Så er det mandag, ny uke og nye sjanser og alt det der. Det er visninger denne uka, så det blir vel en del rydding og vask igjen. Det må jo høres ut som om jeg roter og skiter noe grasat til, men det skal jo være rimelig shinet og tomt for en visning. Fjerne toalettsaker på badet, fjerne alt på kjøkkenbenker, fjerne yttertøy og sko i gangen, fjerne laptop og aviser fra stua, også videre. Handle inn nye blomster, støvsuge, vaske gulv, og rett før visningen tenne stearinslys og fyre opp i peisen. Det er jo hyggelig å ha det rent og ryddig rundt seg, men det er hyggeligere å vaske for sin egen del, når en har lyst og har overskudd til det. Jaja, alt har vel en ende, har det ikke?
I dag var forresten min siste arbeidsdag. Ikke at jeg merker noen stor forskjell når jeg går sykemeldt og skal fortsette med det framover, men det er likevel litt vemodig, litt trist, litt rart, litt underlig, litt uforståelig, litt skremmende. Det er trygghet i å ha en jobb i gå tilbake til, men enn så lenge har jeg fokus på å bli frisk(ere), så får jobbsøking komme når jeg er klar for det.
I kveld har jeg bakt kake jeg skal ta med på jobben i morgen, hvor jeg må rydde sammen sakene mine jeg har på kontoret, også ta avskjed med kollegaene mine.
Her er forresten noen bilder av rekka "mi" som jeg tok om fredag:
Jeg bor i nummer to fra venstre.
Og grønt må jo være en fin farge å bo i, ikke sant? Grønt er skjønt? Håpet er lysegrønt?
Ifølge Wikipedia er grønt fra gammelt av fruktbarhetsfargen, så vi kan jo håpe at det gjelder for X'en? (Og skikkelig ikke for meg!)
Grønt kan visst også stå for sykdom, ondskap, djevelen, ulykke og død... Og det er vel sånn cirka jeg oppsummerer 2010, men jeg bor jo i ei gul rekke...
Å være grønn og uerfaren er jo også et kjent uttrykk, og passer i hvert fall godt og kontrastfylt med alle mine oppussingsplaner! :D
I dag har X'en og jeg hatt en fin lydighetstrening, litt sånn manisk desperat da jeg innså at vi skal starte til lørdag og ikke har trent på den nye hinderøvelsen på veldig lenge. Så jeg dro fram hinderet og en hoppende glad hund - hun synes virkelig det er moro å få hoppe! Hun husket godt deler av brukstreningen, så da vi sto foran hinderet tok hun sats og fløy over det fra meg. Jeg fikk hanket henne inn igjen og forsøkt et par ganger til hvor hun stadig fløy avgårde, og jeg må jo bare le av hennes iver og glede! Hehehe, men til slutt fikk jeg bremset henne så hun ble sittende og jeg kunne gå fra henne. Bare for å forsøke kalte jeg henne til meg, og den delen av øvelsen husket hun ikke - og løp til meg ved siden av hinderet. En må jo teste hvor mye hun husker?
Vi forsøkte en gang til hvor jeg hjalp henne over hinderet ved å styre henne med en frolic, og deretter var det nada problemo - poletten hadde falt ned igjen, hun hoppet over og smatt inn på plass til meg flere ganger på rad, og jeg kunne presse høyden opp til 60 centimeter uten at hun viste tegn til nøling eller touch. Fineste hoppedyret mitt!
Riktignok kommer hun i full fart rundt meg og setter seg råskjevt, men det har jeg full aksept for nå. Jeg skal eksperimentere med å stå lenger unna hinderet for å se om hun rekker å bremse ned og sette seg rettere på grunn av det. Men foreløpig vil jeg ikke stå altfor langt unna, i fall hun da løper forbi hinderet og tar det som en innkallingsøvelse. Så med andre ord er ikke øvelsen ferdig pirket, men den er mer enn god nok til å få en grei karakter på konkurranse om hun gjør til lørdag som hun gjorde i dag.
Her er noen bilder jeg tok av X'en mens vi lekte med hinderet, hun har så stor moro med det at jeg klarer ikke helt å tro at hun faktisk var redd for hinderet til å begynne med. Det er jo så gøy å jobbe med henne, og bare vi får inn apporten kan vi innføre flere element i hinderet også. Jeg digger berneren min!
Fredag startet det med innflyttingsfest hos Jeanette, og som det organiseringsdyret jeg er hadde jeg tilbudt meg å fikse innflyttingsgave. Så da ble det litt shopping på vei opp, og jeg liker å shoppe ;) Ferden bragte meg innom IKEA, og dit skal jeg ta meg en ny tur i nærmeste framtid for å finne enda mer inspirasjon. Jeg er i så oppussings- og møbleringsmodus nå, så en får utnytte flow'en mens en har den, det kommer fort tid et tidspunkt hvor tanken på maling, pensel, verktøy og flatpakkede møbler får meg til å spy!
Jeanette bor i samme borettslag som jeg skal flytte til, så jeg fikk sett igjen rekka "mi", og tok meg den frihet å bruke min egen parkeringsplass - selv om jeg ikke overtar på fem uker. Det er jo ingen andre som bor der nå. Vi må vel også kunne kalle dette en gradvis tilnærming i flyttingsprosessen, for dette ble min første overnatting i Skogssletta borettslag :D Men hos Jeanette, selvfølgelig, jeg kan jo ikke bryte meg inn hos meg selv...
Festen var i hvert fall meget hyggelig - masse hundefolk samlet over ost, kjeks og godt å drikke må jo bli suksess.
X'en tilbragte tiden hos Toril og hundene, der vet jeg hun storkoser seg, og jeg er så takknemlig for at Toril ville passe henne, så kunne jeg være på festen så lenge jeg ville uten å tenke på hunden som satt alene. Litt utpå lørdagen hentet jeg henne igjen, og da var hun i grunn fornøyd og tilfreds etter å ha herjet med de tre andre firbeinte i snøen hele dagen. Og på fredagskvelden hadde hun og den ene pusekatten til Toril sovet sammen i sofaen. Torils katter er godt vant med hunder, og X'en har ikke noe behov for å jakte på kattene, de skal bare nusses på, i beste fall. Men hun blir jo så skuffet når vi møter andre katter som ikke er vant til hunder, og stikker av før hun får hilst.
Jeg rakk ikke mye mer enn å komme tilbake til Oslo, før jeg måtte hive meg rundt og gjøre klart for å dra på årsfesten til NBSK avdeling Oslo og omegn. Det er en årlig tradisjon, hvor vi samles til lystig lag. Alle tar med litt mat hver, og det er god stemning. Jeg gjorde det enkelt i år, og skar opp en av flere røkte lakseskiver jeg har fått som ringsekretærgave.
I fjor kunne jeg ikke delta på festen, fordi jeg var i Kirkenes på parringsferd. Og det får meg jo til å bli enda mer valpesyk, så lenge som jeg har jobbet for dette nå. Men, X'en går syv-syv og en halv måned mellom hver løpetid, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet, det er under seks måneder siden forrige løpetid.
På årsfesten blir det også delt ut premie og vandreplakett for de ulike vinnerne i avdelingsmesterkåringene våre. I 2009 ble X'en mestvinnende eksteriør og Even mestvinnende veteran. I fjor ble de begge to nummer, X'en ble også nummer to i lydighet. På landsbasis ble hun forresten nummer tre i lydighet klasse 1. Så får vi se hvor vi havner for i år. Det er mye mulig hun ikke blir stilt i det hele tatt i år, vi får se om hun får valper og hvor lang tid det tar å få henne opp i pels og kondisjon igjen. Men vi håper å få inn noen tellende resultat på lydighet.
Tilbake til festen, det var også en meget hyggelig happening. Og jeg må få skryte av hver enkelt festdeltager, for bordet bugnet av masse deilig mat! Jeg spiste frokost klokka 1500 i dag - det er vanskelig med fristende koldtbord, for selv om en bare tar litt av alt, blir det mye godt til sammen.
Jeg valgte brus og sjåfør-løsningen på lørdag, og kom meg hjem i totiden. Da så jeg det jeg mener er ferske fotspor i snøen, og jeg klarte ikke å se at de gikk ut av inngangspartiet, bare bort til døra. Creepy... Jeg åpner døra, uten å bli møtt av en logrende og glad X'en. Hva skjer? Jeg kjenner lukten av kald peis, går forsiktig inn gangen, og da ser jeg X'en ligger i sofaen. Heldigvis våkner hun og kommer tuslende bort til meg, gjesper og strekker seg. Jeg ser bort på peisen, og der står den ene døra på vid gap - og det er ikke slik jeg forlot peisen! Helt ulogisk roper jeg ut et "hallo?", og får selvfølgelig ikke svar. Jeg slår på alt av lys, tar med meg X'en og undersøker hvert eneste rom, inkludert bak dører og inni garderobeskap, men finner ingen. Heldigvis. Men freaky, hvorfor er peisen åpen, og hva er sporene utenfor døra? Jeg ble sittende våken ved laptop'en en times tid for å roe meg ned og gi vedkommende en sjanse til å snike seg bort. Og da jeg la meg tok jeg med meg X'en, så jeg hadde vokthunden hos meg i senga.
Dagen i dag har vært særdeles sløv, pittelitt sliten etter to übersosiale og koselige kvelder, hvor jeg kom meg i seng rundt fire hver morgen. Men det er greit med ekte søndager, hvor frokost er på bordet rundt tre, en sover lenge, tar en liten frokostlur, rusler rolig tur i snøen med hunden, ser på fem Sex & Singleliv-episoder, spiser middag som i skrivende stund ikke er helt ferdig, bruker en time på å lese avisa og bare slækker.
Ny uke og nye sjanser i morgen, nå middag, og senere litt plommekake jeg fant i fryseren, den bør jeg jo spise så jeg får tømt fryseren til jeg flytter, ikke sant???
Tusen takk for alle fine kommentarer i ulike kanaler etter gårsdagens blogg - hyggelig med god bedring-ønsker, og veldig hyggelig at flere liker tapeten til stua, da er jeg kanskje ikke helt på viddene i smak. Jeg prøver å si til meg at jeg skal pusse opp med det jeg synes er fint og ikke bry meg om andre når jeg nå en gang skal ha et hjem på egenhånd. Men det er jo hyggelig om folk ikke får anfall eller brekninger av å se heimen!
Dagen i dag har vært en særdeles rolig dag. En tur til legen og forlenget sykemelding i lang tid, og jeg har fått skaffet mat til X'en, vi var i ferd med å gå tom, så det passet bra at en kompis tilbød seg å ta med fra Trøgstad når han likevel skulle dit og hente mer vom i dag. Hun har blitt litt tynn i løpet av vinteren, så nå er hun på fetekur. Hun har ikke protestert enda :D
Noen kortere rusleturer med dyret har det også blitt, jeg har ikke orket så mye mer. Hun har derimot mer enn gjerne ligget i sofaen og holdt meg varm, hva skulle en gjort uten bernere? Formen er heldigvis stigende, hvilket er bra, jeg ser fram til noen sosiale utskeielser i helga :)
Det er forresten mye nyttig en berner kan brukes til. Jeg slet med å sovne i går. Vel, jeg slet med å komme meg i senga. Døgnrytmen min passer ikke 24 timersdøgnet, jeg liker lengre dager og passe netter, kanskje 30 timersdøgn hadde passet meg bedre. Men siden jeg for tiden sjelden må opp til et bestemt tidspunkt, blir jeg sittende oppe til jeg er trøtt. Uansett, jeg surret rundt på nettet og sugde til meg interiørinspirasjon. Jeg har funnet et stuebord jeg har falt totalt for, og sparer til. Men i beskrivelsen på nett sto det at det er 50 centimeter høyt, og det slo meg som litt lavt, jeg var sikker på at stuebordet jeg har nå må være mye høyere enn 50. Så da var det jo ikke verre enn å sette X'en inntil for å sammenligne hennes mankehøyde med bordet, og utfra avstanden antar jeg at 50 centimeter et standardhøyde for bord. I live and learn!
Her er bordet:
Jeg glemte forresten å fortelle i gårsdagens blogg at jeg har fått meg ny frisyre i løpet av "vinterferien" - jeg har gjort akkurat det samme som jeg gjorde ved sist frisørtime, men den timen var under NKK Bø-helga i 2010. Et frisørbesøk i året får jaggu holde, hehehe.
Det er for øvrig bestemt at X'en skal parres nå. Jeg har vært litt avventende i forhold til bosituasjon og helse, men bosituasjonen har løst seg, helsa er noe bedre og vil trolig også bare ha godt av å få oppfylt en langvarig drøm om dette kullet, samt det å ha et prosjekt å dedikere hjerte og sjel til (så snakker vi ikke om at hun kan gå tom og hvilken skuffelse det vil være for meg, jeg anerkjenner muligheten, men grubler ikke mer på det, det er på tide at ting fikser seg for meg nå, synes jeg).
Hannhund er bestemt og jeg har fått ja fra eier, og seriøse henvendelser vil få mer informasjon ved å ta kontakt. Løpetid er forventet en gang i april, men det er en egen naturlov som tilsier at tisper som skal parres aldri får løpetid på forventet tidspunkt, så jeg er forberedt på å dra avgårde egentlig når som helst eller om lenge. X'en skal delta på to lydighetsstevner i mars, så det ville ikke forundre meg om det kommer løpetid til da for å forkludre konkurranseplanene våre. Men jeg skal ikke bli så innmari sint, altså, jeg vil veldig gjerne ha dette kullet, og venter egentlig utålmodig på løpetid allerede...
De siste dagene har vært særdeles hektiske, fylt med aktiviteter og opplevelser, nedturer og oppturer, og da går det som det må - jeg går på en smell, og ligger nå i sofaen med feber, sår hals, kløende hals, snørr, svimling og slapp kropp. Dumme kroppen som sier fra når jeg har litt for høyt aktivitetsnivå, og sørger for at jeg må roe meg ned... Heldigvis var det ikke kurskveld i dag, på grunn av vinterferien, så da slapp jeg å stå ute i et par timer, og er forhåpentligvis fit for fight igjen for neste onsdag. Men før det er det et par fester og annen moro jeg kunne tenkt meg å få med meg... Kropp, bli frisk!
Fredag dro jeg til Østfold for å besøke min kjære søster og nevø, hvor også mamma som bor i Bodø var kommet nedover på besøk. Vi møttes for litt shopping, og mamma hadde virkelig på seg spanderbuksene i helga! Jeg føler meg så bortskjemt, men er i hvert fall utrolig takknemlig for alt det fine jeg fikk. Det ble litt klær og noen pynteting på fredagen, før vi dro hjem for middag og fredags-TV. Jeg fikk blant annet en veldig søt vasesak som jeg tror skal få stå i vinduskarmen på kjøkkenet; gleder meg til våren og hvitveis!
Lørdag hadde Tonje Søss og jeg billetter til We Will Rock You i Oslo. Planen var å dra innover i god tid, slik at vi først kunne nyte en bedre middag på Thank God It's Friday, gjerne med et par strawberry daquiries først... Men så viste det seg at det ikke gikk kollektivt fra Oslo til Sarpsborg sent nok, vi var jo ikke interessert i å dra før forestillingen var over, så da måtte vi ta bilen, og heller kose oss med flytende jordbær og sjokolade-snadder hos TGI Fridays på et senere tidspunkt.
Som tenkt, så gjort, og vi hadde vel kjørt en syv-åtte kilometer (av ti mil) før bilen plutselig begynte å pipe, og det lyste "STOP" på dashbordet. Jeg kjørte til nærmeste bensinstasjon, men der var det selvfølgelig ikke ansatt noen som kunne bil. Vi bladde febrilsk i instruksjonsboka, uten å finne ut annet enn at en skulle stoppe umiddelbart. Så da ble det å ringe rundt for å finne noen som kunne kjøre Tonje hjem igjen for å hente ny bil, mens jeg ringte noen som kunne se på bilen mens vi var borte.
Tonjes bil er permittert for tiden på grunn av et litt tøft møte med en snøhaug inntil en vet noe mer om skadeomfanget, heldigvis er samboeren ute på sjøen og vi kunne ta hans bil. Så, vi kom oss endelig til Oslo, men kraftig forsinket i forhold til tidsplanen. Planen var å parkere (gratis) på jobben og gå derfra til restauranten, men nå fikk vi så dårlig tid at vi måtte parkere i (dyrt) parkeringshus, og da vi kom ut i gatene var det nøyaktig en time til forestillingen begynte. Så den koselige og gode middagen vi hadde sett fram til ble inntatt på McDonalds, dessert ble kjøpt inn på 7-11 tvers over gata, og deretter småjogget vi til plassene våre i Folketeatret.
Forestillingen var i hvert fall imponerende, det er virkelig noen dyktige dansere og sangere på den scenen. Ikke like gode skuespillerprestasjoner alltid, men ting blir jo mer karikert og markert i musicals for å få fram poeng og budskap. Misforstå meg rett, det var slettes ikke dårlig, men noen dialoger var litt kunstige for min smak.
Du vet forestillingen er god og engasjerende når du ikke rekker å spise en eneste smågodt i løpet av tre timer med sang og dans! :D
Jeg er veldig glad i Queen og Freddy Mercurys musikk, men hadde ikke peiling på storyline for musicalen. Men jeg kjøpte story'en jeg, ingen problem med det. Om du liker musikken, er dette et must! Terningkast 7, bare for å overdrive litt.
Hjemme igjen halv to på natta, og tusen takk til min kjære søster for en trivelig aften i hovedstaden, selv om den ikke ble helt som planlagt.
Fredagens shopping ble som oppvarming å regne for det vi foretok oss på søndag - da gikk ferden til utlandet, for å ha storbyshopping! Destinasjonen var Nordbysenteret, hvor jeg faktisk aldri har vært før. Og jeg tror vi var innom de aller fleste butikkene og fråtset i salg og kjøpelyst - og mamma hadde på seg de samme buksene som på fredag... *bortskjemt* Både hennes to døtre og lille barnebarnet fikk bugnende poser av ting vi måtte falle for på vår vei. Jeg fikk for eksempel en deilig fleecegenser (som kostet hele 69 SEK på salg, da kan jeg finne klær jeg synes er verdt pengene også), badesalt og såper til hjemmespa, hobbyartikler til noen prosjekt jeg har i hodet, og to ruller av en helt nydelig tapet jeg skal ha som fondvegg på stua - håper ikke stua er for bred, jeg anslo bredden og plukket mengde deretter, en må være litt gærn av og til, serru! Jeg fant også en tapet jeg kunne tenke meg å ha på en fondvegg på kontoret, men de var selvfølgelig utsolgt og hadde bare visningsrullen. Så om noen skulle være på Rusta på Nordbysenteret eller annet sted i Sverige, håper jeg noen tenker på meg... Ellers skal jeg sikkert tilbake til Söta Bror igjen, men jeg gidder ikke kjøre fra Oslo til Sverige for kun en tapetrull :D
Og jaggu fikk jeg også kjøtt og snop av mamma'n min, så har jeg middag til jeg flytter ut omtrent - og det dyre favorittsnopet skal spares til en bra anledning, som jeg ikke har bestemt meg for hva er.
Tapeten som skal brukes på fondveggen i stua. Jeg falt helt for fargene i blomstene, dessuten elsker jeg sort og har alltid hatt lyst til å bruke mørke farger på vegger (men ikke et helt rom), og det vil også stå som en deilig kontrast til mine øvrige (langsiktige) planer for stua. Mobilbilde, derav kvaliteten, det ser penere ut live.
For en som tidvis leker journalist og ellers jobber mye med data og tekster må det selvfølgelig være et eget kontor i nyheimen, og da synes jeg denne tapeten kunne vært kul å ha som en fondvegg. Kontoret er ikke så veldig stort, så jeg tror ikke det vil bli for rotete og massivt med en slik vegg - det vil ikke utgjøre store arealet. Jeg vurderer også å bruke den veggen som har vindu eller dør som fondvegg, for å få brukt en kul tapet uten å bo inni ei avis. Men tapeten var utsolgt, så den må i så fall skaffes senere.
Da vi skulle forlate Sverige, fikk vi null start på bilen! Den bare sto og oj'et seg, men ingen antydning til liv. Så da ble det NAF, takk og lov for at en er medlem. Vi ringte de litt over åtte, kjapt etterpå ringte nærmeste Falch-sjåfør oss. Han var på en annen jobb, men håpte at den var ferdig i løpet av en tre kvarters tid. Heldigvis var butikken vi sto parkert ved åpen til ni, så vi satt inne så lenge vi kunne. Men til slutt måtte vi jo ut i kulda. En bil uten motoren i gang er ikke veldig varm... Jeg ringte Falchmannen på ny, og da var han akkurat ferdig med forrige jobb, og ville være hos oss i løpet av 20-25 minutter. Dessverre fant han ikke noe åpenbart feil ved bilen som kunne fikses der og da. Vi kunne få bilen tauet til nærmeste verksted, men siden det ikke var vår bil og vi var kalde og slitne, betalte vi heller for å bli tauet hjem. Men det kryr jo ikke av sitteplasser i slike redningsbiler, så Tonje Søss og Joakim Nevø fikk sitte inni bilen (stor stas for en bilgal niåring, må vite), mens mamma og jeg satt i bilen på lasteplanet fra Svinesund til Varteig - kaldt! Jeg har aldri kjørt bakover på E6 så langt før :D
Mens Tonje og jeg var i Oslo, tittet en bilkyndig onkel på bilen min, og siden den (kremt...) var tom for olje etterfylte han med en liter eller to. Pappa og onkel kjørte bilen noen mil uten at det kom ny blinkende feilmelding eller piping, så vi tenkte at bilen var frisk. Derfor tok Tonje bilen på mandag morgen til jobb - og kom vel seks-syv kilometer avgårde før det igjen pep og blinket. Da fikk vi bilen på verksted, for å få sjekket alt sammen. Jeg var en blanding av oppgitt, frustrert og likeglad - selvfølgelig går ting galt for meg, selvfølgelig får jeg uventede utgifter i en økonomisk trang periode, selvfølgelig skjærer bilen seg når jeg trenger den som mest. Nice... Men, takk og lov, på slutten av dagen kom melding om at bilen var fikset, regningen vil være tresifret, og det er ingen grunn til at jeg ikke skal kunne kjøre som normalt nå. Hva som var galt? Vel, bilen min er av det tørste og kravstore slaget - ikke bare vil den ha motorolje, den ville forsyne meg ha kjølevæske også! Kremt, jeg har ikke kunnet så mye om vedlikehold av bil, jeg... Men nå har jeg lært!
På kvelden dro mamma og jeg til Sarpsborg for - surprise - enda mer shopping. Jeg har spart ringsekretærhonorarene fra de siste helgene til å kjøpe meg ny støvsuger, og håper jeg har gjort et godt kjøp. Jeg har i hvert fall forsøkt å sjekke med andre hundeeiere hva de anbefaler og lese litt tester for ikke å kjøpe noe dumt. Så det ble Miele Cat and Dog-støvsugeren. Jeg nølte litt i butikken, skulle jeg ta en så dyr støvsuger? Men så sa butikkmannen at han kunne slå av 300 kroner, så da slo jeg til, jeg. Jeg ante ikke at en kunne prute på Elkjøp, men da vet jeg det :)
Deretter dro vi på Skeidar, hvor snille mamma skulle kjøpe innflytningsgave til meg. Der var det tilfeldigvis salg på noen lamper jeg på forhånd hadde falt veldig for, så da fikk jeg de av henne - fem lamper til under tusenlappen er ikke verst!
Lampene jeg fikk av mamma i innflytningsgave - Kristin fra Skeidar. En gulvlampe, to bordlamper og to vegglamper. Me likes!
Til lampesettet hører det også to varianter av taklampe som vil passe knall over spisestua - men jeg innbiller meg at jeg har en smijernslysestake for fem-seks stearinslys som skal henge i taket, så jeg må først finne ut om jeg faktisk har den, eller bare har drømt det. Jeg vet heller ikke hvilke av de to jeg foretrekker, den ene er litt mer overdådig - og siden jeg nok har helt normal takhøyde i stua vet jeg ikke om den blir for mye. Den andre er kanskje litt kjedelig, og jeg tenker kjøkken når jeg ser den, ikke middagsselskap. Men den er søt og vil ikke dominere i en stue som ikke er altfor stor.
Jeg får se an, alt må ikke kjøpes med en gang heller. Men jeg irriterer meg stadig vekk over at jeg har så dårlig belysning i stua jeg bor i nå, så det er viktig for meg å få nok lys i den nye stua. Jeg må bare vente litt, tenker jeg, og se an hvordan ting blir når det er på plass, om jeg trenger mer eller har nok.
Her er i hvert fall de to taklampene, hvor jeg liker begge to godt, men av ulike grunner:
Tirsdag sto jeg opp klokka fire - på morgenen, jeg er jo troendes til å sove klokka 1600 også, jeg... Mamma og Kimito skulle kjøres til Gardermoen, og hadde et tidlig fly, så da var det bare å komme seg opp.
Kimito var det selvfølgelig også veldig kjekt å få se i helga, det er lenge siden sist jeg så den lille gubben. Han blir fjorten år om en måned, og jeg merker nok at han er eldre nå enn sist. Han sover mye mer og er betydelig mindre kontaktsøkende. Mamma mener han føler seg litt truet av X'en, som gjorde sitt for å ignorere ham og tok lett hans signal om å få være i fred. Han ser nok ikke like godt som før, mulig han dermed ikke føler seg like trygg på det relativt ukjente. Men ellers er han i fin form. Han er dog ikke noe glad i å bli fotografert, så det ble ikke så gode bilder. Han har også nettopp drukket vann, så han er litt våt i skjegget:
Etter å ha kjørt mamma og Kimito til Gardermoen, tok jeg veien videre til Kongsvinger, hvor Line hadde lovet meg frokost. Deretter dro vi til Flisa, hvor hun skulle på gjetertrening med Alva - kjempemorsomt å se på! Jeg aner ingenting om denne sporten, så det var morsomt å se elementene, se hvordan de trener og hva de trener på. Selv om det er mye instinkt i border collien, må det jo settes i system. Så kjekt å få være med på!
Jeg tok noen bilder av de som eier marka og sauene Line trener med, og batteriet på kamera var selvfølgelig tømt av kulda før hun gikk på banen. Jaja, her er Jim (trur eg han het) i aksjon med sau:
Jeg hadde selvfølgelig fremdeles ikke batteri på kamera da vi senere på dagen dro ut med hest og slede... For en herlig og stemningsfull tur! Line og Yr har en vakker treslede, med "svigermorsete" som jeg fikk sitte på med. Jeg er ikke akkurat hestejente, jeg er vel heller litt småredd for hest, og ikke veldig fortrolig med disse digre dyrene. Men det var i hvert fall veldig moro å sitte på med og få en herlig naturopplevelse der vi kjørte avgårde i skogen under stjerner og i omtrent urørt snø. Lines samboer Rolf og Fresken kjørte først, med Line og Yr tett bak. De fire hundene deres løp med, og det var sååå koselig.
Vel tilbake var det deilig lapskaus til middag, og masse bra venninneprat og hobbypsykologi - tusen takk for en flott dag, Line!
I dag våknet jeg med sår hals, hoste, snørr, feber og svimling - en kombinasjon av for mye aktivitet, at jeg har slappet av og lagt ned guard'en, og at jeg har fryst litt i ulike perioder. Så jeg hadde egentlig sett for meg en slækk dag på sofaen i dag. Men så kom det henvendelse om ekstravisning i dag fra et par som var interessert i å se, og en sier jo ikke nei til sånt! Så da måtte jeg bare hive meg rundt og gjøre huset visningsklart - få unna oppvask, ta ned tøy som hang til tørk, pakke bort alt av ting og klær jeg har brukt på "ferieturen min", støvsuge og vaske gulv, fjerne hund, skittentøyskurver, søppel, rydde overflater, og gjøre det litt koselig med opptent peis og stearinslys. Jeg burde vel ha pene blomster og delikat frukt stående også, som til fotografering og annonsert visning, men jeg rakk simpelthen ikke å handle. Det er neppe det som gjør at de eventuelt ikke legger inn bud :D
Men nå, nå er det kveld, og jeg skal kose meg med junkfood og snop, enkle løsninger når en ikke er i form. Febersvetten silte av meg mens jeg tok husarbeidet, så nå er det godt å ligge i sofaen, glo på dårlig TV, sjekke blogger og andre nettsider for hva som har skjedd siden jeg var på nett på fredag. Og å skrive denne lange bloggen, tusen takk til dere som har orket å lese helt hit!
Nettet kan være ganske så genialt når en leter etter inspirasjon og ideer.
Jeg er ingen stor fan av å gå i overfylte butikker, men foretrekker å sondere terrenget i nettbutikker først. Da kan jeg få et innblikk i hva jeg kan finne, hvilke butikker som har mye aktuelt og hvilke butikker som ikke har noe for meg. Og på mange nettsider kan en abonnere på nyhetsbrev for aktuelle tilbud, lese blogger for tips, være med i konkurranser og vinne fine premier.
For eksempel er jeg med i trekningen om å vinne en viss mengde fine fliser om jeg blogger om og lenker til konkurransen til Vakre Hjem & Interiør - så herved gjort. På samme sted ble jeg klar over Gamle Trehus, og jeg er jo en sucker for gammelt og slitt. Jeg burde nok dra dit en tur, ja. I siste blogg ga de for eksempel et tips til å bruke en gammel, stilig dør som stuebord. Det er noe å vurdere når jeg uansett må skaffe meg nytt stuebord nå...
Nå er vi i gang - i går var første kurskveld for Stovner hundeklubbs kurs i brukslydighet. Instruktører er Kjersti Faanes og Mai Britt Ovesen, og de har i hvert fall gitt meg et veldig godt førsteinntrykk.
Det er åtte ekvipasjer på kurset, og ut fra hva jeg så og vi pratet om, tror jeg at X'en og jeg er den eneste som faktisk har startet i brukskonkurranse. Flere har trent lydighet, fått tenning på å gå spor, og vil lære den bruksspesifikke biten av lydigheten. Noen har unge hunder/valper med ambisjoner, og noen har voksne hunder med en del erfaring. Jeg tror vi blir en god gjeng, hvor vi ikke er milevis fra hverandre i nivå og kunnskap, men likevel har forskjellige hunder og dermed kan lære mye av å observere hverandre gjennom kurset.
Instruktørene legger opp til mye observasjon av hverandre, og det liker jeg framfor at alle skal stå i hver sin krok og forsøke å få til det instruktøren demonstrerte. Om en da ikke får til, blir tiden bortkastet - og ingen ser om en trener inn feil eller får feil resultat. Vi skal deles opp i to grupper, og en og en hund i hver gruppe er på banen om gangen - fint opplegg! Også bytter vi på instruktørene. Jeg gleder meg til resten av kurset!
Hundene på kurset er australian shepherd, nova scotia duck tolling retriever, schäferhund, beauceron, schäferblanding, dalmatiner, cairn terrier - og selvfølgelig bruksberneren min!
I går ble åpenbart mye tid brukt på å bli kjent, snakke om hver enkelts behov og ønsker, presentere kursopplegget og se hva slags nivå hundene var på. En og en ekvipasje gikk lineføring, og det er fascinerende å høre hvor mye instruktørene kan si om hunden og ekvipasjens ferdigheter, kontakt, nivå og utfordringer etter å ha gått noen meter lineføring - og det er gøy at en klarer å se ting selv også, og viser jo bare hvor lærerikt det er å observere andre.
X'en hadde en veldig god dag, og var heltent og på da jeg tok henne ut av bilen - jeg tror det faktisk er en god og viktig oppvarming for oss at hun får ligge og kjede seg i bilen, bygge forventninger og glede seg til å få jobbe. Hun kan selvfølgelig bli litt vel heit av dette også, men det tror jeg at jeg har blitt flinkere til å håndtere.
Det var i hvert fall veldig gøy å gå med henne i går - hun kokte litt over og jeg måtte bruke litt store bokstaver for å få henne i presist modus til å begynne med, men hun ville jobbe - så framfor å svare meg tilbake (som hun kan gjøre...), sanset hun seg, hørte på meg og jobbet knall. Kjempegøy! Hun gikk en helt herlig lineføring, hvor jeg bare kjente med hele meg at dette var helt rett, hun var akkurat der jeg ville ha henne, og jeg visste det så inderlig godt selv om jeg så rett fram hele tiden og gikk kjapt på. Selv da jeg litt for sent skjønte at jeg svingte til høyre i stedet for venstre under kommanderingen lot jeg det ikke påvirke meg, det har før vært nok til at jeg klapper litt sammen, men nå lot jeg det være kommandants problem :D
Jeg er jo en sucker for skryt, så det var innmari artig å få tilbakemelding fra instruktørene om at hun gikk en fantastisk lineføring, og at hun var den kvikkeste berneren de noen gang hadde sett (så unnlot jeg å spørre hvor mange de hadde sett som sammenligningsgrunnlag :D ). De spurte om alderen, og ble enda mer imponert over at en såpass voksen hund fremdeles var så livlig, leken, på og med - det er det jeg sier, når X'en har blitt veteran skal vi ace i klasse 2, vi trenger bare litt tid på å lære først!
De syntes også at hun var en veldig pen hund, og jeg må jo bare si meg enig og protestere vilt. Hun er ikke vakker når hun er så pelsløs som nå, men hun er jo vakreste X'en lell <3
Som instruktørene helt korrekt påpekte, har X'en og jeg et problem med utgangsstilling - X'en har ikke lært seg å oppsøke den posisjonen godt nok, og kan sette seg ganske skjevt. Og jeg flytter meg etter henne før vi skal begynne å gå, for å starte i riktig posisjon. Så vet jeg at vi har jobbet med det og blitt bedre, men jeg ønsker velkomment flere tilbakemeldinger på hvordan vi kan gjøre dette ytterligere bedre.
Vi har også en utfordring med hvordan jeg håndterer X'en når hun svarer meg, og siden dette oppstår i treningssituasjoner er det noe som er viktig å få bukt med for å få bedre trening. Det kan også dukke opp i hverdagen. X'en er en berner med mye egne meninger og vilje, og på grunn av feil jeg har gjort i oppdragelsen av henne har hun fått løsning på å svare meg/bjeffe for å få viljen sin. Selv om det også har blitt mye bedre, er det fremdeles noe jeg må jobbe med. X'en er ingen pyse, er tøff nok, men da hun var yngre var jeg jo så redd for å ødelegge den lille valpen, og var ikke flink nok til å sette foten ned ved brudd på grensene. Kombinert med at jeg føyet henne for å få slutt på bjeffingen - for eksempel kunne hun sitte og bjeffe på meg når vi kjørte kollektivt, og jeg "lærte" henne at hun fikk godbiter for å tie stille da... Klassiske nybegynnerfeil som gjør at valpen/hunden lett lærer hvordan den kan få vilja si. Jeg har blitt mye flinkere til å være en tydelig sjef for X'en, men hun ønsker fremdeles av og til å protestere eller utfordre mine meninger. Samt at hun som "bortskjemt enebarn" vil ha oppmerksomhet, så om det blir for mye prat og pauser i treningen bjeffer hun på meg for å få meg i gang igjen med moroa hun hadde.
Men, hun har blitt mye bedre - jeg har blitt en betydelig bedre hundeeier og hundefører, jeg er flinkere til å være konsekvent og overholde reglene jeg har satt. Men vi har litt igjen, og instruktørene sa vi skulle se på dette i løpet av kurset også.
Kurskvelden ble avsluttet med fellesdekk, og det skal vi gjøre hver gang. Jeg sto med ryggen til det meste av tiden, med tanke på ferdselsprøven. Men jeg må få kjøpt meg et speil jeg kan bruke for å se at hun faktisk ligger, for nå ble jeg stående med hodet vridd bakover for å sjekke, og det vil hun selvfølgelig lære seg at gir meg mer kontroll enn når jeg står med hodet rettet fram. Men, hun viste ikke noe som helst antydning til å reise seg opp og komme bort til meg for å sjekke hva jeg ser mot. Fineste bruksberneren, det!
Kurskvelden tok en halvtime mer enn oppsatt, og jeg synes bare det er positivt at instruktørene gir hver enkelt hund like mye tid når en først har skjenet ut med tidsbruken, framfor å gjennomgå de siste hundene med harelabb.
Og neste gang skal jeg kle meg betydelig bedre... Det er litt galskap å melde seg på kurs som holdes utendørs i vintermånedene...
Nok en helg er over, det er ikke alltid like stor forskjell på dagene når en går sykemeldt, men utstillinger gjør i hvert fall at jeg vet det er helg :D
Også denne helga har jeg jobbet som ringsekretær, igjen med koselig dommer og skriver, da går dagene som en lek. Det nye utstillingssystemet ser ut til å sitte i fingrene mine nå, selv om jeg fremdeles synes det er stusslig at HP til de yngste er borte. Jeg ser også at noen utstillere blir mer eller mindre overrasket og/eller skuffet når vi deler ut en blå sløyfe, en blå sløyfe som i dag betyr at din hund er very good. Mange tenker nok på blå anno 2011 som blått anno 2010. Mens i virkeligheten er det overlappende, og en må tenke på nytt hva gjelder sløyfefargene nå. Etter to helger som ringsekretær synes jeg det er tydelig at mange dommere bruker skalaen flittig.
I helga skjedde forresten noe jeg ikke har opplevd på utstilling før: Arrangør måtte over høyttaleren advare utstillere og publikum mot å ha hunden for lenge i bilen på grunn av den ekstreme kulda som var på søndag! For en bil kom det endog trusler om at hunden ville bli tatt ut, på en eller annen måte (les: Rute bli knust). Det er jo advarsler en forbinder med sommeren og solvarme dager. Men det var grusomt kaldt på søndag - jeg våknet til 30 kalde blå, og for første gang siden vi kjøpte bilen i april 2008 hadde jeg problem med å få startet den da jeg skulle dra. Og jeg var ikke den eneste, jeg hadde uvanlig mange ikke møtt-markeringer i premielistene. Det var mange som kom for sent fordi de måte ha hjelp fra Falck først, og i min ring hadde vi i hvert fall fått beskjed om at flere var på vei, og valgte derfor å bedømme andre raser som var på plass. En må være litt fleksibel og kunne snu litt på rekkefølgen når det skjer ekstraordinære ting.
Da jeg skulle dra fra hallen på ettermiddagen, var det flere bilpar som sto snute mot snute med startkabler seg i mellom. Utstillingsfolk er gærne... :D
Jeg var heldig og fikk tilbringe helga hos Toril, så jeg hadde knapt et kvarters kjøretur på morgenen - deilig å sove lenge! Som betaling for oppholdet passet jeg på to schäferhunder og fire katter, mens hun og Gross (Augustus) tok en tur til Danmark med Gro og Bodil (Bedårende Bodil av Hiselfoss) for å hente hjem hvert sitt danskecert :D Gratulerer så mye til dere begge med championatene!
Det var også særdeles praktisk for meg å bo borte, i og med at vi hadde visning torsdag og søndag. Etter visningen på torsdag dro jeg til Eidsvoll, dermed kunne huset stå tomt uten å bli rotete eller møkket til - eller fullt av røytepels - før neste visning.
X'en fikk bli med meg til Letohallen, og når jeg var ferdig å jobbe i ringen trente vi LP. Jeg fokuserte på moro og motivasjon framfor presisjon og pirking, for å venne henne til å jobbe i hall. Hun er jo mer enn nok vant til utstillingshaller, men hun forbinder dem jo ikke i like stor grad med fokus og kontakt, så det forøkte jeg å invitere til, med kjøttboller som belønning. Særlig søndagens økt synes jeg fungerte fint til det - hun hadde en fin avstand (og jeg forsøkte også med "dommer" for å sjekke om hun lar seg påvirke og reagere på dennes signal, hvilket hun ikke gjorde, så da trener vi ikke mer på det i fall hun begynner å skjønne hva de gjør!), vi tøyset med lineføring/fri ved foten, jeg jobbet med kontakt, og jeg belønnet all verdens tøyseting hun gjorde etter mine ønsker - som å rygge, gå mellom beina mine eller søke etter hvilken plasseringsbøtte godbiten hennes lå under.
Vi har meldt på til noen LP-stevner framover, håper hun ikke bestemmer seg for å få løpetid før planlagt og ødelegge for oss med det... Nå har vi trent jevnt og jeg er så motivert for å teste ut og forsøke oss i konkurransesetting igjen.
Ellers planlegger jeg oppussing og møblering av nyheimen - pønsker på farger og interiør, planløsninger, romfordeling og prioriteringer. Jeg har skaffet meg en drøss med fargekart, jeg leter etter en farge jeg har meget tydelig klart for meg inni hodet, men som jeg ikke helt har klart å finne igjen i virkeligheten. Og det går da vel ikke an å fantasere fram en farge som ikke finnes? Problemet er vel at jeg ikke helt klarer å se for meg fargekartbitene som store veggflater, så kanskje jeg skal oppsøke noen butikker og beskrive fargen? Eller ta en sjanse, male, og heller male på nytt om tre måneder om det blir heeeelt feil for meg.
Men, da jeg bladde i diverse brosjyrer som kom i posten før helga, fant jeg jaggu bilde av en grosservalp i ei brosjyre fra Butinox! Det er jo nesten så en må velge de framfor Jotun og Flügger og øvrige konkurrenter...
Det var som sagt visning i helga, og som prikken over i'en for å gjøre huset attråverdig skal det jo helst pyntes med blomster og lys og litt luksus. Så før visningen kjøpte jeg tulipaner og roser (for å erstatte det som hadde visnet, som ble kjøpt inn til fotograferingen uka før - blomster er jaggu ferskvare...). De henger litt med hodet nå, men jeg legger ved noen bilder for det, blomster er vakkert!
Ting tar litt tid hos meg av og til, men det gjør ikke ideene noe mindre bra...
Da huset her på Bjørndal ble kjøpt og det var klart at vi hadde plass til et eget hunderom, søkte jeg rundt for å finne et bra stoff å sy gardiner av. Jeg fikk også en idé om å sy puter til sofaen. Jeg endte hos HotDiggityDog, som har stoff med diverse dyretrykk. Jeg synes bernerhodet de har trykket er ganske så pent, og kjøpte derfor noen meter med dette. Jeg liker å ha bernermotiv på ting og tang, men da skal det være pene bernermotiv.
Jeg er egentlig ikke altfor fingernem av meg, så når stoffet hadde kommet i posten, putefyll var kjøpt på IKEA og entusiasmen hadde roet seg noe, innså jeg at jeg vel ikke hadde ferdighetene til å sy egne puter... Heldigvis har jeg gode venner som kan sette mine ideer og visjoner ut i live, så tusen takk til Sandra som trakterte symaskina en koselig januarkveld, hvor jeg skravlet og hun tråkket på sygassen i flere timer! Kanskje jeg hadde forsøkt selv om jeg hadde hatt symaskin, men med nål og tråd ble det litt for ambisiøst når realismen tok inn over meg.
Så det er mye mulig at jeg må snu meg mot Sandra igjen når jeg skal lage gardiner, men det er utsatt til jeg får tatt mål av vinduet i hunderommet i nyheimen. Gardinene har for øvrig grå bunnfarge, for å være noe mer nøytrale.
Dog må jeg få skryte av at jeg har bidratt med noe i skapelsesprosessen av disse putene, utover ideen og innkjøpene. For Sandra unnlot å sy igjen putene helt, slik at jeg kan ta de ut ved behov (for eksempel vaske trekkene eller kjøpe bedre puter, jeg valgte de billigste IKEA hadde i fall prosjektet ville falle i fisk). Men det etterlot ei åpen spalte, hvor jeg personlig har sydd i trykknapper. Det er en biggie for meg, en må jo faktisk både sy og sørge for at knappene møtes på samme sted :D
Jeg bør vel også innrømme at jeg bare har sydd i knapper på ei pute enda, jeg holdt på i en drøy halvtime i kveld for å få på plass tre sett med knapper, og da var jeg så sliten i fingertuppene av all bomstikkingen og kjørt i øynene av stirring i mørket at jeg tenkte resten kan gjøres en annen kveld.
Men blogge, det må vi, så her presenteres mine helt unike puter:
Årets første hundehelg er over for mitt vedkommende. En blir rimelig sliten av slike helger, så nå er middag varmet opp og fortært, og jeg skal sofe litt foran TV'n til klokka blir såpass sent at det føles greit å legge seg...
I helga har jeg vært ringsekretær i Exporamahallen. Jeg jobbet for en spansk dommer - en trivelig fyr med god engelsk som virket trygg på hva han ville ha. Jeg liker godt å være ringsekretær, det gir en mulighet til å lære om raser en ikke kjenner så godt, og jeg synes det er spennende å se hvordan dommerne begrunner sine avgjørelser, hva de ulike dommerne vektlegger og prioriterer, og dermed lære enda mer om det som skjer i ringen. I går hadde vi raser fra gruppe 1 og 8 i ringen, samt rhodesian ridgeback og dalmatiner. I dag var det basseter, chihuahua og mynder.
Det var også årets første utstilling med de nye utstillingsreglene. Fredag kveld leste jeg gjennom hele regelverket for å være sikker på at jeg ikke skulle ha oversett noen endringer. Særlig reservecertet var jeg redd for å glemme, siden det er noe helt nytt i norsk sammenheng. Jeg tror jeg kom meg gjennom helga uten noen store brølere, og synes det nye systemet virket greit etter å ha kjørt det gjennom noen raser. Jeg står for at jeg savner å kunne dele ut HP til de yngste og eldste, men det blir vel en glemt vane det også, etter hvert. Jeg måtte dog tenke litt når premielistene skulle fylles ut, i og med at de nå ser noe annerledes ut og jeg ikke lenger kan krysse av på automatikken. Enn å måtte tenke mens en er på jobb da gitt! :D
I morges fikk jeg en spontan innskytelse, og tok med X'en i bilen. Selv om hun er mindre vakker for tiden og ikke noe en ønsker å vise fram for allmuen, fant jeg ut at vi skulle benytte anledningen til å få trent litt LP i hall med forstyrrelser. Vi har planer om noen innendørs stevner framover, og da er det greit å ha jobbet litt under slike forhold. Nå er heldigvis lydighetsstevnene noe mindre og roligere enn en full utstillingshall - men om hun kunne jobbe i dag, burde det vel være desto lettere på selve stevnedagen?
Jeg slet litt med å få kontakten hennes med en gang - hun fulgte delvis med, men datt lett ut. Så det er lærepenge til meg - jeg skulle varmet opp med enkle kontaktøvelser, framfor å gå rett på lineføring med en gang vi fant en tom ring å leke i. Men etter hvert kom hun på nett. Hun gikk ikke like bra som jeg synes hun vanligvis gjør - om det er fordi hun ikke var hundre prosent på, om det er fordi underlaget er litt glatt, om det er noe jeg gjorde i gangen - ikke vet jeg.
Jeg har også lest det nye regelverket for lydighetskonkurranser, og det viser seg at jeg har trent inn feil på avstandskommandering. Jeg har trent den inn slik den ble utført i klasse 2 før, hvor hunden kommanderes i dekk før du går ifra, og deretter skal ha fire posisjonsendringer. Men i den nye klasse 1 skal hunden forlates i holdt, og ha tre posisjonsendringer. Så i all min klokskap tenkte jeg at jeg skulle sjekke på fremmed plass under vanskelige treningsforhold om hun klarte å utføre øvelsen slik den skal.
Det klarte hun ikke.
Hver gang jeg gikk fra henne skled hun ned i dekk. Jeg vet selvfølgelig ikke hvorfor, men det er vel kanskje fordi vi har trent mye på nettopp avstandskommandering og fellesdekk i det siste, så hun har vel blitt hjernevasket på å ligge når jeg går fra henne. Dermed ble det en økt nå med hjernevasking på å bli sittende. Jeg korrigerte henne flere ganger, før hun satt så lenge at jeg rakk å gå litt unna, snu meg og gå inntil for å belønne at hun satt. Til slutt ble hun sittende, og jeg forsøkte dermed på avstandskommandoer. Jeg måtte ha dobbeltkommando på den første dekken, men deretter gikk det greit. Jeg tror nok ikke det skal bli så vanskelig å omvende henne på den øvelsen. Framover er strategien å generalisere øvelsen ved å trene den på ulike steder, og da får vi inn hvordan øvelsen faktisk skal foregå også, tenker jeg.
Jeg tok også en stå under marsj, men jeg må som alltid sagt få noen til å hjelpe meg å se hvordan stoppen hennes er, det klarer ikke jeg å se. Men hun sto i hvert fall helt i ro da jeg kom tilbake og forbi, det liker jeg!
Jeg oppsøkte kjentfolk for å få kommandant under lineføring, men måtte gi opp det prosjektet. Dels var X'en begynt å bli sliten og var ikke på nett i det hele tatt, og dels hørte jeg ikke noe av det kommandanten sa.
For å avslutte treningsøkta positivt, jobbet vi med delmomentet neddekket. Jeg synes hun har litt treg dekk, så jeg ønsker å pirke den bedre. Jeg har fått tips om å sitte foran henne og holde godbit på bakken for at hun skal kaste seg etter den. Men hun gjør ikke det, hun siger like sakte ned, eventuelt blir sittende og karre i hånda mi med poten. I dag fikk jeg derimot et tips om at hunder som sitter kan få mer stakkato og sigende dekk fordi de bare trenger å fure ned frambeina. Derfor trente vi på dekk fra stå. Også ble jeg påminnet om at jeg ikke må belønne alle forsøkene hennes, det er lov å være selektiv og belønne bare de som er bra nok. Så jeg unnlot å gi godbit for trege neddekk, stakkato neddekk, eller neddekk som ikke kom kjapt nok etter kommando. Jeg tror hun tok poenget, og hun viste noen flotte dekker i godt tempo utført med en gang kommando ble gitt. Jeg forsøkte også på et par kommandoer fra sitt til dekk, og jeg synes de ble utført raskere enn vanlig. Så vi skal fortsette med denne pirkingen. Jeg synes jo slik trening kan være kjedelig, og er en tilhenger av "det er greit nok"-belønning... Men det var faktisk morsomt i dag, når jeg så hvor lett hun tok det jeg ville få til, samt at hun faktisk av seg selv begynte å tilby (kjappe) dekker hvis jeg ikke ga kommando med en gang - stilig!
Som en konsekvens av denne fra stå til dekk-pirkingen, oppdaget jeg også at hun har fått en fantastisk fin flyt i sin bevegelse fra dekk til stå (som jeg jo ba om for å få henne ut av dekken, siden jeg ikke har noen effektiv fri-kommando på henne). Det er mye hund som skal løftes for henne, jeg bare tenker hvor tungt jeg synes det er å ta push up's. Men hun glir lett og fint opp i en kjapp bevegelse. Hun har nok ikke forstått kommandoen enda, men følger håndtegnet (med neven full av godbiter, riktignok). Flinkisen!
Folk snakker så mye om låste bein i den bevegelsen, og det tror jeg faktisk at hun har - så en unngår framdrift/bakdrift. Men jeg er ikke helt sikker, jeg får se etter neste gang vi trener på det.
Hehe, sånne proffe ting har jo jeg glemt både å tenke på og sjekke for. Det er vel sånne ting som gjør at vi ikke akkurat blir lydighetschampioner, gitt... Men herregud så mye jeg lærer av alle feilene vi gjør.
En fin helg totalt blottet for husarbeid er snart ved veis ende, men i morgen er det hverdag igjen og arbeidet med å forberede visninger må taes tak i...
Gratulasjoner sendes til X'ens halvsøstre - i går ble Bedårende Bodil av Hiselfoss champion, og i dag ble Bare Bianca av Hiselfoss beste tispe med cert. Disse tre har samme mor; Enslige Evelina av Hiselfoss.
For øvrig - tusen, tusen takk for alle gratulasjoner og fine ord i forbindelse med mitt nye boligkjøp, både her og via andre kanaler! Fortsettelse følger - helt sikkert!
Wow, det siste døgnet har vært en skikkelig opptur, og gudene vet at jeg trengte det nå. Store byrder er borte fra mine skuldre, og jeg har fått flere positive ting å se framover mot.
Den første nyheten kom i går kveld, og er at jeg skal få være frivillig under verdensmesterskapet i hundekjøring. Det gleder jeg meg til! Jeg vet ikke hva slags oppgaver jeg får, men jeg håper å få sett ivrige og dyktige ekvipasjer i aksjon. VM starter faktisk i dag, på Røros. Så er det en del av konkurransen som foregår i Hamar i mars. Og 24.-27. mars er den siste delen av VM i Oslo, hvor jeg skal bidra. Jeg mente at dette var noe jeg burde få med meg, og litt på impuls meldte jeg meg som frivillig. Det tror jeg skal bli en artig opplevelse!
I morges hadde jeg også fått en mail med nok en gledelig nyhet - vi har fått plass på Stovner hundeklubbs kurs i brukslydighet. Så skal vi kanskje endelig lære oss forangående i line, komme videre på budføringstreningen og ellers få jobbet med de ulike lydighetsøvelsene. Vi får se om vi rekker å gå sporstevne før parring, det kommer jo helt an på hvor lenge snøen ligger. Men vi skal i hvert fall jobbe med lydighetsbiten i vinter, så vi kan gjøre en bedre figur når vi før eller senere kommer oss på stevne igjen. Kurset går så vidt jeg vet over åtte uker, med start om fjorten dager, så en rekker å lære en god del om en legger inn noen økter med egentrening mellom kurskveldene. Jeg gleder meg til dette også, jeg!
Men den største nyheten, [insert fanfarelyd], er at X'en og jeg har skaffet oss et nytt sted å bo!
I dag var jeg og skrev under på kontrakten, så nå er alt i orden, jeg tør å gå offentlig med det og gjøre det offisielt - X'en og jeg skal flytte inn i et rekkehus på Mogreina!
Kontraktunderskrivingen i dag kuliminerer en lengre prosess. I romjula fikk jeg vite at det var en del ledige rekkehus i et borettslag rett ved Sessvollmoen militærleir. Boligene var tidligere bebodd av Forsvaret, men en kombinasjon av nedskjæringer i Forsvaret og høy slitasje på boligene gjorde at de ble solgt. En investor kjøpte opp, har utbedret en del utvendig og utendørs, og deretter solgt. Til sammen 48 enheter ble lagt ut for salg for over et år siden.
Jeg tenkte mye fram og tilbake, veide fordeler og ulemper opp mot hverandre, før jeg tok kontakt med megler. Da hadde de fem usolgte enheter, og jeg dro på åpen visning 15. januar. Jeg likte det jeg så, og falt særlig for den ene boligen. Ny tur i tenkeboksen, og jeg brukte påfølgende uke til å sjekke en del, fikk låne nøklene og tok nye visninger hvor jeg også fikk med meg elektriker, takstmann og familie for å hjelpe meg å vurdere boligen.
Fredag 21. januar skulle jeg levere tilbake nøklene, før 1600, hadde jeg fått beskjed om. Så da jeg kom til megler 1530 var jeg overklar for å legge inn et bud. Men dessverre hadde folket allerede tatt helg, og jeg fikk ikke tak i noen. Jeg tenkte at det neppe skjedde noe i løpet av helga uansett, dro hjem, kom tilbake på mandag for å levere nøklene - og fikk beskjed om at rekkehuset var solgt få timer før:(
Skuffa!
De neste dagene lette jeg etter andre steder å bo - jeg fant ikke noe i min prisklasse jeg ville kjøpe, og var ikke altfor begeistret for alt som var til leie. Da jeg la ut egen annonse om bolig ønsket leid, dukket det opp flere aktuelle kandidater (tusen takk til alle som har kommet med tips og forslag til meg!), men jeg klarte aldri å slutte å tenke på rekkehusene ved Sessvollmoen. Torsdag kveld bestemte jeg meg - jeg måtte sjekke ut de enhetene som enda ikke var solgt og se hvor dårlig forfatning de egentlig var i, før jeg kunne slippe drømmen om eget rekkehus og hage.
Så fredag morgen dro jeg igjen til megler på Jessheim. Tre var usolgt, to av dem ville kreve mye egenkapital for å pusse opp ubrukelige kjøkken og bad. Men den tredje var i god stand, og jeg dro for å ta en titt. Etter mye gransking, med både lommelykt og hodelykt for å se bedre, tok jeg en hurtig avgjørelse, og skyndte meg å legge inn et bud før det skulle være nye visninger i helga. Og jeg fikk huset! Så, kanskje litt overilt, men jeg tittet i hvert fall etter alle de tingene som takstmann og elektriker påpekte i det andre huset, jeg vet det er et oppussingsobjekt, jeg er forberedt på at jeg må legge penger i det over tid - men det har så mange kvaliteter jeg setter enormt stor pris på, så jeg kunne simpelthen ikke la det gå fra meg.
Uka som har gått siden jeg la inn og fikk tilslag på budet har vært lang - jeg har vært redd for at noe skulle skje som ville forpurre dette, selv om det ikke var forkjøpsrett og jeg hadde fått finansiering i orden i banken. Men jeg har likevel ikke turt å snakke så høyt om det, redd for å jinxe ting. Men nå er kontrakt signert, og jeg er så lettet og så fornøyd og så glad for at vi har et sted å flytte til, og at det blir et sted hvor jeg er så sikker på at jeg etter hvert vil stortrives! Og det er viktig når alt annet rundt meg går på tverke, jeg trenger å kunne slappe av og trives i heimen.
Overtagelsen er satt til 1. april - men om salget av huset i Bjørndal skulle gå raskt og kjøper ønsker tidlig overtagelse, er det null problem for meg å få overta huset tidligere. Det står jo tomt uansett.
Jeg var ikke nok om meg til å få tatt noen bilder av herligheten, så jeg har ingenting å vise fram - det får komme senere. Det er jo hundehuset mitt, så det er helt klart bloggemateriale!
Men en kjapp beskrivelse av huset kan dere få:
Det er et femti år gammelt rekkehus over to plan pluss kjeller. Det er på 83 kvadrat, om jeg ikke husker helt feil. I kjelleren er det ikke noen innredning, men det er i det minste mye og god lagringsplass, samt vaskerom. I første etasje er det kjøkken og ei romslig stue. Kjøkkenet er malt knallblått og stua er dyp rød, så det skal nok gjøres noe kjapt og enkelt med overflatene der. I andre etasje har jeg bad, to gode soverom og et mindre rom. Et soverom skal jeg ha, og X'en skal selvfølgelig få sitt hunderom - jeg håper å gjenta mye av det vi gjorde her (se forrige blogginnlegg). Og det minste rommet har ikke helt fått sin designerte oppgave enda, om det blir bibliotek eller lager eller kontor eller garderobe eller... Jeg har god plass, kan boltre meg, og gleder meg til å pusse opp og gjøre dette bra. Det ene soverommet er rosa, så kanskje X'en burde få det for å understreke hennes kjønnspreg, også kan det være valperosa utover sommeren? Fra stua er det utgang til egen hage, og den håper jeg å få gjerdet inn ganske kjapt, bare snøen forsvinner.
Det er kort vei til fine turområder, jeg har venner og kjente som bor i nærheten, hvilket jeg synes er viktig når jeg velger å flytte vekk fra Oslo og nettverket jeg har der. Det er en hundeklubb i nærheten som jeg tror jeg vil trives i og som vil dekke mine aktivitetsønsker. Og jeg bor cirka ti minutters kjøring fra Letohallen, og tidvis føler jeg jo at jeg har det som mitt annet hjem :D
Det er mye å gjøre, jeg har mange drømmer og ønsker, og har allerede fylt syv sider i et worddokument med tanker og planer og ideer. Så får vi ta litt om gangen, når en har tid og råd.
Mens her på Bjørndal har vi hatt både takstmann og fotograf på besøk, huset er ryddet og vasket og shinet fra topp til tå, jeg har pakket bort åtte kasser og fire søppelsekker med ting som ikke burde være framme under fotografering. X'en røyter enda, så det føles som om det aldri blir tomt for hår her når en vet det skal taes bilder som skal selge boligen - og jeg tenker også på visningene, når det er hundehår overalt. Men vi får bare støvsuge og støvsuge... Gulvene bør i hvert fall være rene nå, stakkars X'en fikk en omgang med diaré og har hatt noen uhell på stuegulvene natterstid.
Om en uke er det visning, og jeg krysser fingrene for at prosessen går kjapt nå. Det er fremdeles vondt å vite at jeg skal flytte herfra, som jeg trives så godt, jeg har fremdeles vondt - men det er tross alt en lettelse at jeg har et sted å flytte til og at jeg ikke behøver bruke mer energi og ressurser på å lete etter ny bolig. Og jeg prøver å fokusere på det positive og ting jeg kan glede meg til framover.
Latruda beretter om berner sennenhunden X'en og den øvrige gjengen i kennel Latruda.
Vi har kjøpt oss et slitt rekkehus på Mogreina vi skal pusse opp og lage et hjem ut av, så det blir både hundeprat og interiørprat i denne bloggen framover.
