Even imponerer! Men startnummer 13...

...er ikke et lykketall for oss!



I helga arrangerte NBSK avdeling Agder sin første offisielle rasespesial, og vi må få gratulere med vel gjennomført arrangement! Trivelig utstillingssted, god informasjon, mange og fine premier og rosetter, og ikke noe å klage på. Været er det jo ingen som rår over!
Dommer var norske og velkjente Torbjørn Granheim, og som vanlig hadde han åpen bedømmelse på hvert bidige individ - imponerende innsats! Han fulgte - selvfølgelig - opp med forklaring og begrunnelse ved hver klasseplassering. Veldig bra når dommerne gjør det på spesialer, så en både lærer mer, skjønner mer og får dommerens mening med det som gjøres.

Jeg hadde meldt på håpet, X'en, men etter Østfoldspesialen ble jeg bitt av veteranbasillen og fikk etteranmeldt Even. Han kunne jo bli med for moro skyld?

Utstillingen begynte ikke før klokka ti, så i følge Gule Siders reiseplanlegger ville vi rekke ned til 0945 ved å ta den første ferga fra Moss. Om det er kartet som ikke stemte med terrenget eller motsatt vet jeg ikke, men 1015 var vi på parkeringsplassen. Jeg fikk faktisk parkert cirka tre meter fra ringen, så jeg bestemte meg raskt for å la teltet forbli tørt i bilen, og bare ha dyrene i bilen. Pelsstellfinishen foregikk under bakluka, og det fungerte finfint.

På forhånd hadde jeg to mål for turen:
En klassevinner (PM var så detaljert at jeg visste hvor mange som var i hver klasse)
Med frekkhetens nådegave håpte jeg at Hilde (Berntsen) skulle male noen av premiene, så jeg ønsket meg noe fra hennes dyktige hånd



I veteranklasse hannhund var det tre påmeldt - ikke verst! Jeg så dommeren tittet på Even der vi sto utenfor ringen, etter at champion var plassert, og det kan jo være et veldig godt eller et veldig dårlig tegn... For selv om Even er med bare for moro, og jeg har minimale ambisjoner, har jeg jo likevel et konkurranseinstinkt som kicker inn! Og dommeren ga sin åpne kritikk, noe positivt og noe negativt, konkluderte med at det ble en førstepremie, så fikk vi se om det skulle bli noe mer senere. Jeg var glad for den røde, jeg, og tenkte at da har vi en tredjeplass i boks.



Vi løp en runde i nummerrekkefølge, og Granheim kom med noen betraktninger om de tre gamle karene - de hadde alle sine feil, selvfølgelig. Jeg ventet på at han skulle flytte på oss, inntil han sa at vi vant! Godgutten, lille Evensen, veteranen vår vant klassen! Det var veldig, veldig moro - og dommerens begrunnelse varmet. Han sa at han var veldig opptatt av bevegelser, og vi vant fordi vi var den som beveget seg best. Ikke verst av en gutt på så å si ti år, eldst i klassen. Og da klasseseieren ble glasert med en CK, da var jeg så stolt og rørt at jeg nesten gråt en skvett. Det er veldig hyggelig når en dommer også liker en hund som en selv har mye følelser for, og selv liker veldig godt. Det synes på Even at han er ti år, men han er fremdeles en hund med mange gode kvaliteter. Hodet hans er nøyaktig slik jeg vil ha et bernerhode, han er harmonisk og velbygd, kunne dog vært en størrelse større, også er han så godt skrudd sammen inni hodet også.


Cirka nå skjønte jeg vel at vi vant...

Vi fikk åpenbart være med å løpe i beste hannhundklasse, og det er ikke akkurat noen skam å bli slått av unge lovende eller hannhunder i sin beste alder! X'ens pappa Ola ble beste hannhund - gratulerer så mye! Vi må også gratulere X'ens halvbror, Yaban Yorokobi av Hiselfoss, som fikk cert'et - gratulerer så mye til dere også!



Takk og lov for tissetrengte dommere, så jeg rakk å bytte hund, for jeg skulle jo også inn i junior tispe! X'en var litt høyt oppe, mitt grønne sjalu dyr, bruke tid på Even og ikke henne? Men vi fikk ut litt steam og opprettet kontakt, så vi ble klar for ringen.
Dommeren hadde mye pent å si om dyret, men han var som sagt opptatt av bevegelser, og det store dyret mitt er ikke helt ferdig på det området, så vi fikk i dag "nøye oss med" førstepremie - og klassevinner, siden vi var alene i klassen, yeah! Og Granheim viste gjennom dagen at han ikke er redd for å bruke hele skalaen, fra null til CK, så jeg er fornøyd med en førstepremie jeg da. Selv om jeg må være ærlig nok til å si at jeg nok dro med noe høyere ambisjoner enn flat rød, vet jeg også at dyret har feil og at hun er i utvikling, så en får være fornøyd med rødt. Og vi hadde faktisk startnummer 13, så det er jo ikke noe rart at det ikke ble noen knallsuksess for henne da?



(At det er min egen skyld at hun fikk det startnummeret, siden jeg slang med Even, vil jeg ikke høre snakk om!)

Evens overraskende og gledelige suksess veide uansett opp for alt, og gjorde det vel verdt turen!

I veteranklasse tispe var det påmeldt hele fem damer - det er ikke verst, med åtte veteraner på en spesial av 41 påmeldte. Når så vi sist åtte bernerveteraner på en utstilling? Kjempetrivelig at vi kan vise at i hvert fall noen bernere blir gamle!
Siden Even vant sin klasse, og vi gikk videre til beste veteran, lagde jeg meg en "drømmefinale" hvor vi skulle møte N.S.Uch. Mistelteins Amazing Grace til Gerda Hagerup. Amy er nemlig Evens kusine (Evens far og Amys mor er søsken, og det er også noe slektskap på den andre siden), og hjertet mitt er derfor litt svakt for de linjene... Det var kjempegøy å se Amy igjen, ei pen tispe som har holdt seg godt, og som minnet meg mye om sin mor (Just Jackie av Milkcreek), slik jeg husker henne i det minste.



N.S.Uch. Mistelteins Amazing Grace - beste veteran, Evens kusine
Og jammen fikk jeg rett, Amy vant! I championklasse tispe vant for øvrig Amys nesten åtte år gamle datter N.Uch. Embla Noblige av Sennenlio - også det en meget pen dame. Og for å fortsette slektsgranskningen, så ble Amys barnebarn og Emblas datter Lilja Francet av Sennenlio nummer to i åpen klasse!


BIR og BIM voksen

I BIR og BIM løp Ola seg til nok et BIR - gratulerer så mye! Han viser seg jo som en vinner hver gang, en suveren hund på alle måter.


Beste veteran

I beste veteran var det altså Even mot Amy. Amy beveger seg så lett og flott, og dommeren valgte henne som dagens beste veteran - velfortjent! Gratulerer så mye til Gerda og Tore!

Deretter fikk jeg jaggu løpe litt til, ved å vise tante Trulte i Gros oppdretterklasse, som ble belønnet med en HP.

Så nådde vi dagens mål?
Ja, vi fikk ikke bare en - men to klasseseire!
Ja, jeg mottok ikke bare en - men to premier håndmalt av Hilde. CK-krus og BIM veteran-bilde. Det er bare pokker så ergerlig at det er pappa som er eier av Even, og at jeg i all min generøsitet etter Rygge sa at han som eier selvfølgelig skulle ha premiene... Mulig vi må begynne å forhandle handlerhonorar, altså... ;-)

Jaja, vi meldte på på stedet til neste års Agderspesial, så får vi se om X'en kan karre til seg noe fra Hildes hånd da...