Kursstart

Nå er vi i gang - i går var første kurskveld for Stovner hundeklubbs kurs i brukslydighet. Instruktører er Kjersti Faanes og Mai Britt Ovesen, og de har i hvert fall gitt meg et veldig godt førsteinntrykk.
Det er åtte ekvipasjer på kurset, og ut fra hva jeg så og vi pratet om, tror jeg at X'en og jeg er den eneste som faktisk har startet i brukskonkurranse. Flere har trent lydighet, fått tenning på å gå spor, og vil lære den bruksspesifikke biten av lydigheten. Noen har unge hunder/valper med ambisjoner, og noen har voksne hunder med en del erfaring. Jeg tror vi blir en god gjeng, hvor vi ikke er milevis fra hverandre i nivå og kunnskap, men likevel har forskjellige hunder og dermed kan lære mye av å observere hverandre gjennom kurset.
Instruktørene legger opp til mye observasjon av hverandre, og det liker jeg framfor at alle skal stå i hver sin krok og forsøke å få til det instruktøren demonstrerte. Om en da ikke får til, blir tiden bortkastet - og ingen ser om en trener inn feil eller får feil resultat. Vi skal deles opp i to grupper, og en og en hund i hver gruppe er på banen om gangen - fint opplegg! Også bytter vi på instruktørene. Jeg gleder meg til resten av kurset!
Hundene på kurset er australian shepherd, nova scotia duck tolling retriever, schäferhund, beauceron, schäferblanding, dalmatiner, cairn terrier - og selvfølgelig bruksberneren min!

I går ble åpenbart mye tid brukt på å bli kjent, snakke om hver enkelts behov og ønsker, presentere kursopplegget og se hva slags nivå hundene var på. En og en ekvipasje gikk lineføring, og det er fascinerende å høre hvor mye instruktørene kan si om hunden og ekvipasjens ferdigheter, kontakt, nivå og utfordringer etter å ha gått noen meter lineføring - og det er gøy at en klarer å se ting selv også, og viser jo bare hvor lærerikt det er å observere andre.

X'en hadde en veldig god dag, og var heltent og på da jeg tok henne ut av bilen - jeg tror det faktisk er en god og viktig oppvarming for oss at hun får ligge og kjede seg i bilen, bygge forventninger og glede seg til å få jobbe. Hun kan selvfølgelig bli litt vel heit av dette også, men det tror jeg at jeg har blitt flinkere til å håndtere.
Det var i hvert fall veldig gøy å gå med henne i går - hun kokte litt over og jeg måtte bruke litt store bokstaver for å få henne i presist modus til å begynne med, men hun ville jobbe - så framfor å svare meg tilbake (som hun kan gjøre...), sanset hun seg, hørte på meg og jobbet knall. Kjempegøy! Hun gikk en helt herlig lineføring, hvor jeg bare kjente med hele meg at dette var helt rett, hun var akkurat der jeg ville ha henne, og jeg visste det så inderlig godt selv om jeg så rett fram hele tiden og gikk kjapt på. Selv da jeg litt for sent skjønte at jeg svingte til høyre i stedet for venstre under kommanderingen lot jeg det ikke påvirke meg, det har før vært nok til at jeg klapper litt sammen, men nå lot jeg det være kommandants problem :D

Jeg er jo en sucker for skryt, så det var innmari artig å få tilbakemelding fra instruktørene om at hun gikk en fantastisk lineføring, og at hun var den kvikkeste berneren de noen gang hadde sett (så unnlot jeg å spørre hvor mange de hadde sett som sammenligningsgrunnlag :D ). De spurte om alderen, og ble enda mer imponert over at en såpass voksen hund fremdeles var så livlig, leken, på og med - det er det jeg sier, når X'en har blitt veteran skal vi ace i klasse 2, vi trenger bare litt tid på å lære først!
De syntes også at hun var en veldig pen hund, og jeg må jo bare si meg enig og protestere vilt. Hun er ikke vakker når hun er så pelsløs som nå, men hun er jo vakreste X'en lell <3

Som instruktørene helt korrekt påpekte, har X'en og jeg et problem med utgangsstilling - X'en har ikke lært seg å oppsøke den posisjonen godt nok, og kan sette seg ganske skjevt. Og jeg flytter meg etter henne før vi skal begynne å gå, for å starte i riktig posisjon. Så vet jeg at vi har jobbet med det og blitt bedre, men jeg ønsker velkomment flere tilbakemeldinger på hvordan vi kan gjøre dette ytterligere bedre.

Vi har også en utfordring med hvordan jeg håndterer X'en når hun svarer meg, og siden dette oppstår i treningssituasjoner er det noe som er viktig å få bukt med for å få bedre trening. Det kan også dukke opp i hverdagen. X'en er en berner med mye egne meninger og vilje, og på grunn av feil jeg har gjort i oppdragelsen av henne har hun fått løsning på å svare meg/bjeffe for å få viljen sin. Selv om det også har blitt mye bedre, er det fremdeles noe jeg må jobbe med. X'en er ingen pyse, er tøff nok, men da hun var yngre var jeg jo så redd for å ødelegge den lille valpen, og var ikke flink nok til å sette foten ned ved brudd på grensene. Kombinert med at jeg føyet henne for å få slutt på bjeffingen - for eksempel kunne hun sitte og bjeffe på meg når vi kjørte kollektivt, og jeg "lærte" henne at hun fikk godbiter for å tie stille da... Klassiske nybegynnerfeil som gjør at valpen/hunden lett lærer hvordan den kan få vilja si. Jeg har blitt mye flinkere til å være en tydelig sjef for X'en, men hun ønsker fremdeles av og til å protestere eller utfordre mine meninger. Samt at hun som "bortskjemt enebarn" vil ha oppmerksomhet, så om det blir for mye prat og pauser i treningen bjeffer hun på meg for å få meg i gang igjen med moroa hun hadde.
Men, hun har blitt mye bedre - jeg har blitt en betydelig bedre hundeeier og hundefører, jeg er flinkere til å være konsekvent og overholde reglene jeg har satt. Men vi har litt igjen, og instruktørene sa vi skulle se på dette i løpet av kurset også.

Kurskvelden ble avsluttet med fellesdekk, og det skal vi gjøre hver gang. Jeg sto med ryggen til det meste av tiden, med tanke på ferdselsprøven. Men jeg må få kjøpt meg et speil jeg kan bruke for å se at hun faktisk ligger, for nå ble jeg stående med hodet vridd bakover for å sjekke, og det vil hun selvfølgelig lære seg at gir meg mer kontroll enn når jeg står med hodet rettet fram. Men, hun viste ikke noe som helst antydning til å reise seg opp og komme bort til meg for å sjekke hva jeg ser mot. Fineste bruksberneren, det!

Kurskvelden tok en halvtime mer enn oppsatt, og jeg synes bare det er positivt at instruktørene gir hver enkelt hund like mye tid når en først har skjenet ut med tidsbruken, framfor å gjennomgå de siste hundene med harelabb.

Og neste gang skal jeg kle meg betydelig bedre... Det er litt galskap å melde seg på kurs som holdes utendørs i vintermånedene...