Jeg orker ikke hunder som hiver seg over matfatet som om det er det første måltidet på et år, og trolig tilsvarende lenge til det neste. Derfor har vi lært X'en at hun ikke får spise før vi har sagt vær så god. Det innebærer at hun har lært seg to kommandoer: "Vent" - og "vær så god".
Jeg har prøvd å teste henne av og til, ved å si andre trestavelsesord for å se om hun tar maten. Selv ikke når jeg sier "bæsj i do" (som er det uttrykket som ligner mest på "vær så god" jeg kan finne, i all min modenhet...), rører hun på seg for å ta maten. Flinkeste jenta!
X'en kan godt vente 10-15 sekunder fra jeg setter ned skåla til hun hører "vær så god", men drøyer jeg tiden lengre tilbyr hun ulik atferd. Som på bildet, hvor hun er på vei fra en sitt til en dekk. Det er et trekk hun viser jevnt over i treningen vår - går det for lang tid før en godbit dukker opp, blir hun kreativ og tilbyr annen atferd, i fall det er det jeg ventet på. Så lengdetrening må vi gå sakte fram på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar