I tillegg er godlinsa til fotoapparatet sykt enda, så bildene er tatt med nødlinse - og bildene er preget av det. Lys- og zoomfunksjonene er betraktelig dårligere, og jeg har på enkelte bilder vært nødt til å croppe og blåse opp for å få det motivet jeg ønsket. Må komme meg til kameradoktoren ASAP, dette er uholdbart!
Uansett, søndag 7. september var det skogsdag med vår kjære skole, hvor vi nå går vårt tredje kurs. Vi trives veldig godt der, og det er koselig å dra ut i skogen med dem og få lære noe nytt. Sist gang fikk vi en innføring i spor. Denne gangen fikk vi dermed lov til å gå videre på noe litt mer avansert - rundering!
Det var godt oppmøte denne vakre dagen, så vi ble delt i to grupper. Og på vår gruppe var det faktisk to andre bernere utenom X'en! Jeg er jo meg selv jeg, så det tok ikke lang tid før jeg hadde fått plassert navn og nummer på dem. Med oss på gruppa var også Anette og Norma, som vi har blitt kjent med på Hundesonen, før vi innså at vi også delte skole.
Første slag (er det ikke det det heter når hunden løper ut for å rundere? Jeg og fremmedord...) ble gjort litt oppi skogen. Instruktør Line holdt igjen dyret, mens eier løp sikk-sakk et titalls meter innover i skogen, rope litt på dyret, for så å huke seg ned og gjemme seg for dyret. Vi fikk også prentet betydningen av ikke å si noe før dyret fant oss, og at dyret faktisk skulle oppsøke og finne oss - ikke få belønning når det sto et par meter unna, og det skulle belønnes skikkelig!
Hans løp ut i skogen, og X'en var rimelig klar for å komme etter. Hun ble sluppet, løp til dit hun sist så ham, og stoppet. Ikke noe spennende der, så da bråsnudde hun og kom tilbake til oss som så på - her var det kanskje mulighet for litt moro? Løpe løs i skogen på egenhånd, ikke noe problem! Men Line sendte henne ut på nytt, og da falt poletten ned hos X'en, hun skrudde på nesa, og fant Hans.
Det interessante var at de tre bernerene jobbet og reagerte på samme måte (det var ikke bare bernerne som gjorde dette, men de tre var ganske like i mønster): Løpe ut på synet, stoppe der dybdesynet sviket og eier forsvant fra pupillen, gi opp og løpe tilbake. Men når de tvinges til å slå på nesa, og kan bruke både overvær og sporsøk - da klarer de jobben! De er rett og slett ikke vant til å bruke nesa på den måten.
Deretter forflyttet vi oss til en skogsvei, så vi kunne lære litt varierte måter å rundere på. Eier løper sikk-sakk bortover veien, femti meter eller så (så ikke dyret lenger kan se oss), og hopper ned i grøfta.
Denne gangen var det min tur til å gjemme meg. Jeg er ikke så god på avstand, så jeg fikk etterpå beskjed om at det neppe var femti meter, men men... X'en satte lite pris på at jeg løp fra henne på den måten, og jeg fikk kjapt beskjed om at det ikke var behov for at jeg ropte på dyret - mammadalten var mer enn nok ivrig etter å få følge etter. Jeg løp sikk-sakk, for å gjøre sporet vanskeligere, også hoppet jeg nedi grøfta, og prøvde å smugtitte på hva X'en gjorde. Og hun sprang fort - men bråstoppet der synet hennes sviktet og hun mistet meg. Tittet litt rundt, før hun tuslet tilbake til Hans og de andre. Hun ble sendt ut på nytt, og det så ut som om hun begynte å bruke nesa litt. Hun stoppet fem-seks meter fra meg og stirret utover på andre siden av grøfta, hvor en bekk rant. Jeg regnet med at hun ville bade, vanndyret vårt, men nei - hun kom vel på at hun måtte finne eier'n. Teite dama som roter seg bort sånn! Jeg klarte ikke å se hvordan hun jobbet (snuste på overvær? Søkte på bakken? Flaks?), men hun kom i hvert fall ned i grøfta til meg og fant meg - flinkeste! Masse ros og belønning!
Vi rakk ikke flere slag (?), men har i hvert fall fått mange tips til hvordan vi kan leke oss med dette hjemme, lærte om hvordan hunder resonnerer og jobber, og hadde mye moro.
Etter å ha fylt magene med kremerte pølser og kakao, var det dags for hurtigløp. Og som vanlig ble publikum oppfordret til å forstyrre mest mulig, og midt i løypa sto instruktør Rolf med karbonader! Her skulle virkelig kontakten settes på prøve...
Jeg jobbet med kontakten til X'en før jeg løp - for jupp, jeg har litt konkurranseinstinkt. Hadde henne helt på nett, belønnet, ga henne til instruktør Anita og beinet avgårde. Dyret måtte jo begynne å lure på hvorfor vi drev og løp fra henne hele dagen, så hun kom rimelig kjapt etter meg, hun krysset mållinja ikke lenge etter meg - og flinkeste hunden hadde totalt ignorert Rolfs karbonader, de andres rop og godbiter - hun skulle til eiern'n hun! Ikke var eier'n så vanskelig å finne denne gangen heller...
Linda med Mikkel kom på andreplass og Anette med Norma kom på tredjeplass - gratulerer! Og sjarmørprisen gikk til bernervalpen Tinka, som pliktoppfyllende og motivert stoppet opp hos Rolf, og faktisk inntok utgangsstilling, tittet fornøyd opp, logret og ventet på belønningen - for det hadde hun lært på valpekurs! Søta!
Dagen ble avsluttet med demonstrasjon av enkelte lydighetskonkurranseøvelser og andre aktiviteter en kan trene på (for eksempel slalom mellom beina, rygging), før vi vendte nesa hjemover. Den firbeinte sov godt den kvelden, ja.
Flere bilder finner dere her.
Og rundering, ja det syntes vi var såpass morsomt at vi skal se om vi ikke får til å prøve det mer. Og med fare for å fornærme de som faktisk driver med rundering og kan dette, så kan vi godt kalle det gjemsel i skauen. Uansett, bikkja hadde moro med det.
Takk for en snasen dag og fine bilder! :-)
SvarSlett