Fjerde kurskveld på bronsemerket i går, allerede, de går fort unna disse kursene... Men jeg ser jo en enorm framgang på X'en, hun kan mye mer og er mer presis på det vi kunne fra før av, så det er ingen tvil om at vi har utbytte av disse kveldene - og treningen utenom, som det er lettere å bli motivert for, når en går på kurs, har meddeltagere å diskutere med, og en instruktør som kan kritisere, rose og pushe. Jeg trenger det, jeg er ikke flink til å trene for egen maskin alene, jeg må ha noen rundt meg som jeg med jevne mellomrom kan ha dårlig samvittighet overfor... Det har jeg innsett for lengst.
Treningen i forrige uke, etter den lange tirsdagsbloggen, har vært relativt hendelsesløs, så derfor ingen blogging. Den har dog heller ikke vært optimal, jeg må bli flinkere til å lage meg en plan og mål for treningen, selv om det "bare" skjer hjemme.
Gårsdagens kurskveld ble avsluttet med at vi førere valgte oss en øvelse fra bronsemerkeprogrammet. Denne skal vi trene på til neste gang, og framføre for de andre. Jeg valgte den øvelsen jeg synes per i dag er dårligst, så vi får fokusert ekstra på den framover. Jeg har litt lett for å trene to minutter på ditten og tre minutter på datten, må bli flinkere til å ha en plan for treningen. Og nå skal vi altså fokusere mye på fri ved fot, også bare småtrene på alle de andre øvelsene. Er planen.
De ulike øvelsene for bronsemerket er altså
Tannvisning
Enkeltdekk i to minutter
Lineføring
Fri ved fot
Dekk fra holdt
Innkalling fra sitt
Stå under marsj
Helhetsinntrykk
Og det var bra jeg repeterte de for både dere lesere og for meg selv, for dekk fra holdt har jeg i grunnen helt glemt... Så da er kanskje det vår dårligste øvelse? Siden den ikke eksisterer på reportoaret? Jaja, shit det samme... Det er da leeeeenge til prøven!
Jeg vil uansett prente en del på fri ved fot framover, for det er jo grunnlaget for en del av de andre øvelsene. Sikkert for dekk fra holdt også...
Ellers syntes jeg selv at jeg var ganske så lur her om dagen. Jeg fant nemlig i en kjøkkenskuff cirka en dullion engangstallerkener, som sikkert er blitt kjøpt inn til en eller annen skogstur - også selges de jo ikke i småpakker, og brukes sjelden. Så nå ligger pakka i treningssekken, som bor i bilen med godbiter og leker. Da kan vi bruke en pappasjett når vi trener med ekstern belønning, og bare kaste den etterpå. Litt lur? Ja, jeg synes faktisk det.
Ellers noe nytt på treningsfronten? Vi ser stadig framskritt, og jeg føler at X'en og jeg blir enda bedre kjent med hverandre. Jeg vet jeg kan pushe henne, men jeg klarer å lese på henne når det nærmer seg at jeg pusher for langt, så vi kan stoppe mens leken er god. Vi har det moro begge to - hun er så oppmerksom og god, og vil virkelig jobbe med meg når jeg tar henne ut fra bilen i pausene. Og jeg blir jo glad for å se at hun har det så bra med det vi gjør! Men så er hun også 12 måneder, og finner plutselig ut at noe annet var litt spennende, men heisann du var jo her likevel, og nei vent litt, jo, nå har vi kontakt. Men da er det opp til meg å gjøre treningen så morsom at hun ikke detter ut. Det er min utfordring.
Jo, vi skal styrke X'ens bakpartskontroll, fant jeg og instruktøren ut i går. Hun har en tendens til å slenge rumpa litt her og litt der når hun setter seg, så hun må bli bevisst på at hun har noe bak siste ribbein, så vi kan få rettere sitter. Hun klarer å sette seg rett, men jeg tror ikke det er bevisst, at det er mer slump når det skjer. Et hett tips var å lære henne å rygge.
Jeg trodde at slik pirking (det er jo pirking, så lenge bikkja setter seg, og det vi skal jobbe med er hvor rumpa treffer bakken i forhold til meg) skulle være kjedelig og demotiverende, men foreløpig er det utfordrende og inspirerende. Så får en heller se, om jeg synes det samme etter tre uker uten synlige framskritt... :-D
9. september 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar