Optimal oppladning

X'en og jeg lader opp for helgens valpeshow!

I kveld var det tid for et etterlengtet bad - i hvert fall etterlenget for oss tobeinte, med tanke på høstværet vi har hatt i det siste. X'en kan betakke seg for noe slikt. Badet ble utsatt til lengst mulig utover kvelden, så ikke arbeidet skulle bli bortkastet med for mange turer ut i drittværet. Vi snakker 28. desember, regn og syv plussgrader...

Det er mange som spør om det er mye pelsstell med en berner sennenhund, og det er det i mine øyne ikke. Jada, det tar tid å bade en valp - særlig i en dusj med forheng i stedet for vegger, så man ender opp med å løpe etter valpen med vann og såpe, lokke henne inn i dusjen med godbiter og ellers godprate. Og det tar tid å føhne hunden tørr. Pels må stusses litt her og der, klør sjekkes og ellers sjekke kroppen. Men det som er ORKET med å bade valpen, er jo å fjerne alt vannet og pelsdottene som flyter på gulvet, uten tilgang til sluket. Deretter fjerne all pelsen som har klistret seg til en selv. DET er drittdelen med pelsstellet!

Det er altså valpeshow i helga, og vi varmer skikkelig opp. X'en ligger utstrakt under stuebordet for å lade opp løpsbatteriene. Jeg ser på Dirty Dancing (mmm...). Snart skal pappa servere julekaker og snop til kvelds (!), og jeg må saumfare "jenterommet" for å lete etter utstillingsklypa mi, sist brukt en gang i 2002... Sekken er pakket, bilen er halvpakket, jeg skal bare koke vann og smøre niste, og så er vi klar for debuten.

Jeg gleder meg vilt! Skal bli så gøy å få stille egen valp, og komme i gang med utstillingssesongen hennes. Jeg er ikke så opptatt av resultat i helga, men håper på mange gode opplevelser for valpen, og moro i ringen som kan tenne showgnisten hennes. Denne helga ser i hvert fall ut til å bli det udiskutable høydepunkt i romjula.

Embi sover nå

Sov godt, lille venn, og takk for alle årene vi fikk sammen!
Du viste oss tidlig i valpekassa hva du måtte hete - Embrace Me, omfavn meg, kos med meg. "Kosen", som du også ble kalt. Ei mild og god jente, en hund som i grunnen bare var der og gjorde lite ut av seg, men samtidig visste du når du ville kose. Da var det fram med kattepoten - det kan ikke være noen tvil om at du visste hvordan du kunne bruke klørne for å få oppmerksomhet, og at du også gjorde det.
Ikke kunne du stilles, ikke kunne du avles på, men det har heller aldri vært det viktigste for oss - du var og er jenta vår, med en selvfølgelig plass i hjertene våre. Takk for alt du har vært, takk for at vi fikk over ni år sammen med deg.
Selv om det er vondt for oss som må være igjen, vet vi at du har det så mye bedre nå. Gi en nuss til mamma Majken og tante Movi fra oss!

Sov godt, lille venn!

Nå snakker vi julestemning!

Ah, så mye koseligere helg dette har vært, med tanke på julestemningsnivået! Det har kommet litt snø, nok til at det ligger på trærne og er hvitt på bakken. En gradestokk jeg så viste ti minus, så vi får tro at snøen kan bli liggende en stund. Jeg trenger ikke metervis, bare litt julekortstemning! Gråter ikke om det kommer noen centimeter, men dette er finfint! Mulig det bare er rim, for den saks skyld, men det er hvitt, rent og pent!

Vi bor ved inngangen til et godt turområde. Det går ei lang lysløype rett bak huset, som det er koselig å gå. Den er - duhu - opplyst, som passer ei som er så mørkeredd som meg veldig godt. Noen ganger kan vi gå helt for oss selv, og X'en løper bajas løs. Andre ganger treffer vi på hunder, som vi kan hilse på eller trene passering med. Det er to skoler cirka 500 meter unna i luftlinje (som vi ikke hører noe til!), så jeg prøver å unngå turgåing i verste til og fra skolen-rushet. Ellers koser vi oss på stien. Og vi kan gå rimelig langt. Det er nemlig Den Frederikshaldske Kongevei - "hovedvei mellom Christiania og København passerte her utbygd etter kongelig forordning 1636. Kjørbar fra omkring 1770. Her i bruk som hovedvei til 1860" (i følge en minnesplakett jeg fant, samt Wikipedia. Så om jeg ikke har fått kjøpt meg bil innen den tid, kan jo X'en og jeg bare ta beina fatt når vi skal stille på verdensvinner i København om noen år. Noen som kan estimere hvor lang tid vi bør beregne?
I tillegg til fin og opplyst lysvei, er det selvfølgelig plenty av skog å kose seg med. Det er mange stier innover å velge seg, eller bare gå inn i skogen som den står. Jeg er litt pinglete, så jeg liker best stier. X'en, derimot, hopper der haren eller neste impuls måtte hoppe...







Kanskje 250 meter fra oss er det også ei stor løkke som kalles Hundejordet. Det må ikke forveksles med det i Frognerparken, men er et stort, åpent felt hvor mange lufter hundene sine - etter hva jeg har blitt fortalt. Vi har stort sett herjet der alene, men treffer av og til andre hunder. Det går en sti tvers over, og i et hjørne er det en grillplass. Så ganske så praktisk og fin plass for å løpe bajas, trene litt innkalling og slikt, og vi må få svidd noen pølser der en dag også.
Så må en ikke glemme hvor mye hyggeligere det er å komme hjem med en pels full av snø enn det som høstværet har å by på...




Nei, det har vært en skikkelig god helg, med lek og kos i pene julestemningen. Dessuten har vi fått satt opp nissehus, juletre (det må jo opp nå skal vi få noen glede av det før vi drar bort for jula...) og annen julepynt. Og nå har jeg lyst på julegodteri...

En tur eller to i skogen

X'en leter etter... Tyttebær? Blåbær?

Neida, det som ser ut som en hyggelig høsttur, er egentlig en skogstur i vintersesongen... Sist helg besøkte X'en og jeg familien i Østfold, og på lørdag ble det en spontan grilltur. Det ga ikke helt julefølelse, med bar mark, grønt og vått. Men det er nå koselig lell, å sitte på grillplassen "vår", bruke pinnene vi la igjen sist, spise svarte pølser som er fortært innen bålet er skikkelig i gang...



Mulig jeg har noen ville forventninger til X'en, men hun imponerer meg stadig med å være roligere og enklere enn jeg forestilte meg. Jeg hadde sett for meg vill tigging, uvøren løping tvers over bålet og ellers upassende oppførsel for en søt valp - men hun var flinkeste valpen! Til tross for bildeutvalget, hadde hun mer enn nok med å gnage på all verdens pinner, bli kjent med området, leke med Joakim Nevø, og slappe av. Selvfølgelig var hun nysgjerrig, og selvfølgelig ville hun ha pølse - men hun er en rolig og behagelig valp jeg hittil har kunnet ta med overalt.








Det ble mer pølser og kos enn tur og bevegelse lørdagen, men søndagen tok pappa og jeg med oss alle tre bernerene og gikk en lengre tur i skogen. Vi ruslet i passe tempo en times tid - X'en er jo bare en liten valp, tross alt, og Embi er litt stiv i bevegelsene for tiden. Trolig har hun fått forkalkninger i bakparten, så vi går på hennes premisser.





Hvis du myser, kan det nesten se ut som om det er rim - eller endog snø! - på bildene...



Tegn på minusgrader - kanskje blir det hvit jul i år likevel?



Det var ikke så lett å samle alle tre på samme bilde, men vi prøvde:






Og selv innpakket fanget juletrære stor interesse hos X'en. Vi gleder oss til jul...

Uteksaminert

Da var valpekurset over. Vi kan se tilbake på fem uker med mye moro, en lære- og samarbeidsvillig valp, en dyktig instruktør og god progresjon. X'en lærer fort, og det er kun vår skyld at hun ikke kan mer enda. Tyve minutters trening hver dag gjør underverk for hennes kunnskapsnivå. Nå sitter vi med et diplom som bevis på kurset som vi kan sette i permen hennes, vi har lært en rekke øvelser vi skal fortsette med og gjøre vanskeligere, vi har fått lyst til å gå på flere kurs - og akkurat nå har vi en regnvåt, skitten, sliten og snorkete valp på stuegulvet...

Hva kan så X'en briljere med på CV'en sin nå?
* Kontakt - alfa og omega for samarbeid og progresjon. Hun har selvfølgelig ingen problem med å stirre oss dypt i øynene i håp om å få en godbit. Videre trening blir å redusere godbitmengden, og at stemme, ros og verbal tilbakemelding er like forlokkende. Bare på de fem ukene kursene har vart har vi sett en progresjon på det området. Det har vi i grunn sett på alle øvelser!
* Sitt - hun kan sette seg på kommando, vi trener også på at hun blir sittende selv om vi går fra henne. Det går bra å gå en drøy meter rett fra henne, så nå beveger jeg meg til høyre, venstre og fram til hennes side. Hun skal bli sittende, uansett i hvilken retning jeg beveger meg. Jeg trener også på at hun skal sette seg og bli sittende, til tross for forstyrrelser rundt seg. For eksempel mens vi venter på bussen, er på bussen, mens andre går forbi oss i lysløypa, når dørklokka ringer, også videre.
* Innkalling - her har hun blitt kjempeflink igjen, etter at vi hadde en periode med døve ører og høy selvstendighet. Jeg er meget forberedt på at den fasen kommer tilbake, så vi skal holde innkallingen ved like, samtidig som vi avanserer med innkalling fra lengre avstand, innkalling som avbryter noe moro (altså forstyrrelser), og vi skal driste oss til å forsøke innkalling med sitt underveis etter hvert!
* Lineføring - her har hun vært veldig flink lenge. Vårt problem har vært motsatt av andres, hvor hunden trekker i båndet (selv om vi har lært teknikk for å unngå dette, om det skulle bli et problem). Hun har ofte hatt en tendens til å gå litt bak oss, men nå har vi henne snart fast framme ved kneet. Selv på rusletur i lysløypa tilbyr hun kontakt og lineføring, og jeg må av og til nesten jobbe for å få henne i gang med å herje i grøfter og fly over jorder... Lineføringen skal vi trene videre på i ulikt tempo, samt gjøre det om til fri ved fot. Hun har i hvert fall vært flink til det på kurset. Seks-syv valper som vandrer løs mer eller mindre i nærheten av fører, rundt på treningsplassen, og hun har nesten alltid forblitt ved meg. Men det er klart: Det er tett mellom godbitene! Og det skal det være i denne alderen.
* Utgangsstilling - ved å kombinere sitt, lineføring og innkalling har vi på kurset trent på utgangsstilling. Altså at hun avslutter innkallingen med sitt på venstre side, at hun skal ha kontakt selv om hun sitter på venstre side (og ikke foran, som vi begynte med på sitt-innlæringen), at sitten er på venstre side. Dette må vi jobbe med, men det er også en av de siste øvelsene vi begynte med på kurset.
* Dekk - vi har lært teknikken, jeg kan få henne i dekk ved hjelp av godbit. Men hun kan ikke kommandoen enda, som hun kan på sitt. Men vi har ikke øvd så mye på dette, da vi (jeg) leste Hundesport, og fant ut at vi skal på en del valpeshow framover. Dermed ble det til at vi heller har øvd på
* Stå. Egentlig ikke en øvelse vi skulle lære på kurset, men jeg fikk likevel hjelp fra instruktøren om en grei måte å lære det inn som kan duge for utstillingsringen i hvert fall. Så må jeg bare få X'en til å innse at ikke all løping skal avsluttes med en sitt. Tror jeg skal gjøre dette ved å lage et skille mellom utstillingsløping og hurtig lineføring. Det må da gå an? Jaja, valpen er tre og en halv måned, så lista ligger meget lavt! Men jeg skal ikke ha en hund som kun sitter i ringen, derom hersker liten tvil.

Så kan og skal selvfølgelig alle øvelsene få redusert godbitmengde, og kan avanseres på andre måter. Men dette er i hvert fall det jeg har lyst og mulighet til å trene på framover. Så får vi se når vi går neste kurs, det blir i hvert fall en måned til neste arrangeres hos Hund i Sentrum. Valpen kan lære mye på den tiden, og bli stødigere i det hun allerede har gjennomgått! Jeg er så enormt stolt av henne! Hun viser en enorm glede når vi jobber, hun er ivrig, orker mye før hodet koker, tar ting fort, og er en kul valp. Og jeg synes også det er morsomt. Jeg ser glatt nytten av hverdagsdressur, men det er også GØY å se utviklingen hennes, sette sammen ulike øvelser til kombinasjoner, utfordre henne med vanskeligere øvelser og høyere krav - og se at hun presterer. Jupp, vi har litt kurskick. Så får vi se hvor lenge det varer...

All I want for Christmas is my two front teeth...

Da har vi kommet til den perioden hvor munnen har en heller spennende utvikling... Små hvite pyramidetopper stikker opp som fra sanden i Sahara der det før var rene, rosa gummer. Akkurat nå mangler fortennene. Men hun sulter ikke i hjel, og får i seg maten. Hun har heller ikke blitt merkbart mer bitete, men hun bet litt fra før av på ting og tang... Et par ganger har vi sett litt blod på tyggebein, men vi finner aldri selve tennene. Så her kommer heller ikke tannfeen!





Det er 1. desember i dag, og X'en er i ferd med å lære seg at det er noe som heter årstider. Da endrer verden seg, og bakken blir annerledes å gå på. Den kan bli glatt og ukontrollerbar. Vannpyttene som hun i går drakk fra kan hun nå gå på! Bakken kan være ganske slem, og gjøre så hun beveger seg fort i en retning, selv uten å røre på beina... Det kan også komme noe rart på bakken, som det er mange spor i, som fanger så mange fine lukter, og som man kan spise! Water on the run. Og hun må lære at selv om bakken er full av snø på kvelden, kan alt være borte neste morgen...





Vi fikk fin snø på onsdag på vei til jobb, men innen valpekurset begynte var det blitt slaps. Fredag var det også snø hele dagen, men i dag er det bart igjen.
Jeg gleder meg til det kommer mer snø, slik at hun virkelig kan kose seg. Så mye moro hun har med løvhauger, kan jeg levende se for meg masse snøbasing, hopp og sprett.




Nei, det får bli en kort blogg i dag. Skal pynte leiligheten til advent. Dessuten feiret vi bursdagen til Hans i dag, og det er noe oppvask å gå på etter middagsgjestene...

Norsk vinner 2007

14-ukersveiingen viste 18.4 kilo, og nå er det jammen snart på tide med 15-ukersveiing også. Vet ikke helt hvor mange uker jeg skal veie henne, men det er nå spennende å se utviklingen, og gjette på forhånd. Litt spenning i hverdagen...
Det vil dog ikke forundre meg mye om hun veier mindre når vi veier henne om to dager. Hun har hatt diaré i varierende grad i fem dager, og vi har naturlig nok gitt henne mindre mat. Jeg innbiller meg at hun har blitt noe tynnere. Men vi får se. Nå er magen på rett kjøl, og hun skal få vanlig mengde mat igjen. Og vi kan begynne å trene igjen, ved hjelp av godbiter! Det blir ikke like effektiv og bra trening når kun ros og kos skal brukes, for en liten valp på tre måneder som er suuuulten...

Hans fikk virkelig prøvd seg som valpeeier på det verste i helga, siden jeg var på Hamar mens magen til X'en var på det verste. Av en eller annen grunn skeit hun flere ganger i løpet av nettene, men ikke noe på dagtid.
Jeg var igjen ringsekretær, for både nye og mer kjente raser. Stående fuglehunder, norsk lundehund, dvergpinscher og boxer. Hamar er en utstilling jeg må ha med meg hvert år - det hører med. Det er en fin avslutning av det norske utstillingsåret (med unntak av i år, som det er utstilling i romjula), her treffer man kjente og kjære, treffer nye, har en unik sjanse til å se nye raser eller større ansamlinger av sjeldne raser, se topphunder i ulike raser, gå berserk med visa-kortet, og rett og slett hylde hunde-Norge. Lørdag kveld er det hunde-Norges "julebord", med gallamiddag og galla-matchshow.
For meg er det også knyttet en del julestemning til Hamar. Det har nok å gjøre med at norsk vinner-utstilling for en god del år siden var lagt til første helgen i desember - da det var på Sjølyst. Min søster og jeg hadde pakkekalender, og fikk alltid noe i kalenderen som gjorde kjøretur og utstillingsdag noe kortere. Ved lukten av smarties kan jeg den dag i dag "se" glimt fra ulike Sjølystutstillinger... I nyere tid har det blitt tradisjon at jeg har "lov" (fra meg selv) til å starte juleforberedelsene rundt Hamar. Det hjelper selvfølgelig også på å bo på et julepyntet hotell, spise julemat, snøen som alltid kommer på Hamar denne helga...
Jeg tok toget opp på fredag, og i sekken hadde jeg med meg den tradisjonelle six-packen (julebrus), julemarsipan og badeskum. Jeg prøver alltid å få hotellrom med badekar, for optimal velværehelg :-)
På søndag var jeg så heldig å få treffe Xerxes (Xerxes Xavier av Hiselfoss), broren til X'en. Jeg har ikke sett ham siden han var rundt syv uker, og nå var han dobbelt så gammel. Og fantastisk å se på! En skikkelig firkantet pelskladd av en valp, som bare satt på sin brede bak og observerte alt som skjer i Vikingskipet. Helt herlig!
Og med Vikingskipet tilbakelagt, er også X'ens julegaver i boks. Bare hun ikke finner de!


(Bildet er hentet herfra)

For å fortsette julestemningen som smøg seg inn på meg, var det i går tid for teaterbesøk. Min første tur til o Nationaltheater. Svigers inviterte oss med til Reisen til julestjernen. X'en fikk ikke noen billett, så hun tilbragte kvelden hos en kollega av meg. Det var selvfølgelig stas! Siden hun gikk glipp av en valpekurskveld, hadde de trent litt sitt og dekk med henne, og hun hadde visstnok vært veldig flink. Selvfølgelig - hun er en berner, hun gjør det meste for de fleste - for en godbit. Det var faktisk nesten litt skremmende å se hvor villig hun ble med samboeren til kollegaen, til tross for at de har møttes en gang før...

Krise - etterlysning!

Jeg innså akkurat at jeg totalt glemte å se Grey's Anatomy på tirsdag! Alle som kan gi et handlingssammendrag må gjøre dette nå, før jeg blir gaaal!

Bilder

Da har jeg lagt inn bilder i sist blogginnlegg. Har ikke helt lært meg alt oppsett enda, men bildene er nå der. Har også forbrutt meg mot en viktig bloggregel - å redigere gamle innlegg. Men jeg fant to bilder jeg ikke hadde satt inn, så nå er det flere bilder her.

Jeg er ikke snauere enn at jeg byr på to jobbilder her også:



Jeg skrev sist at jeg er blitt litt restriktiv på hilsing, rett og slett av praktiske årsaker. Men da polititet stoppet meg i forrige uke, måtte de jo nesten få hilse... De var imponert over at en så liten valp gikk så frimodig midt i sentrum, så kanskje dyret skal bli politihund? Vi kom i snakk om søppel og slikt, og politiet sa noe jeg ikke har tenkt på, i all min naivitet. Jeg lar ikke dyret spise tyggis og sneiper, som det er mye av på bakken. Men som politien sa: Det er ikke tobakk i alle sneipene...

Ellers begynner dyret å bli skikkelig husvarm også i omegnen. På en tur i forrige uke stakk hun plutselig fra meg, slo av ørene, og løp inn i hestehagen! Det er jo alt annet enn ønsket fra min side, og jeg var rimelig ublid da jeg fikk lokket henne til meg. Belønnet henne for å komme, men kokte innvendig. Hadde en del scenarioer i hodet med steilende hester og knuste skaller. Men nå har vi kjøpt langline, så da kan hun få gå relativt løs på tur likevel.

Hjemme har hun også begynt å utfordre møblementet. Det løste vi rimelig greit med noen penselstrøk eddik. Det lukter skikkelig ille for oss tobeinte som også må sove i stanken, men hun gnager i hvert fall ikke lenger på forbudte ting.

Siden valpen har bikket tre måneder, har vi forsøkt å ta oppstillingsbilder. Vi håper firemånedersbildene blir bedre... Når Hans kommer hjem skal vi få veid henne, og i helga skal han og X'en ha hjemme alene-fest mens jeg er på Hamar. Men nå skal vi benytte oss av oppholdsværet, og strekke på beina.

Svusj!

Tiden bare flyr og flyr, X'en vokser foran øynene på oss, jobben krever mer enn jeg vil gi, og jeg er kommet i julemodus altfor tidlig med påfølgende forberedelsesstress. Så da blir ikke bloggen det første jeg tenker på når jeg har fem minutter...

Vi går fortsatt på valpekurs, og X'en stortrives. Forrige uke introduserte vi dekk og lineføring, samt at vi avanserer allerede påbegynte øvelser. Det gjør vi for eksempel med større avstand og lengre tid - sitte lengre før godbiten kommer, bli sittende selv om vi går kjapt noen decimeter unna, også videre.
Da vi kom til kursplassen på onsdag, oppdaget jeg at X'en faktisk småjogget for å komme fram. Hun fikk det samme bevegelsesmønsteret hun viser når vi nærmer oss hjem eller kommer ut av heisen på jobben. Hun strammer seg opp, øker takten, logrer og leder an til dit vi skal. Et sikkert kjennetegn på at hun gleder seg og vet hva som skal skje. Og for meg er jo det den beste tilbakemeldingen når vi går på kurs! Arrangørene er veldig klare på at lek mellom valpene skal overhode ikke foregå, verken før, underveis eller etterpå. Valpene skal forbinde dette stedet med trening. Leking kan foregå på andre steder, til andre tidspunkt.
Mandagen fikk vi forresten en skarp leksjon i betydningen av gode og trygge bilbur, etter at en av valpene klarte å låse seg inne i bilen i en pause... Nøklene? I tenningen, selvfølgelig.
Gårsdagens kurskveld ble noe annerledes, da instruktør brått ble innlagt på sykehus - håper alt går bra med henne! Mitt parti ble delt i to, og fordelt på de to andre valpekurspartiene. Dermed ble det for X'en nytt sted, ny instruktør, flere og nye hunder og mennesker, samt små endringer i hvordan øvelsene skal gjøres. Men jeg synes hun mestret det utmerket. Kontakten vår er upåklagelig - det vanker jo godbit for å stirre eieren i øynene! I hvert fall inntil noe uimotståelig frister annet steds...

Når vi så kommer hjem igjen, er det tydelig at hun er sliten. Da har hun nesten ikke noe energi igjen altså, i hvert fall ikke før jeg finner fram vommen til kveldsmat. Jeg innbiller meg også at hun er noe roligere dagen etter, men det kan være innbildning - hun sover uansett mye i løpet av arbeidsdagen.

Torsdag fikk jeg besøk av ei venninne, og dermed forsvant veiing fra arbeidsplanen. I helga var vi bortreist, nå er det allerede tirsdag, så vi får like godt vente til fjortenukersveiing på torsdag.

Valpen er fremdeles så søt at hun sjarmerer folk på Oslo S. Mange som vil kose, både på toget, t-banen og på stasjonene. Jeg har dog blitt litt strengere med hvem som får lov - jeg kan ikke holde på å miste tog og baner og komme for sent på jobb bare fordi noen vil kose med valpen... Men når man får kommentar om at synet av den valpen ga en god start på dagen, blir man jo urettmessig og underlig stolt av dyret. Samtidig som det overrasker meg at folk som i løpet av samtalen sier de selv har hund likevel begynner å kose med X'en uten å henvende seg til meg først. Er det ut å spørre eier om lov? Er det så liten kunnskap om hunder i befolkningen, selv den hundeeiende delen av den? Flere personer "hiver seg over" valpen daglig. Hun tåler det, men det vet ikke de.
Jeg kjenner også at jeg blir griseirritert når X'en får lov til, eller til og med oppfordres til, å bite i vedkommendes skjerf, vanter, hva som helst. Jeg irettesetter og fjerner tøyet. Personene ler og sier det er greit. Nei, det er ikke greit. Dyret får ikke lov til å bite på klær eller leke på den måten. Det er ikke greit for meg, og det er jeg som skal forholde meg til hunden 24/7.
Jeg begynner også å bli lei av å svare på hvilken rase det er - eller å avkrefte at det er en st. bernhardshund. Trodde faktisk folk så forskjell... Jeg tror kanskje at jeg til jul ønsker meg ei t-skjorte hvor det på framsiden står "Gi faen i bikkja mi", og på baksiden står "Nei, det er en berner sennenhund". Hver dag hører jeg folk gå bak meg og diskutere hvilken rase det er, og komme med de underligste forslag. Gordon setter - hva gir du meg?

I helga var X'en og jeg på besøk hos familien. Vi overnattet hos pappa, og siden det ikke er like valpesikkert der som hjemme, hadde jeg med bur. Valpen har aldri sovet i bur, så jeg var type skeptisk. Men det måtte bare gå. Og hun overrasket meg stort! Fredag kveld fikk hun med seg et griseøre inn i buret. Gråt i noen minutter, men angrep deretter godisen. Og så sovnet hun. Våknet i sekstiden, fikk frokost og lufting, og så måtte vi diskutere litt om det med helgedager og å sove lenger... Men vi fikk begge sovet litt til. Natt til søndag gikk det enda bedre. Så jeg er stolt over valpen vår! Noen ganger er bur rett og slett en nødvendighet, noe hun ikke har vært helt enig i.
Kimito var kommet en tur ned fra Bodø, og X'en hadde store håp om at han skulle være lekeonkel. Men det var ikke snakk om. Han fortalte henne tidlig og tydelig at det var ikke hans oppgave, han var ikke interessert i henne, hun hadde ikke noe med ham å gjøre, og for øvrig var den plassen hans. Men utover helga tødde han såpass opp - og innså vel at hun kom til å være i nærheten en stund - at han gikk inn i sin gamle oppdragerrolle. Når X'en ikke kom på innkalling etter luftetur, gikk han ut og hentet henne. Fantastisk å se, det er nesten usynlig det språket han bruker, men likevel så rikt på resultat.


Stakkars Joakim nevø var så forkjølet at han ikke klarte å snakke norsk, mente han, men vi hadde det koselig for det. Vi fikk bakt "guttekæller" (gøttekæller, også kjent som julemenn eller kakemenn), og lekte riddere. Jeg fikk være "bompasjon" (bomstasjon) som de onde ridderne måtte gjennom før de skulle til de gode ridderne for å bli halshugget og dødd. Så det så.




For de som lurer på om vi enda sover på madrass sammen med X'en i gangen:
Vi trengte ikke å bo i leiligheten mer enn i tre måneder, før soverommet var i stand. Da var seng satt sammen og madrass i spesialmål ankommet. Før det brukte vi udde nødløsninger, så lekk luftmadrass i gangen var ikke alltid så ille. Men har man brukt så mye penger på en seng som vi har, så skal den også brukes. Derfor sover vi nå på soverommet, og X'en er fremdeles i gangen. Men vi har grind i døråpningen, slik at hun ikke blir helt alene. De par første nettene var hun noe indignert og lei seg, gråt og maste, men hun falt til ro etter hvert. Nå er det ikke noe problem, hun har laget seg en kosekrok - men spretter opp når klokka ringer, klar for mat og en ny dag. Hun må nok lære seg hva snoozeknappen er, for den er jeg glad i...
Noen ganger savner jeg nesten det å ligge i gangen med henne, for da hadde vi vår lille kosestund. Koste og pratet litt, før vi sov. Ble vekket av valpen på morgenen, og fikk en liten morgenstund også. Men, men, Hans er heller ikke å forakte! :-)

Jeg har flere bilder som skulle vært lagt ut, men de er enda på kamera, så det får bli i morgen. Eller en annen dag.

Leksetiden har begynt

Cold facts først: 12 uker er passert, og vekta stoppet på 15,8 kilo!
Hans og jeg merker selvfølgelig at jenta har blitt større ved ulike praktiske situasjoner, for eksempel at snuta når lenger opp/inn på bord og benker. Også noen kollegaer har bemerket at hun virkelig har blitt større siden hun begynte "å jobbe". Jeg hadde derimot trodd at det skulle være vanskelig å bære henne med en såpass høy vekt - jeg er heller svak i armene, men det går forholdsvis bra enda. Men det er kanskje fordi hun øker gradvis i vekt, og bicepstreningen min øker parallelt... Særlig denne uka har det blitt mye trening, siden heisen på jobben var ødelagt. Så tre-fire ganger i løpet av en arbeidsdag har jeg båret X'en opp og ned fire etasjer... Er ikke den heisen i gang på mandag, er det mulig at jeg finner meg en annen jobb... :-) En arbeidsplass på bakkenivå, med koselig luftegård direkte fra kontoret! :-)

Torsdag fikk X'en prøve seg på nye arbeidsoppgaver, siden hun var med Hans på jobb. Rimelig teit arbeidsplass, som har tepper på alle gulv. Hans ble litt rød i toppen når X'en klarte å tisse på vegg til vegg-teppet rett foran utgangsdøra ikke bare en, men to ganger... Jaja, X'en og jeg brukte også litt tid på å finne rutiner og kommunikasjon for å få arbeidsdagen til å fungere, og det har da skjedd ett og annet uhell på jobben også. Det er bare så enklere når det skjer på gulvbelegg.

Vi har også begynt på valpekurs. Mandag var det teori uten hund, så Hans og X'en tilbragte kvelden med rollespill. Hun ble visstnok tildelt diverse tåmonster-roller, men så får også kompisene til Hans lære seg ikke å gå barbeint!
Onsdag var første praktiske kurskveld, og så langt det lar seg gjøre skal Hans og jeg dra begge to. Så kan begge to lære. Vi går hos Hund i Sentrum, og er foreløpig veldig godt fornøyd. De har en filosofi om valpeoppdragelse som tiltaler meg og virker logisk. For eksempel lære inn en øvelse ved å belønne hunden når den selv gjør det, legge på kommando i det handlingen skjer, på den måten å lære hunden både våre menneskeord og at det er positivt å gjøre den handlingen. Onsdag handlet det om kontakt, "nei", "kom", og "sitt". Vi mennesker/hundeeiere lærer å gjøre øvelsene på kurset, så trener vi hjemme. Og X'en elsker leksene sine! Hvis Hans eller jeg skulle stå vilkårlig oppreist, tilbyr hun sitt som bare det, og venter på godbiten... Det skulle heller ikke mange kjøttbollene til før hun skjønte kontaktøvelsen (må ha øyekontakt med oss før hun får godbit som tilbys i åpen hånd - uten kontakt sier vi "nei" ved forsøk på å ta godbiten og lukker hånden). Lurer egentlig på om hun lærer tigging eller sitting... :-) Jeg tenker med gru på Laika, vår første berner, som hadde lært altfor godt at hvis hun satte seg i utstillingsringen fikk hun godbit for å reise seg opp. Dermed satte hun seg konstant ned. Men denne valpen skal lære ståkommando også, ingen tvil om det. Vi trener smått på utstilling nesten hver dag. Og kurset er tross alt nettopp startet, jeg forventer at det skal stilles større krav til valpene etter hvert.

I dag fikk X'en vaksinene sine, og som veterinæren sa kan hun reagere ved å bli litt slapp og rolig. Vi har ikke sett noe til det enda... Men hun er jo så god! Hun ble med på en ettermiddagstur for å skaffe kjøleskapsforsyninger, og på veien hjem fant hun en meterlang pinne. Den bar hun så stolt og flink flere titalls meter. Litt lang å håndtere (særlig når hun bar i den ene enden, framfor på midten), men med en iver og arbeidsglede som gir meg gåsehud. Jeg håper vi er og forblir flinke nok til å bruke det som kan se ut til å ligge i hunden.

En vakker høstdag

I dag har vært en av disse vakre høstdagene man bare må tilbringe utendørs. Søndagstur var for lengst avtalt med noen venner, så vi var bare heldig med værgudene. Tur hadde det nok blitt uansett.
Men det norske fenomenet søndagstur kicket virkelig inn i dag. Vår destinasjon var Sognsvann, og vi skjønte allerede på t-banen at det skulle bli folksomt der.
Turen gikk sammen med et vennepar og deres labrador retrievertispe Vicky.


Vi begynte med X'en i bånd, men etter å ha sett flere hunder løse valgte vi å prøve henne også. Og hun imponerte oss. Selv om det er mye spennende å hilse på - mennesker i ulike aldre, hunder av ulike varianter, så var det stort sett lett å kalle henne inn, og hun gikk ikke langt fra oss. Vi følte i hvert fall selv at vi var hundeeiere hvis hund ikke var til sjenanse for andre.

Vicky elsker å bade, så jeg var spent på om X'en ville følge etter, men vi klarte å avlede et hvert forsøk på det. Vi får heller se til våren, men nå er det for kaldt til å skulle gå hjem med klissvåt bernerpels.


Turen rundt vannet tok for oss cirka tre timer - innlagt kakaopause, lek med Vicky og andre hunder, snusepauser, tissepauser og et generelt lavt tempo. Vi var ikke ute etter å sette noen verdensrekord. X'en tilbragte også noe tid i armene våre, når hun trengte å lade batteriene og hvile potene.

Resten av ettermiddagen ble tilbragt hos noen andre venner med pizza og skravling. X'en sov seg gjennom det meste av oppholdet - heldigvis. Leilighet i fjerde etasje uten heis er ikke det ideelle for å få luftet en valp regelmessig. Og nå ligger X'en rett ut på gulvet hjemme, med deilig vom i magen, og beina beveger seg i drømmerykk. Eierne sitter i hver sin ende av sofaen med hver sin laptop, og skal nok snart finne senga. Så får vi leve litt på denne turen når arbeidsuka tar til igjen.

11 uker

I går rundet X'en 11 uker, og det var tid for en tur på vekta igjen. Hans først, og deretter en gang til med X'en på armene. Det går bra, enn så lenge. Nåla stoppet på 14 blanke kilo.

Jeg begynner å merke at valpen vår vokser. En ting er jo at hun er tyngre å bære på nå enn for tre uker siden. Men nå rekker hun opp til benken når hun står på bakbeina, og får akkurat snuta over kanten. Denne kvaliteten har hun blitt klar over, og benytter den nå og da i håp om å få viljen sin. For eksempel når hun kjeder seg på jobb, da kommer et søtt lite tryne hoppende opp i fanget mitt.

Jeg har også gledelig oppdaget at hun nå har blitt så høy at jeg kan gi henne positiv fysisk belønning (altså ulike former for kroppskontakt) ved å strekke ned hånda og bøye meg litt i siden, noe som passer meg bra - fint å kunne rose valpen med noe ekstra uten å måtte stoppe helt opp.

Det er så bra vær for tiden - litt frost om morgenen, og dermed blir ikke X'en altfor bløt i løpet av gåturen til bussen. Det er ikke like praktisk å bære/løfte en våt og skitten valp inn og ut av buss, t-bane, opp trapper... X'en ser ut til å nyte høsten til det fulle - særlig løvhauger er som skapt for å løpe fort gjennom!





Sist helg fikk vi besøk av Britt, Ambra og Uzy. Koselig for X'en å få leke med andre hunder, og koselig for meg å prate bikkje og shit med andre hundemennesker. Takk for besøket!

For meg er det viktig å ha et hundenettverk, og jeg har derfor den siste tiden brukt en del tid på å finne en hundeklubb i distriktet som kan passe for X'en og meg/oss, utifra behov, interesser og muligheter. Tirsdag tok vi turen til en treningsplass, både for å teste beliggenhet i forhold til kollektivtransport, og for å finne ut mer om tilbudet. Jeg tror nok vi har funnet oss en klubb vi vil trives i, men først skal vi gjennom et valpekurs.
X'en var i hvert fall sliten nok da vi kom hjem, etter halvannen time på trening. Hennes trening besto i å være der - hilse på andre hunder, valper, mennesker, gå til et nytt sted, høre på lyder og omgivelser, og rett og slett absorbere situasjonen. Ja, også trente vi litt på tannvisning. Greit å begynne først som sist.

Senere i uka fikk X'en oppleve sin første høytid; en skikkelig kommersiell sukkerbombe av en happening, også kalt Halloween. Jeg har intet forhold til dette, har ikke noe behov for å markere det, men det er jo vanskelig å unngå når døren rennes ned. Jeg hadde bare epler å by på, men det ble jo en fin test for X'en - spøkelser er jo som kjent et element i mentaltester. Og her var det både spøkelser, skjelett, hekser og andre rare vesen. X'en hilste alle hjertelig velkommen, og var nysgjerrig og kosete. Vi fikk til noen poseringer festet til minnebrikken også.







X'en gjør det kjempefint på jobben. Hun er tålmodig, klarer å aktivisere seg selv med rolig lek, søvn, titte på hva som skjer. Hun varsler pent når hun må på do, hvis jeg skulle komme til å vente for lenge med å lufte henne. Og i løpet av arbeidsdagen blir det noen friminutt med lek i lag med andre valper/hunder på jobben!

X'en blir så inspirert av å være på jobb, og øver på å ligge i røntgenfotograferingsstilling.

X'en og labrador retrieveren Preben.

X'en og korthårscollien Jennie, som er bare 10 dager eldre.