklipper må vi også ha. På sikt, hehehe, det er vel mer snøskuffe som trengs nå.
Inngangsparti, med treplatting og gjerde. På veggen til høyre for plattingen vokser det klatreroser, så nå må noen få seg grønne fingre :) Bak fotografen er bod og et skjul til å lagre sykler eller andre ting en vil ha lett tilgjengelig.
Entreen vår, døyra til høyre er til nyoppusset bad.
Soverom som vi skal bruke til kontor, tenker vi. Garderobeskapene skal en vel alltids klare å få fylt med noe :) En liten balkong på utsiden, med utgang fra vårt soverom.
Soverommet vårt. Vegg til vegg gulvteppe, litt usikker på hva vi gjør med det. Nå har ikke vi dyra på soverommet, så sånn sett kan det jo forbli der.
Soverommet vi ser for oss som hunderom er ikke avbildet, men det er pittelitt mindre enn de to andre rommene. Alle tre soverom er i andre etasje.
Badet oppe, tvers overfor hunderommet, så nå må X'en lære seg badekar. Vi beholder det enn så lenge, for badekar er stor bonus! Ikke så nyoppusset, litt slitt, så det kan pusses opp på sikt. Ikke noe som MÅ gjøres, utover det estetiske hensynet slik vi ser det. Og jeg har da tanker og ideer til enkle og billige måter å gjøre dette badet penere ;)
I andre etasje er det også en bod.
Nyoppusset bad nede, med fancy dusj, så nesten avansert ut... :D
Kjøkken. Etter min smak litt for hvitt og sterilt og storkjøkkenfølelse, men det skal vi få freshet opp med enkle grep.
Stor stue med peis bak spisestua.
Hagen, med stor treplatting, utgang fra stua.
Rekkehuset sett fra forsiden. Stor hekk og port inn til oss, og passe stor bod. Til høyre for boden er en port som går til vår hage, hvor en smal tarm av hagen går langs husets kortside, og ender i den store hagen. Praktisk!
Hagen.
1. februar 2010
Arrangert ekteskap
Phuh, nå har jeg egentlig ganske mye på hjertet, men jeg får se om jeg utsetter noen tanker til en senere blogg, og heller fokuserer på det som er mer dagsaktuelt og ikke så filosofisk i denne bloggen. Det kan bli langt nok uansett.
Først av alt må jeg få innrømme at jeg lyver i bloggen - jeg påsto i et tidligere innlegg at X'en fikk Ikke Møtt for første gang. Det stemmer ikke, hun fikk kryss i IM-ruta på nuffeklubbens utstilling i Kristiansand i mai, da hun klarte å tråkke galt og begynte å halte et kvarters tid før hun skulle i ringen... Så vi var der og hadde i høyeste grad som målsetting å stille. Men slik ble det altså ikke. Heldigvis var Even også påmeldt, så dagen ikke var helt bortkastet, bare fryktelig sur... :(
Denne helga har vært veldig spennende, en del puslespillbiter har falt på plass. Lørdag tidlig morgen satte jeg meg nemlig på flyet og dro for å besøke en bernerhannhund. Jeg har studert han så godt jeg kan ut fra stamtavle, offisielle helseundersøkelser, utstillingsresultat, gransket halvsøsken og foreldres halvsøsken og gud vet hva, googlet bilder og omtaler, for ikke å snakke om sendt ut all verdens mailer til mennesker som har familiemedlemmer av denne hunden som jeg ønsket å vite mer om. Rett og slett gjort et langvarig researcharbeid i håp om å finne ut mest mulig om denne hannen, stamtavla hans og hva han kan representere. Men, det var ikke nok for meg - selv om jeg likte det jeg ble fortalt og fant av informasjon, ville jeg også møte hannen. Så da var det bare å bestille flyreise og booke hotell, og ta seg en tur.
Jeg kom hjem i går ettermiddag med visshet om at jeg har funnet hannhund til X'en. Han har mange eksteriøre kvaliteter som jeg mener møter X'ens svakheter og mangler, han har feil jeg kan leve med og som X'en ikke har som svakheter. Og viktigst av alt: Jeg fikk treffe en lugn og trivelig hannhund, så god og herlig, åpen som en berner skal være, rolig som en berner skal være, men likevel mye lek og iver i ham utendørs. Det hjelper ikke å være pen og ha interessant stamtavle, om det brister inni huet. Så jeg er veldig fornøyd med valget mitt :)
Garantier har en aldri, men jeg liker dette utgangspunktet, og synes dette blir en spennende kombinasjon. Jeg vil aldri gjøre en kombinasjon jeg ikke kunne tenke meg valp fra selv.
Nå må vi bare finne et sted å bo hvor det passer å ha valpekull og som vi får flytte til i tide, og håpe at X'en er villig til å koordinere løpetiden etter hvordan flytteplanene utvikles :D Også må jeg få lånt et flybur i passende størrelse. Og jeg innser ironien i at jeg har en toseters Berlingo med stor vareplass - men trolig ikke plass til flyburet, siden jeg ikke får ut buret som allerede står der. Leie tilhenger? Jaja, jeg får gruble videre på logistikken. Det er ikke det som skal få stoppet disse kullplanene!
Fredag trente X'en og jeg litt lydighet igjen, forresten. Jeg er mye bedre i "halen", har ikke tatt smertestillende på ei ukes tid faktisk (unntatt et par paracet i går, da var kroppen litt lemster etter trange flyseter to dager på rad) og føler meg mer mobil og i stand til å være litt fysisk utfoldende uten at smertene hemmer meg.
Så da tok vi fatt i krypen, lenge siden sist - og den krever virkelig jobbing av meg også, der jeg står krokbøyd med rumpa i været, kryper rundt, strekker armer og bein, og ellers forsøker å motivere X'en til å fortsette framover - men ikke så fort at rumpa hennes fyker i været. Foreløpig har ikke noen polett falt ned i hodet hennes - hun jobber for godbiten jeg drar foran henne, men hun har aldri forsøkt å tilby det bevegelsesmønsteret av seg selv. Men, jeg må være rettferdig med henne, vi har vel trent på den øvelsen bare seks-syv ganger, og da har vi holdt oss til stueteppet siden gulvet er for glatt til det. Så jeg bør vel kanskje gi henne en sjanse til å oppfatte hva som skjer før hun kan gjøre det på eget initiativ...
Vi var også innom avstandskommandering, hvor hun nå begynner å bli så flink at jeg øker kravene. For moro skyld testet jeg hvor mange ganger jeg kunne kjøre repetisjon uten belønning. På den fjerde (?) dekken ble hun treg og nølte, før det så ut til at hun var på vei ned likevel - men så ringte telefonen og hun spratt opp for å se hva det var (ny telefon og ny ringelyd). Men ellers synes jeg hun er ganske flink - hun kunne vel vært litt kjappere, men hun har jevne bevegelser, ikke noe stakkato nøling. Vi må selvfølgelig også øke avstanden, men stua er ikke større enn som så! :D Så øvelsen er tatt med ut, og hittil får jeg henne fint fra dekk til sitt til dekk igjen på fem meters avstand.
Et lite "problem" som har dukket opp er at hun jo nå kan øvelsen, så hun tjuvstarter! Så jeg har begynt å kjøre lengre pauser før ny kommando (altså, type fem-seks sekunder), og noen ganger går jeg inntil igjen uten å ha kommandert, slik at øvelsen blir en enkeltdekk i stedet. En må jo forsøke å lure henne litt, når hun tenker selv.
Neste steg må bli å få inn en kommandant.
Ellers jobber vi fremdeles med posisjon, posisjon, posisjon. På plass fra ulike vinkler så hun skal finne inn til meg i riktig sitteposisjon. Hun er jo rar. Om hun står på min venstre side og jeg sier på plass går hun 360 grader rundt meg, framfor å gå et skritt til siden og inn i sitt. Men det er vel fordi på plass har blitt så hjernevasket "gå bak meg og sette seg inntil kneet".
Vi pirker også på vendinger på stedet, som blir bedre og bedre. Blir hun for ivrig slurver hun, så jeg må bli flink til å sette krav selv om hun viser arbeidsglede - jeg vil gjerne ha begge deler; presisjon og begeistring.
Jeg har også forsøkt på de vendingene de har i eliteklasse (muligens klasse 3 også, det husker jeg ikke) - to skritt til høyre og venstre, altså uten at ansiktet endrer retning. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne. Jeg har forsøkt med at jeg går museskritt mot venstre og "presser" henne videre med meg, men hun bare spretter 90 grader til venstre, det er jo det vi har trent på. Mulig det er lettere å starte til høyre, og få henne til å søke opp posisjonen selv? Om hun klarer det uten å gå 360 grader rundt meg først :D Jeg leste i en blogg om en som varierte på plass-treningen ved å ha hunden BAK seg, det har jeg ikke forsøkt med X'en, det må vi gjøre, kanskje det gjør henne vant til å søke opp posisjonen uten å måtte gå rundt meg? Det er et element i eliteøvelsen ruta, men vi skal da vel kunne leke med slike delmoment selv om vi tøyser rundt i klasse 1?
Først av alt må jeg få innrømme at jeg lyver i bloggen - jeg påsto i et tidligere innlegg at X'en fikk Ikke Møtt for første gang. Det stemmer ikke, hun fikk kryss i IM-ruta på nuffeklubbens utstilling i Kristiansand i mai, da hun klarte å tråkke galt og begynte å halte et kvarters tid før hun skulle i ringen... Så vi var der og hadde i høyeste grad som målsetting å stille. Men slik ble det altså ikke. Heldigvis var Even også påmeldt, så dagen ikke var helt bortkastet, bare fryktelig sur... :(
Denne helga har vært veldig spennende, en del puslespillbiter har falt på plass. Lørdag tidlig morgen satte jeg meg nemlig på flyet og dro for å besøke en bernerhannhund. Jeg har studert han så godt jeg kan ut fra stamtavle, offisielle helseundersøkelser, utstillingsresultat, gransket halvsøsken og foreldres halvsøsken og gud vet hva, googlet bilder og omtaler, for ikke å snakke om sendt ut all verdens mailer til mennesker som har familiemedlemmer av denne hunden som jeg ønsket å vite mer om. Rett og slett gjort et langvarig researcharbeid i håp om å finne ut mest mulig om denne hannen, stamtavla hans og hva han kan representere. Men, det var ikke nok for meg - selv om jeg likte det jeg ble fortalt og fant av informasjon, ville jeg også møte hannen. Så da var det bare å bestille flyreise og booke hotell, og ta seg en tur.
Jeg kom hjem i går ettermiddag med visshet om at jeg har funnet hannhund til X'en. Han har mange eksteriøre kvaliteter som jeg mener møter X'ens svakheter og mangler, han har feil jeg kan leve med og som X'en ikke har som svakheter. Og viktigst av alt: Jeg fikk treffe en lugn og trivelig hannhund, så god og herlig, åpen som en berner skal være, rolig som en berner skal være, men likevel mye lek og iver i ham utendørs. Det hjelper ikke å være pen og ha interessant stamtavle, om det brister inni huet. Så jeg er veldig fornøyd med valget mitt :)
Garantier har en aldri, men jeg liker dette utgangspunktet, og synes dette blir en spennende kombinasjon. Jeg vil aldri gjøre en kombinasjon jeg ikke kunne tenke meg valp fra selv.
Nå må vi bare finne et sted å bo hvor det passer å ha valpekull og som vi får flytte til i tide, og håpe at X'en er villig til å koordinere løpetiden etter hvordan flytteplanene utvikles :D Også må jeg få lånt et flybur i passende størrelse. Og jeg innser ironien i at jeg har en toseters Berlingo med stor vareplass - men trolig ikke plass til flyburet, siden jeg ikke får ut buret som allerede står der. Leie tilhenger? Jaja, jeg får gruble videre på logistikken. Det er ikke det som skal få stoppet disse kullplanene!
Fredag trente X'en og jeg litt lydighet igjen, forresten. Jeg er mye bedre i "halen", har ikke tatt smertestillende på ei ukes tid faktisk (unntatt et par paracet i går, da var kroppen litt lemster etter trange flyseter to dager på rad) og føler meg mer mobil og i stand til å være litt fysisk utfoldende uten at smertene hemmer meg.
Så da tok vi fatt i krypen, lenge siden sist - og den krever virkelig jobbing av meg også, der jeg står krokbøyd med rumpa i været, kryper rundt, strekker armer og bein, og ellers forsøker å motivere X'en til å fortsette framover - men ikke så fort at rumpa hennes fyker i været. Foreløpig har ikke noen polett falt ned i hodet hennes - hun jobber for godbiten jeg drar foran henne, men hun har aldri forsøkt å tilby det bevegelsesmønsteret av seg selv. Men, jeg må være rettferdig med henne, vi har vel trent på den øvelsen bare seks-syv ganger, og da har vi holdt oss til stueteppet siden gulvet er for glatt til det. Så jeg bør vel kanskje gi henne en sjanse til å oppfatte hva som skjer før hun kan gjøre det på eget initiativ...
Vi var også innom avstandskommandering, hvor hun nå begynner å bli så flink at jeg øker kravene. For moro skyld testet jeg hvor mange ganger jeg kunne kjøre repetisjon uten belønning. På den fjerde (?) dekken ble hun treg og nølte, før det så ut til at hun var på vei ned likevel - men så ringte telefonen og hun spratt opp for å se hva det var (ny telefon og ny ringelyd). Men ellers synes jeg hun er ganske flink - hun kunne vel vært litt kjappere, men hun har jevne bevegelser, ikke noe stakkato nøling. Vi må selvfølgelig også øke avstanden, men stua er ikke større enn som så! :D Så øvelsen er tatt med ut, og hittil får jeg henne fint fra dekk til sitt til dekk igjen på fem meters avstand.
Et lite "problem" som har dukket opp er at hun jo nå kan øvelsen, så hun tjuvstarter! Så jeg har begynt å kjøre lengre pauser før ny kommando (altså, type fem-seks sekunder), og noen ganger går jeg inntil igjen uten å ha kommandert, slik at øvelsen blir en enkeltdekk i stedet. En må jo forsøke å lure henne litt, når hun tenker selv.
Neste steg må bli å få inn en kommandant.
Ellers jobber vi fremdeles med posisjon, posisjon, posisjon. På plass fra ulike vinkler så hun skal finne inn til meg i riktig sitteposisjon. Hun er jo rar. Om hun står på min venstre side og jeg sier på plass går hun 360 grader rundt meg, framfor å gå et skritt til siden og inn i sitt. Men det er vel fordi på plass har blitt så hjernevasket "gå bak meg og sette seg inntil kneet".
Vi pirker også på vendinger på stedet, som blir bedre og bedre. Blir hun for ivrig slurver hun, så jeg må bli flink til å sette krav selv om hun viser arbeidsglede - jeg vil gjerne ha begge deler; presisjon og begeistring.
Jeg har også forsøkt på de vendingene de har i eliteklasse (muligens klasse 3 også, det husker jeg ikke) - to skritt til høyre og venstre, altså uten at ansiktet endrer retning. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne. Jeg har forsøkt med at jeg går museskritt mot venstre og "presser" henne videre med meg, men hun bare spretter 90 grader til venstre, det er jo det vi har trent på. Mulig det er lettere å starte til høyre, og få henne til å søke opp posisjonen selv? Om hun klarer det uten å gå 360 grader rundt meg først :D Jeg leste i en blogg om en som varierte på plass-treningen ved å ha hunden BAK seg, det har jeg ikke forsøkt med X'en, det må vi gjøre, kanskje det gjør henne vant til å søke opp posisjonen uten å måtte gå rundt meg? Det er et element i eliteøvelsen ruta, men vi skal da vel kunne leke med slike delmoment selv om vi tøyser rundt i klasse 1?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
