En sosial, slitsom og herlig helg er snart over.
Fredag startet det med innflyttingsfest hos Jeanette, og som det organiseringsdyret jeg er hadde jeg tilbudt meg å fikse innflyttingsgave. Så da ble det litt shopping på vei opp, og jeg liker å shoppe ;) Ferden bragte meg innom IKEA, og dit skal jeg ta meg en ny tur i nærmeste framtid for å finne enda mer inspirasjon. Jeg er i så oppussings- og møbleringsmodus nå, så en får utnytte flow'en mens en har den, det kommer fort tid et tidspunkt hvor tanken på maling, pensel, verktøy og flatpakkede møbler får meg til å spy!
Jeanette bor i samme borettslag som jeg skal flytte til, så jeg fikk sett igjen rekka "mi", og tok meg den frihet å bruke min egen parkeringsplass - selv om jeg ikke overtar på fem uker. Det er jo ingen andre som bor der nå. Vi må vel også kunne kalle dette en gradvis tilnærming i flyttingsprosessen, for dette ble min første overnatting i Skogssletta borettslag :D Men hos Jeanette, selvfølgelig, jeg kan jo ikke bryte meg inn hos meg selv...
Festen var i hvert fall meget hyggelig - masse hundefolk samlet over ost, kjeks og godt å drikke må jo bli suksess.
X'en tilbragte tiden hos Toril og hundene, der vet jeg hun storkoser seg, og jeg er så takknemlig for at Toril ville passe henne, så kunne jeg være på festen så lenge jeg ville uten å tenke på hunden som satt alene. Litt utpå lørdagen hentet jeg henne igjen, og da var hun i grunn fornøyd og tilfreds etter å ha herjet med de tre andre firbeinte i snøen hele dagen. Og på fredagskvelden hadde hun og den ene pusekatten til Toril sovet sammen i sofaen. Torils katter er godt vant med hunder, og X'en har ikke noe behov for å jakte på kattene, de skal bare nusses på, i beste fall. Men hun blir jo så skuffet når vi møter andre katter som ikke er vant til hunder, og stikker av før hun får hilst.
Jeg rakk ikke mye mer enn å komme tilbake til Oslo, før jeg måtte hive meg rundt og gjøre klart for å dra på årsfesten til NBSK avdeling Oslo og omegn. Det er en årlig tradisjon, hvor vi samles til lystig lag. Alle tar med litt mat hver, og det er god stemning. Jeg gjorde det enkelt i år, og skar opp en av flere røkte lakseskiver jeg har fått som ringsekretærgave.
I fjor kunne jeg ikke delta på festen, fordi jeg var i Kirkenes på parringsferd. Og det får meg jo til å bli enda mer valpesyk, så lenge som jeg har jobbet for dette nå. Men, X'en går syv-syv og en halv måned mellom hver løpetid, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet, det er under seks måneder siden forrige løpetid.
På årsfesten blir det også delt ut premie og vandreplakett for de ulike vinnerne i avdelingsmesterkåringene våre. I 2009 ble X'en mestvinnende eksteriør og Even mestvinnende veteran. I fjor ble de begge to nummer, X'en ble også nummer to i lydighet. På landsbasis ble hun forresten nummer tre i lydighet klasse 1. Så får vi se hvor vi havner for i år. Det er mye mulig hun ikke blir stilt i det hele tatt i år, vi får se om hun får valper og hvor lang tid det tar å få henne opp i pels og kondisjon igjen. Men vi håper å få inn noen tellende resultat på lydighet.
Tilbake til festen, det var også en meget hyggelig happening. Og jeg må få skryte av hver enkelt festdeltager, for bordet bugnet av masse deilig mat! Jeg spiste frokost klokka 1500 i dag - det er vanskelig med fristende koldtbord, for selv om en bare tar litt av alt, blir det mye godt til sammen.
Jeg valgte brus og sjåfør-løsningen på lørdag, og kom meg hjem i totiden. Da så jeg det jeg mener er ferske fotspor i snøen, og jeg klarte ikke å se at de gikk ut av inngangspartiet, bare bort til døra. Creepy... Jeg åpner døra, uten å bli møtt av en logrende og glad X'en. Hva skjer? Jeg kjenner lukten av kald peis, går forsiktig inn gangen, og da ser jeg X'en ligger i sofaen. Heldigvis våkner hun og kommer tuslende bort til meg, gjesper og strekker seg. Jeg ser bort på peisen, og der står den ene døra på vid gap - og det er ikke slik jeg forlot peisen! Helt ulogisk roper jeg ut et "hallo?", og får selvfølgelig ikke svar. Jeg slår på alt av lys, tar med meg X'en og undersøker hvert eneste rom, inkludert bak dører og inni garderobeskap, men finner ingen. Heldigvis. Men freaky, hvorfor er peisen åpen, og hva er sporene utenfor døra? Jeg ble sittende våken ved laptop'en en times tid for å roe meg ned og gi vedkommende en sjanse til å snike seg bort. Og da jeg la meg tok jeg med meg X'en, så jeg hadde vokthunden hos meg i senga.
Dagen i dag har vært særdeles sløv, pittelitt sliten etter to übersosiale og koselige kvelder, hvor jeg kom meg i seng rundt fire hver morgen. Men det er greit med ekte søndager, hvor frokost er på bordet rundt tre, en sover lenge, tar en liten frokostlur, rusler rolig tur i snøen med hunden, ser på fem Sex & Singleliv-episoder, spiser middag som i skrivende stund ikke er helt ferdig, bruker en time på å lese avisa og bare slækker.
Ny uke og nye sjanser i morgen, nå middag, og senere litt plommekake jeg fant i fryseren, den bør jeg jo spise så jeg får tømt fryseren til jeg flytter, ikke sant???
28. februar 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar