Snuvaner

Først av alt:
Gratulerer så mye med dagen til Kimito, som var I GÅR! Lille 'Mito ble hele 13 år i går! Det var beskjeden feiring, og i helga skal han være med mamma på jobb på aldershjemmet, hvor han vel skal sove midt på gulvet omkranset av demente damer som sukker over hvilken søt liten kattepus han er... :D

Å flytte gir endringer, og vi jobber med å snu på noen av vanene våre. For eksempel noe så enkelt som oppvask. Hittil har det åpenbart blitt satt på kjøkkenbenken, men nå har vi som sagt for første gang oppvaskmaskin. Så nå må jeg lære meg at ting kan settes rett inn i den... Med en gang, ikke bare når den skal startes...
Der vi bodde før, var det bare å åpne utgangsdøra, krysse gangveien, og så var vi i turterreng og X'en kunne gjøre sitt av bimmelim og bommelom. Nå bor vi noe annerledes, og det står eksplisitt i borettslagets ordensregler at lufting på området ikke er lov - og selvfølgelig føyer en seg etter det. Men X'en har ikke lest reglene, og er vant til å få tisse med en gang hun er ute av døra. Så nå jobber vi med prosjekt "holde seg til vi er inne på turstien". Det er snakk om kanskje hundre meter, så det er ikke akkurat dyremishandling - bare vaner som må snues.

Det burde ikke være noe problem for X'en, hun tilpasser seg lett. Vi har jo også flyttet med jobben, og det tok ikke mange turene hit før hun kunne veien. Hun vet nå hvilke dører vi skal inn, om de åpnes innover eller utover, hvilken vei vi skal ta når vi kommer ut heisen, hvor kontoret mitt er, også videre. Vanedyr :)

I en tidligere blogg snakket jeg om noen uoffisielle stevner i mars jeg planla å gå - men det endte med at jeg droppet dem. Dels fordi jeg var redd for smittefare og unødvendig stress, siden X'en ville være henholdsvis 16 og 23 dager drektig på de to konkurransene - det er jo en periode som i all litteratur trekkes fram som sårbar og risikofylt, siden fosterblærene da skal feste seg. Mulig jeg overdriver og er litt for mye hønemor, men jeg tar ingen sjanser. Dels trengte vi også de dagene for flyttingen, noe måtte nedprioriteres. Men jeg studerer terminlista, og vurderer å melde på til noe i mai, i fall hun går tom. Påmeldingsfristen har ikke gått ut enda, så jeg kan se an hvordan treningen går først... Det blir mer og mer barmark, og mulig å trene uten å skli på is eller vasse i snø.

Det er flere som har etterlyst bilder, og det har blitt dårlig med det fordi den stasjonære maskinen ikke har vært satt sammen. Det er på den jeg laster ned, sorterer, lagrer og redigerer bilder, så foreløpig er alt på kamera. Men jeg håper å få gjort noe med det snart.

Nå gleder jeg meg til helg. Selv om det nok blir en del timer brukt i heimen, skal vi nok få til litt kos og litt fri også. Men påskeferie blir det ikke helt enda. Jeg skal jobbe fullt de tre dagene - alt av ferie og avspasering spares i håp om valper. Jeg jobber også over arbeidstid for å samle enda mer avspasering når jeg kan. Det blir vel gjennomsnittlig en halvtime ekstra hver dag, alle monner drar. Onsdag skal vi egentlig jobbe fem timer, men jeg kliner til med full dag. Håper jeg får igjen for det i mai, i form av valper...

Nevnte jeg at jeg bare tenker på valper for tiden, og at jeg håper så sterkt på at hun er drektig at jeg kunne gitt hva som helst for et kull? Ventetiden brukes til å nyte andres blogger, bilder og filmer av valper - jeg er valpesyk...