Berner collie?

I sist blogg avslørte jeg altså at X'en har lært seg å sitte inntil gjerdet, og noen mobbet meg og dyret - hun hadde jo border collie-tendenser! Altså lærer fort, men lærer også galt fort. Nå fant jeg også ut at hun har begynt å tenke selv... Men jeg ble så stolt av dyret, at jeg likevel henter litt fra treningsdagboka:

Lørdag var vi ute for å trene igjen, og i følge tabelloversikten min i treningsdagboka var det dekk fra holdt og stå under marsj vi hadde trent minst på den siste uka. Ergo var de dagens øvelser.

Stå under marsj har vi trent en del på før. Fordi jeg ikke skrev treningsdagbok da, husker jeg ikke om jeg hadde samme problem, men nå sliter jeg i hvert fall med at hun tar to-tre-fire-fem skritt etter at jeg har gitt kommando, jeg får ikke den pang-stå'en jeg synes hun bør ha. Samtidig prøver jeg å dempe dobbeltkommandoen min, så jeg vet ikke om det er to onder jeg foreløpig må velge mellom. Jeg må få noen til å se på oss, for å få noen glupe kommentarer og veiledning. Jeg innbiller meg at hun stoppet mer kontant før, men det kan jo være at jeg bare var fornøyd med at hun stoppet etter hvert, og derfor ikke husker så nøye... Jeg prøver å ikke belønne når hun ikke stopper presist, men samtidig vet jeg at jeg må belønne av og til for at hun skal jobbe med meg på en så statisk øvelsen. Så jeg må gjøre den enklere for at hun skal gjøre noe riktig jeg kan belønne. Men hvordan? Vi tenker. For øvelsen må bli bedre.

Dekk fra holdt har vi ikke trent på før, men den består jo av element hun burde kunne. Jeg føler meg trygg på at X’en kan de fleste elementene – gå ved min side, sette seg når jeg stopper, dekk på kommando, bli liggende. Men hun kan være litt sær på det å sette seg opp etter dekk – hun har jo fått en dekkommando, hvorfor skal hun da sette seg opp? Vi har trent på det, og noen ganger går det, andre ganger ikke. Men jeg ville likevel teste hele øvelsen. Så vi går bortover, vi gjør holdt, jeg kommanderer dekk, hun går passe raskt i bakken, jeg går fra noen meter, venter litt, går forbi henne, og X’en reiser seg opp for å bli med og se hva jeg skal. Jeg snur meg, får henne med meg og gjentar øvelsen. Når jeg igjen kommer mot henne slipper jeg en kjøttbolle mellom forbeina hennes og kommanderer "bli", går i fra, venter litt, går inntil, kommanderer "X’en sitt", og hun kommer opp. Kjøttbolle og masse kos som belønning. Jeg gjentar, men uten kjøttbolle mellom beina, bare en "bli"-kommando (og X’en titter mellom beina sine for å lete etter kjøttbolla). Øvelsen er bra!
Jeg tenker at dette går så greit at jeg bør begynne å gjøre det vanskeligere for å skjerpe toleranse og konsentrasjon, og jeg bør begynne å variere på hvordan jeg gjør øvelsen så hun ikke skal sette seg fast i mønster – for eksempel gjøre bare deler av momentene, eller ikke kommandere dekk før jeg går i fra. Så til neste treningsøkt kan jeg tenke ut noe lurt. Tenker jeg.
Jeg bestemmer meg for å gjøre øvelsen en gang til. Vi går, jeg sakker, stopper, X’en gjør holdt, X’en legger seg. Jeg avbryter øvelsen og tenker "jaha, hva var det?" For å teste henne, kjører jeg hele øvelsen en gang til, for å se om det var uflaks eller om hun faktisk tenker selv. Går, sakker, stopper, X’en gjør holdt, X’en legger seg, jeg går fra, jeg går forbi og bak, snur, og X’en setter seg opp. Så slapp jeg å gi de kommandoene, liksom...
Jeg begynner derfor å gjøre noen variasjoner, samt avbryte og korrigere henne når hun tenker selv. Vi dekker ikke hver gang, noen ganger belønnes og avsluttes øvelsen før jeg kommer inntil, eller uten at jeg går bak, jeg begynner midt i øvelsen, og gjør det jeg kan for å forvirre henne såpass at hun må vente på mine tegn og ikke skjønne at vi fremdeles jobber med samme øvelsen. Søta!
Jeg avslutter med å gjøre hele øvelsen to ganger, etter min oppfatning så godt som vi kan få det – men jeg er sikker på at andre kan finne pirk. Jeg må dog fjerne en dobbeltkommando, da jeg fremdeles kommanderer "bli" når jeg går forbi og bak henne. Men jeg er overbevist om at den skal vi få bort. Hun kan sikkert klaske kjappere i bakken på dekken, men jeg vet heller ikke om hun er en klaskehund. Hun er en femtikiloshund.

Vi avsluttet hele treningen med å gå litt fri ved fot. Ikke én gang svinser hun av gårde på egen hånd. Vi jobber jo! Flinkeste dyret, det!