Ventetiden er alltid altfor lange, men endelig kom røntgenresultatet på X'ens hofter på DogWeb - og det ble en fin A! Favorittbokstaven min... :-)
Vi må vente en ukes tid til på resultatet for albuene, håper selvfølgelig det og blir bra, også håper vi at søsken og halvsøsken også får fine resultat på leddene sine.
Ellers har vi vært tilbake på trening i dag, lydighetstrening hos OODK. Og jeg er ganske så fornøyd med økta.
Vi har slitt med konsentrasjonen på denne treningsplassen, men i dag gikk alt så meget bedre! Det var ikke like mange hunder som før, mulig at det hjalp litt for X'en? Vi trente uten lenke i cirka tre kvarter, og hun viste minimal interesse for de andre hundene - som tidligere har vært veeeldig spennende! OK, hun datt ut av og til for å snuse på gresset, men så lenge hun ikke stakk, og kom tilbake til meg for å trene videre, tåler jeg litt gress-snusing på en relativt ny plass.
Jeg fikk også testet en hypotese - jo bedre godbiter, jo bedre konsentrasjon og motivasjon. Ordinær frolic er rett og slett ikke nok, vi må ha noe med mer smak og lukt når prøvelsene blir større. Og det skjønner jeg, så da er det opp til meg å være kreativ på godbitfronten. I dag fungerte hun som en drøm på t-bonz; store og dyre godbiter som lukter så deilig av røkt kjøtt at jeg nesten får lyst til å smake selv...
Første øvelse vi trente på var fellesdekk. Det vil si, først enkeltdekk - siden det er øvelsen for bronsemerket. Hun er veldig flink - ligger lenge, tåler mye avstand, sonderer terrenget litt ved å se seg rundt, men gjør som jeg vil. Flinkeste!
Fellesdekken gikk også som ønsket - jeg sto noe nærmere enn på enkeltdekken, men selv om tidligere kollegavalp Nea lå ved siden av, ble X'en liggende! Jeg telte til 30, fram med godbit, telte til 45, fram med godbit, telte til 60, fram med godbit, og like etter ble øvelsen avsluttet. Hun ble liggende, selv om jeg sto kanskje syv meter unna (meg og meteranslag...) og hun hadde annen hund på hver side.
Jeg blir stolt jeg da, av dyret mitt.
Jeg hadde bestemt meg for å trene på tannvisning i dag, siden det er noe vi ikke har trent på. Det har blitt gjort på henne et par ganger, men hun har feilet hver gang uten at det har blitt korrigert fordi det har vært fellesøvelse og ikke trening.
X'en synes nemlig at "dommeren" er så stas at den må hilses skikkelig på! Og kanskje lekes litt med? Susse, opp og logre, tannfekting, mye moro med den øvelsen... Men nå fikk vi prøvd flere ganger, korrigert, og fikk avsluttet med en bra gjennomføring. Jeg har også lagt merke til at hun reagerer forskjellig på ulike "dommere" - hvis "dommer" er mer bestemt og rett på i tannvisningen, sitter hun også pent. En mer slepphendt "dommer" som slurver litt blir for X'en en invitt til lek eller kos. Så, vi kan kun konkurrere for faste dommere - tips taes gjerne imot! :-)
En kan bare trene på tannvisning så lenge, innså jeg, og vi hadde ikke noe mer på planen, men jeg improviserte. Til neste kurskveld skal vi blant annet framføre innkalling, så da satte jeg i gang med det. Søteste X'en syntes innkalling var råartig! Hun kom galloperende, jumpetijump, lykkelig over å få springe til MEG! Ikke noe å si på farta. Det jeg ønsket å få på plass, var riktig utgangsstilling - altså avslutningen på øvelsen. Vi hadde en del repetisjoner hvor hun kom inn, og slang rumpa vilkårlig ned der den måtte befinne seg. Og det var i grunnen veldig sjelden rett og pent... Men så tenkte jeg, faktisk, og kom på at hun setter seg mye rettere under lineføring hvis jeg sakker litt før holdt, framfor bråholdt. Dermed brukte jeg godbit som møtte henne bak ryggen min for å dempe henne litt, styrte henne på plass, og fikk en fin sitt. Etter en håndfull slike repetisjoner klarte hun å gjøre det helt alene, uten godbitstøtte, og da var jeg fornøyd! Jeg vil jo ikke fjerne farta, bare bremse henne når hun når meg. Avsluttet øvelsen da, i håp om at hun husker det til neste gang, avslutte på topp!
Avslutningsvis testet jeg en øvelse hun klarer veldig fint hjemme, for å se hvordan den er på ny mark - dekk fra holdt. Hun lurer fremdeles på hva jeg skal bak henne, men med en dobbeltkommando blir hun. Tror øvelsen er bra (hehe, jeg behøver jo ikke å definere "bra"?) ellers, så vi må bare få henne til å skjønne at det ikke skjer noe spennende bak henne.
Alt i alt veldig fornøyd med treningen, selv om det selvfølgelig er mye å jobbe med. Øvelsene er langt fra perfekte, men hun jobbet med meg, selv om vi var på en spennende plass.
Ja, og det regnet, men vi tåler vel vann?
Så, dobbelt grun til å title innlegget Jippi!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Heisann Stine - Emma ;)
SvarSlettTakk for kommentar i bloggen!
Ja, jeg tror denne utstillingsopplevelsen kommer til å sitte stuck i mitt hode helt frem til neste gang. Det var en stor opplevelse, skummel men lærerik (på sin måte ;))
Grattis med flott bokstav på x'ens hofter!!