Mimreblogg

Her ryddes, sorteres, kastes og ryddes det all mass, og jeg fant igjen Boka om Latrudas fem kull så langt. Artig å lese i den, hvor det er notert fakta rundt hver parring og dertil hørende løpetid, fødselsvekter, utvikling, litt om fødslene.

Vår første parring ”husker” jeg veldig godt, selv om det er henimot umulig – jeg var drøye tre år da det skjedde… Men jeg har nok sett noen bilder og fått høre historier flere ganger. Parringen skjedde i januar i Stockholmsområdet, og det var styggkaldt. Laika og Holly (S.Uch. Nord.V-85 Berntier’s Holiday) fant visstnok tonen veldig godt, og hadde evig lang henging. Det var vinteren over alle vintre (det er jo alltid det i slike historier…). Det var kaldt, kaldere enn kaldest, jeg stabbet rundt som en michelin-baby, godt påkledd og snurpet sammen i bobledress og luer. Har jeg sett på bilder.
Da jeg dro nordover med X’en, tenkte jeg på nettopp denne parringsturen. Kan det bli for kaldt for hunder til å få til en parring? Hvor mye klær må jeg ha på meg for å holde ut en femti minutters henging i borti 30 minus? Veterinæren vi inseminerte hos fortalte uoppfordret om noen kuldeskader på jur og testikler (hannhunders, ikke egne), men ellers gikk det overraskende bra i dette været. Så da så…
Det ble i hvert fall syv valper av den kalde Stockholmsparringen.

Kull nummer to finner jeg ikke så mye info om i boka – antagelig var det en ordinær og problemfri parring, siden den er så åpenbart strippet for anekdoter og mimring. Men det ble seks valper, i hvert fall. Riktignok var det syv fødte, men en tispevalp døde i forbindelse med fjerning av ulveklør, hun mistet for mye blod og visnet hen.

Tredje kullet viser det seg at ble inseminering – jeg hadde glemt det, til jeg leste i boka. Men når jeg ser det skrevet, demrer det for meg. Jeg husker at hannhunden ikke var så ivrig, så vi lurte på om vi kanskje var for tidlig ute. Men eier hadde en annen hannhund, så denne fikk sjekke ut Minnie vår, og det var ingen tvil – det var rett tidspunkt! Denne hannhunden skulle ikke brukes i avl, og vi hadde jo lyst på valper etter han som ikke var interessert. Eller om det var Minnie som ikke ville, jeg husker ikke, jeg var åtte og et halvt år. De fikk ikke til parring, i hvert fall. Så det ble inseminering på veterinærhøyskolen, og senere kom det seks velskapte valper.

Også på det fjerde kullet ble det inseminering, siden hannhunden befant seg i Sveits. Det var importert frossenvare, som av veterinærhøyskolen fikk klar kritikk for kvalitet. Så endte også det meste av sæden med å bli destruert, fordi det knapt sto til liv. Men selv med dårlig sæd, fikk vi et kull på fire. Riktignok en dødfødt, men i hvert fall et godt resultat med tanke på utgangspunktet.
Det er slike historier jeg liker å mimre tilbake til og grunne på, her jeg sitter med tispe som er inseminert på ikke optimalt vis… Det kan bli valper lell, jeg knuger på håpet!

Så hadde vi fire forsøk på kull på Tabitha som ikke gikk – først inseminering med ovennevnte utvannete sæd fra Sveits. Så tok vi turen til Skåne, hvor det ikke var helt kjemi mellom hannhund og tispe, og det derfor endte med inseminering. Fremdeles ingen valper. Nytt forsøk med tredje hannhund, som også bodde i Sverige, hvor det ble parring uten heng – og ingen valper. Vi forsøkte samme hannhund på et fjerde forsøk, men heller ikke nå ble det valper. Til slutt fikk tispa livmorbetennelse, og måtte fjerne alt inventaret…
Det er en historie jeg ikke liker å tenke på, ting skal ikke være så vanskelig. Hvor mye penger som gikk i de forsøkene aner jeg ikke, men nok til at jeg ser mamma har skrevet navneforslag i boka: Latruda’s Expensive Memory Tabitha.
Så langt har jeg brukt over 15.000 på denne parringen – blir det en Latrudas Fattigmann?

Men så kom femte kullet, hvor vi fant en hannhund bare tre mil unna, og det ble fire parringer fire dager på rad. Der ble det riktignok keisersnitt på grunn av pressveer som ikke kom i gang, men det ble i hvert fall en lykkelig slutt med seks valper. Jeg foreslo at en av valpene skulle hete Latruda’s Endelig, da det nå var åtte år siden sist kull, men ble nedstemt i familierådet.

Jeg venter spent på å få skrive det neste kapittelet i Latrudas historie… Det er over 11 år siden sist kull…