Gratulasjoner til Sonny fra søleturgåerne

Yes, i dag kom vi oss ut før valpen tisset inne! Hun begynte å pipe halv syv (halv åtte? Vet'a fuglene, blir så forvirret av å stille klokka...), og jeg hørte det heldigvis. Det er jo nesten som å ha valp i huset igjen. Bortsett fra at hun jo også er valp, selv om noen prøver å påstå noe annet, og jeg prøver å se hennes indre junior vokse fram...
Frøkna mente også at det skulle følge frokost etter en slik grytidlig tissepause, men hun får spise når vi sier det er mat... For ja, selvfølgelig la jeg meg igjen, helger uten utstilling på planen er til for å sove lenge i. Både av behov, og litt på trass...

Ellers strømmer det på med resultat fra Bergen i dag også!
Vi må aller først få gratulere Sonny (Symphony's Something Special) til min kjære Birgit med championatet, åttende certet og championat på første mulighet, to år og en måned gammel! Og BIR, ikke minst. Men kjøreturen fra Bergen til Ålesund er lang, så noen andre får vinne gruppa! :-D
Slik ser en (pen) coton de tulear ut, for de som lurer på det:


Dagen ble fullbragt for Birgit, da hun også fikk andre beste hannhund med Dennis (N.S.Uch. Symphony's Captain Marvel), som også er pappa'n til Sonny. Det er det vi kaller framgang i avlsarbeidet!

Det har også vært utstilling for berner, denne gangen trakk Ola X'en-pappa det lengste strået, og ble BIR. Andre beste hannhund med cert ble gårsdagens certvinnende halvbror; Vebjørn Viking. Store gratulasjoner til Gro!
Bilder av de to pene guttene kommer sikkert her etter hvert.

Flere resultat har ikke jeg hørt, men dette burde være nok til å feire for oss i regnvåte Oslo.
Jeg har akkurat tyllet i meg en kopp varm kakao, men er like kald etter skogsturen. Vi traff på en alaskan husky ved navn Baja, som er ti og en halv måned gammel. Kjempemoro for X'en, og vi slo følge rundt den løypa vi hadde tenkt oss. Og siden vi tobeinte fikk utvekslet telefonnummer, er det jo mulig å gjenta bedriften. X'en syntes i hvert fall det var mye morsommere å gå tur med firbeint selskap. Riktignok var Baja rimelig lett og kjapp av seg, men X'en holder følge en stund. Dessuten har hun blitt riktig så god på å ta igjen lekekamerater i innersvingene. Eller å tigge godbiter fra eieren, mens hun venter på at hundene skal komme tilbake... Det er ikke lett å være litt klumsete valp som veier dobbelt så mye som de fleste vi treffer. På et tidspunkt hadde vi også selskap av en annen hund, på størrelse med Baja, og da ble nok X'en litt femte hjulet på vogna - da var det jo ikke så nødvendig for Baja å ta hensyn til X'en, og å fokusere leken mot henne. Men, men, sånn er det, valpen er ikke bygget for fart og spenning (som eieren av den tredje hunden sa).
Nå ligger hun rett ut i gangen, og jeg tror jeg skal prøve å tine i dusjen. Det er jo først når man kommer hjem og setter seg, at man kjenner hvor kald man er... Ironisk nok har jeg kjempelyst på iskrem...

En lang blogg om ingenting

Av en eller annen grunn føler jeg at jeg burde blogge nå, men jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive om. Så mye mulig at dette blir en rimelig menings- og innholdsløs blogg. I motsetning til alt annet jeg skriver! :-D

Nå er X'en og jeg ferdig med kurs for en stund. Onsdag var siste kvelden for handlerkurset. Hans lurte på hvorfor i alle dager jeg skulle gå på et slikt kurs, som har drevet med utstilling så lenge som jeg har gjort. Og det er ikke vanskelig å svare på. For det første har jeg hittil stilt Majken og Even, som er meget behagelige hunder og aldri fant på noe tull, og som krevde veldig lite av handleren i ringen. Nå har jeg ei med litt mer egne meninger, som man må jobbe med, og jeg vil derfor lære å bli en bedre handler. For det andre trenger X'en utstillingstrening, og jeg får mer trening ut av et kurs som går over to timer på ti kvelder, enn å investere pengene i like mange valpeshow, for å være tre minutter i ringen. I romjula protesterte valpen vilt og hemningsløst om man flyttet en fot, nuh er alt så meget bedre. Og for det tredje er det alltid kjekt å lære mer av noe man synes er moro. Jeg vet hvor utløserknappen på fotoapparatet mitt er, men jeg har likevel lyst til å lære hvordan jeg kan bli en enda bedre fotograf. Så får vi bare håpe at det som har fungert på kurs er overførbart til utstillingsringen! Om ikke andre ser framgang, føler i hvert fall jeg selv at vi har lært veldig mye, blitt et bedre team, og hatt en fin utvikling. Men hvilke triks og knep vi har lært, nei, det får bli en hemmelighet, tenk om jeg hjelper noen konkurrenter ved å skrive for mye! Heheheheheh, hahahahahahaha, hohohohohoh!
Det jeg kan fortelle, er om opplevelsen på siste kurskveld, da vi avslutningsvis byttet hund. Da fikk jeg en ekte pappadalt av en whippet, og fikk jobbet en del, ja. Selve handlingen gikk rimelig ille, så lenge jeg aldri fikk kontakt med hunden, men da varmet det at instruktøren roste meg for å gjøre de rette valgene i mine forsøk på å få kontakt og å få vist hunden best mulig ut ifra hva den selv gjorde og ga mulighet for(dårlig setning).
Det var også spesielt å se X'en i andres hender. Selv om hun nok er litt Stinedalt, er hun såpass billig at enhver med en godbit lett får henne med seg. Valpen (som jeg har fått beskjed om å kalle noe annet enn valp) inntok lett tiggeposisjon; det var jo en fremmed person med godbiter, de tigger man pent for. Så mannen måtte jobbe litt for å få henne til å stå. Men valpen er alt annet enn dum, og skjønte fort at det lønner seg å ha fire strake bein, ja... Jeg var i hvert fall fornøyd med å få tilbake X'en, det er så mye mer håndterlig, så mye enklere å jobbe med, enn en liten whippet... Hva jeg skulle gjort om jeg fikk en dachs i hendene, aner jeg ikke... Jeg er og forblir bernerjente, i hvert fall stor hund-jente. Glad i shih tzu'ene, for all del, men det er noe jævvla pøt å stille så små hunder...
Og når jeg snakker om små hunder, må jeg jo huske på å takke Liv-Anne for haiken disse ukene. Liv-Anne er oppdretter av coton de tulear, og min gode venninne (og tante, men det høres så gammelt ut...) Birgit har hund fra henne, dermed var hun et relativt kjent fjes fra tidligere utstillinger. Da hun kom på teorikvelden, hev jeg meg grådig over henne og bilen, og slapp dermed å stresse med tog hver uke. Tusen takk!

Jeg vil gjerne gå flere kurs med X'en, både mer hverdagslydighet, snuse på spor, i det hele tatt shoppe litt her og der innen ulike aktiviteter for å lære mer og finne ulike aktiviteter i hundeholdet. Men akkurat nå er jeg litt mett av kurs. Vi har gått på kurs kontinuerlig siden 4. november, så nå har jeg behov for å være fri på kveldene, kunne disponere tiden til det jeg vil. Dessuten har vi lært så mye som er alt annet enn spikret i valpen, så jeg tror vi bør bli tryggere på det vi allerede har lært, før vi begir oss videre (sa ikke jeg det for et par måneder siden, da forrige kurs var ferdig? Hmm...) Dessuten er jeg medlem av to hundeklubber jeg aldri får besøkt, fordi deres treffkvelder har vært på kurskvelder. Begge klubbene møtes på tirsdager, men nå kan jeg i hvert fall dumpe innom en av dem, om jeg ønsker. Den ene bør kunne tilfredsstille treningsønsker, den andre mer sosiale behov. Så jeg tror dette skal bli bra, ha noen uker "fri", så får vi se når nye kurs begynner i mai.

I helga er det utstilling i Bergen, og det er litt rastløst å sitte hjemme... Vil gjerne være der det skjer i utstillingsverdenen. Men det er i hvert fall litt trøst at Mona i Trøndelagen lider samme skjebne, og fôrer meg med resultat, etter hvert som hun hører noe. Mona er flink hun, og fôrer meg med sms'er når hun er på utstilling, også prøver jeg å gjøre det samme. Tusen takk, Mona! Man er jo nysgjerrig og utålmodig. Tenek seg til å måtte vente helt til utstillerne er hjemme, og har oppdatert hjemmesidene. For noen år siden måtte man jo vente helt til utstillingen kom ut på DogWeb, mens nå har "alle" hjemmeside. Og gru, tenk da vi måtte vente helt til Berner'n kom i posten for å se hvordan det hadde gått!
Uansett, jeg har mer enn en gang snakket om X'ens pene halvbrødre, og jaggu var det ikke en av disse som gjorde det bra i dag også. Vebjørn Viking av Hiselfoss, som har samme mamma som X'en, ble beste hannhund med cert og CACIB. Med X'ens pappa Ola på tredjeplass i beste hannhundklasse kan vi jo ikke annet enn å gratulere Gro med en god dag i Bergen - det er godt en holder det i familien! :-)

De to siste morgenene har X'en tisset inne, sånn cirka i det vekkerklokka ringer. Det kan jeg finne en logisk forklaring til. Vi er tomme for vom, som hun vanligvis får til kveldsmat, dermed har det blitt tørrfôr til kvelds. Da drikker hun mye vann underveis og etterpå, altså er det mer vann som måååå ut på morgenen. Men jeg har forsøkt å gi kveldsmaten opptil tre timer før vi legger oss, så hun skal få en del gjennom systemet først, foreløpig uten synlig resultat.
Og det verste er at hun i dag har tisset to ganger inne (utenom morgentissen)! Jeg fatter det ikke. Hun holder seg fint på jobben, så lenge jeg ikke jobber overtid. Er det en protestgreie? Har hun glemt hvordan hun skal varsle for å komme seg ut? Har vi dempet varslingen hennes så mye at den er utvisket? (Det er greit å varsle at man må ut, men det går jo an å stoppe når vi begynner å ta på sko og jakker, og utgangen er nær...) Har hun urinveisinfeksjon igjen? Skjønner ingenting, jeg. Og det er jo ikke akkurat små, søte dammer som kommer heller... Dessuten har hun hørt oss klage over at parketten er ødelagt på grunn av tissedammer, så hun tisser konsekvent på et eller annet pledd/teppe/fillerye. Jaja, tirsdag kommer det vom på døra, så får vi se om det endrer seg da.

Ingen bilder i dagens blogg. Det føles litt kjedelig, men jeg orket ikke ta med kamera på tur i regnet, og har ikke så mye annet å ta bilde av akkurat nå. En tissedam, kanskje?

Det snør, det snør, tidelibom - et glimt av hverdagslykke

Det er mange som banner nå, og som sikkert vil rulle meg i tjære og fjær, men jeg simpelthen elsker det som har skjedd på værfronten det siste døgnet! Det har kommet cirka ti centimeter med snø, og det er bare helt nydelig! Det er vakkert, rent, tørt, passe kaldt, heeeerrrrlig!
Utover kvelden i går gikk Hans og jeg en rusletur med valpen, og det var så koselig å gå i lett snøfall. Vi fant en for oss ny sti som gikk gjennom skogen, og der var det også lunt. Vi møtte bare på en innbitt jogger og et par andre som trosset været med hunden sin. Valpen hadde "the time of her life", hoppet og spratt i snøen, jakter på fallende snøfnugg, løp fram og tilbake, og nøt livet. Og da vi kom hjem var det jo bare å børste av den overfladiske snøen, så var hun fin å få med seg inn igjen.

I dag jobber jeg hjemmefra, i håp om å stagge det jeg spådde: Hoste. Det tok meg vel en time å sovne i går, fordi jeg bare hostet, og de som kjenner meg vet at det er cirka 59,5 minutter mer enn jeg vanligvis bruker på å gå over til drømmeland.
I stad skulle jeg bare kjapt ut og tisse X'en, men jeg ble så inspirert og motivert av fine nysnøen, at vi plutselig hadde gått en tur... Så får jeg heller droppe lunsjpausen i dag, det var vel verdt det! Snøen var nesten urørt der vi gikk, X'en lekte som vanlig, jeg knadde noen tanker, og alt vi hørte var lyden av kram snø. Inntil brøytebilen tok oss igjen, men da svingte vi bare inn på en annen vei, og fortsatte i vår lykkeboble til vi var hjemme.
Tenkte jo ikke på å ta med kameraet på det som skulle være en tissepause, så vi fikk improvisert noen bilder i hagen. Man må jo forevige en så vakker dag! Det er nesten så jeg har lyst til å skulke kurs, for å få gått mer tur. Men vi får håpe snøen ligger til torsdag, for da har jeg ingen planer for kvelden, og vi kan gå laaaangt i koseværet. Værvarselet ser i hvert fall ut til å være på vår side. Så får vi heller kurses i dag og i morgen, for jeg vet jeg angrer bittert om jeg ikke drar. Kurset er nå, fine skogsturer skal vi tross alt ha i et dusin år til. Minst.

Påskeblogg

Igjen ser dette ut til å bli en slik lang blogg, med mange bilder, som skal oppsummere en ukes tid. Enda jeg tok med meg laptop'en på påskeferien, og hadde ambisjoner om å småblogge jevnlig. Men overføringskabelen til kameraet lå igjen hjemme, og da forsvant bloggelysten.

Det sies at enten drar folk på fjellet i påska, eller så drar de på storbyferie. Vi dro til Varteig og Sarpsborg, så jeg tror kanskje denne familien lagde seg sin egen kategori. Men man må jo besøke familien!

Påska har vel vært helt grei. Masse god mat, enda mer godteri, fine turer i nylagt puddersnø (en del forbannet snøen som plutselig kom til Vårlandet, men jeg synes nå det er kos, jeg...), grilling i solskinn, avslapping, og bare litt forkjølet. Jeg har som rutine å bli dårlig når jeg senker skuldrene og tar noen fridager, denne uka intet unntak. Langfredag ble virkelig lang, da det føltes som om kroppen levde i slow motion. Alt var tungt og seigt, kroppen samarbeidet ikke, halsen var vond, hodepine, i det hele tatt. Men nå er alt så meget bedre, jeg har bare ei lekk nese (hvor mye snørr kan en kropp inneholde?) og litt grøt i halsen. Dog vet jeg av erfaring at jeg vil få en langvarig tørrhoste snart...






Spennende lukter under snøen:






X'en kan godt posere, men da får det bli kjapt:






Første påskedag ble det skikkelig påskestemning, med noen centimeter nysnø, blå himmel, sol, deilig temperatur, og bål med pølser. To av pappas brødre, samt et barnebarn av den ene, ble med pappa, Joakim og meg for å nyte denne dagen.


Kevin og Joakim fant hverandre, er jevngamle tremenninger, og lekte så fint - måtte bare innom bålet for pølse og sjokolade med jevne mellomrom.



Tre brødre, har besiktiget juletrefeltet til min onkel.


Elvisleppa, eller furteleppa, som nok skulle ha sett at flere av pølsene havnet hos henne.

Joakim Nevø (seks og et halvt år) har litt respekt for X'ens førtikilos valpete voldsomhet, og er derfor ikke helt fortrolig med henne. For å jobbe med dette gikk vi ut en ettermiddag for å trene lydighet, i håp om at hvis Joakim fikk valpen til å gjøre noe, ville det øke mestringsfølelsen og tryggheten på valpen. Joakim var i fyr og flamme, og fant kjapt ut at vi skulle trene inn et show han kunne vise til gjestene som kom dagen etter. Han ønsket seg et realt klovneinnslag, hvor X'en skulle gjøre motsatt av det han sa, og i det hele tatt. Gutten tok litt av, og jeg begynte å angre på hele prosjektet - valpen er syv måneder og har simple sitt og dekk som kronøvelser... Og noe vranglære, hvor sitt skal bety dekk, var jeg ikke interessert i. Men til tross for Joakims høylydte visjoner, var det kjempestas og mer enn nok at han klarte å få valpen til å sette seg, og av og til også legge seg. Så lenge X'en visste at Joakim hadde godbiter i hånda, var hun oppmerksom, hun! Og om han var for treig eller uklar med kommandoen (kommandoene hadde en tendens til å bli godt pakket inn i lange setninger og utredninger om hva han ønsket at valpen skulle gjøre...), tilbød hun i hvert fall ulike øvelser for å se om hun traff riktig.
Jeg klarte faktisk å få en seksåring til å delvis forstå noen av prinsippene ved positiv innlæring. I hvert fall skjønte han at hun måtte få belønning med en gang øvelsen ble gjort riktig, så hun visste at det var riktig øvelse. Jeg sa til Joakim at han måtte vise henne at hun var flink valp, og herlige lille nevøen ga da den liggende valpen noen godbiter - og ga henne deretter thumbs up!
Etter et kvarters trening mente Joakim at han hadde lært valpen alt hun kunne, og at vi nå var så slitne at vi måtte inn og hvile. Vi måtte lade opp til hundeshowet neste dag!
Og neste dag hadde Joakim allerede tegnet flere plakater og program før jeg var ute av senga. Plakater som informerte om showet hang i stua, og program med tegninger fra showet skulle deles ut til det intetanende publikummet.
Joakim var så stolt da han foran et publikum på fire fikk valpen til å sitte og dekke. Han ga kommandoen "fri hund", slik at han kunne få valpen i en ny sitt. Og da hun la seg i stedet for hylte Joakim av begeistring, lagde show og underholdt med klovnehundenummer!
Senere ble det reprise, da Tonje kom for å hente sønnen hjem. Og neste gang vi kommer til Varteig, skulle han visst lære valpen enda flere triks...







Kimito har en litt mer Joakimvennlig størrelse. Og i sin tid skaffet vi jo vår første shih tzu for at den skulle være mer håndterlig for min lillesøster, så det er jo ren arv...

Ellers har det blitt noen blinkskudd i påska. Jeg hadde som ambisjon å få hjelp til å ta nye oppstilt-bilder av X'en, men valpen tok initiativ og stilte seg vakkert opp på et jorde vi krysset på tur, og da trenger man jo ikke annet enn å knipse løs. De beste bildene er lagt på X'ens egen bildeside, mens en del andre bilder er her i bloggen... For øvrig lurer jeg på hva det betyr at det ikke bare er hundebilder jeg kommer hjem med etter fire dagers påskeferie... Er det et sykdoms- eller sunnhetstegn?

Aggressive tilstander

Er det bare jeg som blir sur når hunder en passerer på fortauet uprovosert hopper opp på valpen og biter henne?

Det skjedde i hvert fall oss i går. X'en og jeg gikk bortover fortauet. Et titalls meter foran oss kommer en hund og to mennesker mot oss, og jeg finner noen godbiter for å avlede X'en med. Hun er oversosial og vil gjerne hilse på alt og alle, så derfor trener vi på passering. Lenge før hunden var foran oss hadde jeg X'ens fulle oppmerksomhet. Jeg går ytterst mot veien, X'en på venstre side. Den møtende hunden går på høyre side, altså er det to personer mellom X'en og hunden. Likevel hiver hunden seg fram, brøler, hopper på X'en og glefser etter henne. Om han fikk bitt vet jeg riktignok ikke, men X'en hylte i hvert fall til i overraskelse, om ikke i smerte.

"Oj, unnskyld..." kommer det uengasjert og lavt fra den som holder lenka, og før jeg får summet meg og tenkt noe særlig mer enn "hva faen...?" er de allerede borte. Men jeg stirrer i hvert fall superstygt etter dem! Vurderte å løpe etter for å få tømt levra mi litt, men fant raskt ut at jeg ikke ville blande X'en borti det der noe mer, så vi tuslet heller videre til bussen.

Og da fikk vi bussturen fra helvete, med en sjåfør som nok er bedre på varetransport enn persontrafikk. Du vet det er en rævva sjåfør når du detter ut av setet mer enn to ganger, og valpen stadig vekk sklir bortover bussgulvet, nedover midtgangen, under setene... Om jeg ikke kan klage på idiotiske hundeeiere som ikke tar ansvar når hunden deres utagerer, kan jeg i hvert fall sende oppgulp til Oslo Sporveier. "Påskekort" er hermed avsendt, og jaggu kom jeg på episoder fra tidligere bussturer å klage på også...
Hadde jeg vært hund, hadde jeg nemlig vært avlivet for lengst for aggressive tilstander!

3 x 3 hurra + 1

Jeg glemte jo helt i sist blogginnlegg å skrive at X'en fylte syv måneder i går! Hun begynner å bli stor, på flere måter.
Det slo meg da jeg leste utstillingsannonsene i siste Hundesport, og måtte konstatere at valpen ville være for gammel til enkelte at valpeshowene som ble annonsert. Valpen er ikke valp da, men... junior? Hvor ble valpen av?

Ellers er avføringen igjen normal, for de som har ligget søvnløs i natt og lurt på hvordan det går...

Feriehelg

Da er helga snart over, og jeg har lekt ferie. Påsken har tross alt startet! Så som så mange ferier har en tendens til å bli, har også helga vært en blanding av kos og forefallende arbeid.

I går var vi hos veterinæren for å ta siste rabiesvaksinen. Så har jeg satt en reminder på mobilen om 120 dager for å bestille time til blodprøve. Jeg fikk samtidig med meg en resept på flåtthalsbånd, for det kan nok være kjekt å ha.
I går var den store valpe- og kattedagen hos veterinæren, da det krydde av begge deler. Kattene i bur, naturlig nok. En dame var noe stresset over disse hundene, satt og klappet på buret, og fortalte pusen at den ikke skulle være redd, hundene skulle ikke få ta den. Hva forventet hun egentlig? Hva tror hun hunder gjør? Noen ser altså altfor mye på tegnefilm... X'en var i hvert fall mye mer interessert i å få leke med en nuffevalp og en st. bernhardsvalp som var der. Nuffen fikk hun bryte litt med midt på gulvet, men den andre måtte sitte i ro på grunn av en brukket klo - au! (For ordens skyld; nuffen var inne for rutinevaksine og ID-merking, det er greit å sjekke at det ikke er noe som kan smitte før de får hilse).
X'en gikk også på vekta, og den viste ganske så nøyaktig 40 kilo! Som en god venninne litt tørt bemerket: Kanskje på tide å slutte å benevne X'en som valp nå? Greit det, jeg kaller henne ofte for lille vennen også, jeg...

Resten av dagen ble brukt til kos og husarbeid om hverandre. Jeg er ingen stor fan av husarbeid, men har mine egne belønningsteknikker. Vaske opp alt av glass = halvtimes surfing på internett, for eksempel. Det sier seg selv at det ikke blir effektivt, men det blir nå i hvert fall gjort...
Været ute var nydelig, men foten min var kranglete, så jeg orket ikke tur - den var mer enn vond nok etter å ha gått til Kiwi for å handle (og det er cirka 1200 meter en vei, altså ingen Amerikareise). Jeg har nemlig en vond fot til utredning, som enkelte dager er så vond at jeg knapt klarer å stå på den. Det er ingen konstant eller jevn smerte, det er ikke noe å se med det blotte øye, og legen har gitt meg opp og rekvivert fotspesialist. Det siste jeg hørte var på nyåret, i brevs form fra fotspesialisten, med beskjed om at jeg innen seks måneder vil få svar på deres vurdering av hvorvidt jeg trenger hjelp. Visst faen trenger jeg hjelp! Og hvordan i reneste helvete skal de kunne foreta en skjønnsvurdering av om jeg skal ha hjelp uten en gang å se på foten eller høre sykdomshistorien? Argh, kjenner jeg er sur... (Understatement...) Det er min skyld at jeg går to år med en til og fra-fot (det har pleid å være såpass "fra" at jeg "glemmer" at foten er vond i de gode periodene, men nå er det oftere mellom vonde perioder. Men nå går jeg også mer, på grunn av valpen), men jeg henvendte meg til legen i august, og trodde da at jeg kanskje ville ha noen svar før jul. Er det noe som skal opereres? Er det noe som kan fikses med en såle? Er det et brudd som har vokst feil (som en venninne innenfor helsefag tror)? Hva er det, og hvordan kan det fikses? Blæh!
Anyway, jeg var råtten hundeeier som ikke kunne gi valpen en tur. Men hun skulle nå i hvert fall få leke og herje i hagen! Jeg tør ikke å ha henne alene ute, uten at jeg ser henne. Jeg er litt for redd for at hun kan bli stjålet, at noen kan gjøre henne noe, at hun skulle komme til å gjøre noen noe. Jeg vil ha kontroll, så lenge vi ikke bor mer skjermet til enn vi gjør. Så jeg rigget meg til med utstillingsstolen, kaldt vann, lesestoff, litt påskegodt, og koste meg i "solveggen", mens X'en lekte bajas i hagen. Vi lekte også litt sammen, søte valpen!
Jeg skulle kjapt inn igjen for å fylle på vannflaska, og da jeg kom ut igjen hadde valpen funnet seg en å leke med. En syv år gammel golden retrievertispe med eier gikk tur forbi, og X'en inviterte lett tispa til lek. Og den eldre damen var ikke vanskelig å be, men var som en leken valp - skikkelig herlig å se! Håper X'en er like sprek og livlig når hun når den alderen. Og det får meg jo til å moderere mine nylige utsagn om hundene jeg møter i området - denne var i hvert fall problemfri å treffe på!

I dag ble jeg vekket av X'en. Jeg vet ikke om det var fordi hun var lei av den vonde lukta, men i gangen var det i hvert fall rikelig med diaré. Og det må ha ligget der en stund, ut ifra temperatur og konsistens... Det var jo bare å finne fram vaskesakene, hive tepper i vaskemaskinen, og få opp døra. Det stinket! Ufattelig at ikke lukta har sivet inn på soverommet, for tidligere våknet vi alltid hvis valpen bæsjet på natta. Valpen, unnskyld - lille vennen, har fortsatt å være dårlig i magen i dag, men jeg regner med at det er en reaksjon på vaksinen.
Og i dag ble det tur. På grusbanen traff vi på en dame med to hunder, som X'en lekte godt med. Og damen forklarte meg hvor det er lurt ikke å gå hvis man vil unngå hoggormen. Og det vil man jo. Det er visstnok dessverre flere steder i området hvor det kryr av styggeskapen. Og jeg har fullstendig noia for hoggorm!
Egentlig hadde jeg tenkt til å trene litt før vi gikk tur, men motivasjonen var ikke der. Prøvde litt, men følte at både jeg og valpen var et annet sted. Så da gikk vi heller rett på turen, så fikk vi se om det ble noe trening etter hvert. Og det ble det. For i løpet av turen fikk vi trent på både innkalling, kontakt og passering! Jeg er veldig fornøyd med min egen (bort)forklaring av dagens treningsøkt! Og godbitene jeg lagde i går falt meget godt i smak hos X'en. Det var ingen avansert oppskrift, men jeg er lite kreativ på kjøkkenet, så jeg trenger av og til de mest banale ting stavet for meg. For eksempel disse, som var kyllingfileter skåret i biter og stekt med litt hvitløk. Namnamnam, sa X'en!
I dag har jeg laget godbiter av indrefilet. Og det slår meg at jeg sparer virkelig ikke på pengene når det gjelder X'en. Fineste råvarene for å lage godbiter! Men å ta seg råd til biff til seg selv, nei, det gjør jeg ikke... Jeg lever enda litt med studentlommebok, og det er jo i og for seg greit nok, men jeg kan jo også unne meg litt mer nå enn i fjor. Greit å ha litt igjen av lønna hver måned, men jeg er ikke akkurat konkurs enda. Alle innkjøp tenker jeg godt gjennom, og mange avstår jeg fra - studentøkonomitankegangen.
Nå ligger X'en på rygg med beina i alle retninger, nedenfor sofaen, og snorker høylydt. Søta! Hun var kjapp til å hilse Hans velkommen da han kom hjem fra hyttetur, men ellers har det vært tømmerarbeid fra den kanten i kveld. Masse lek og passe lang tur - herlig med påske! Aberet er selvfølgelig at de nyvaskede gulvene - fra i morges, for å påminne den glemske leser - igjen er fulle av sand og annen drit (men ikke sånn drit som i morges!) som drysser av en valp som har tørket etter lang tur.
Ellers angret jeg bittert på at jeg ikke tok med meg kamera på turen. Jeg tenkte som så at jeg nettopp hadde fôret bloggen med ymse turbilder, så jeg trengte kanskje ikke nye enda. Men jeg burde jo vite at man alltid kan trenge et kamera. Og det hender jo også at det er andre ting enn X'en man vil ta bilde av. Våren er virkelig kommet, og jeg hadde kost meg med fotografering i dag. I stedet ble det fotoseshion med den innvendige våren nå i kveld, så får dere kose dere med det i stedet. Nå må jeg lete etter påskepynten, for den er borte. Mistenker at den ligger på et lurt sted etter flyttingen...

Svusjeuke med masse tur og spøkelsesaffærer

(Lang blogg og mange bilder, men så dekker det også ei hel uke!)

Sukk, som denne uka har gått unna... Det har skjedd noe hver eneste dag, jeg begynner å bli råsliten, og gleder meg enormt til påskeferien. Det er fælt å si det, for jeg trives veldig godt i jobben. Men jeg trenger en duracellrecharger nå. Jeg jobber til uka, men skal prøve å kose meg i palmehelga uten å gjøre altfor mye energikrevende... Selv om jeg har ei lang liste over ting som absolutt burde gjøres... Det er en overgang fra überfleksibel studietilværelse til jobb med fast kontortid, ja...

Sist helg vendte X'en og jeg snutene våre til Østfold, for å levere tilbake flykassa vi lånte av Gro til Bodøturen. Kassa er rimelig uhåndterlig og stor, og med frykt for ikke å få den på toget, var pappa så snill å hente oss. I Rakkestad sto Gro og fem bernere klar for tur, som vi slang oss med på. En bernerflokk med et aldersspekter fra seks måneder til over syv år koste seg i skog, på bløte jorder, langs grusvei og i et mangfold av terreng og underlag. X'en fikk lekt med sin halvbror Lillegutt, og jeg fikk sammenlignet henne litt med resten av familien. X'en er enormt lik sin mor Lina og halvsøster Mina, og det skal bli spennende hvor hun ender i størrelse. X'en har ikke tenkt til å være en liten berner...
Siden værgudene ikke var på godt humør, hadde jeg iført meg gummistøvler og full regndress - et antrekk jeg bruker kanskje hvert skuddår; jeg hater de tunge, klamme og ekle klærne! Det er da mer behagelig å gå i våte klær. Jeg trodde jeg var lur, men endte opp med to saftige gnagsår på hælene. Men turen var fin, og hundeskravla fikk gå så man helt glemte tid og smerter! Så kommer vi gjerne tilbake til Børges nystekte vafler en dag vi har bedre tid!

Søndag skulle pappa og jeg la X'en og Even få strekke litt på beina i skogen, så da ble det vanlig jakke og gore-tex. Det regnet en del, men vi hadde rimelig med ly mellom trærne. Og skoa var vanntette de, i hvert fall inntil vannstanden var høyere enn støvleskaftene... Vi måtte krysse et myrområde, som var mer enn mettet av vann. Det kan godt tørke og bli ekte vår nå, siden vinteren bare er noe tull i år.
Og vi gikk i to timer før jeg merket noe til gnagsårene - det er skoene sine, det!
X'en og Even har det så gøy på tur sammen, og det er tydelig at Even setter pris på selskapet. Riktignok skal han være litt overlegen til å begynne med, og ikke bry seg med en slik drittunge. Og da blir X'en litt sjenert. Men det tar ikke mange metrene før begge tør opp, og leker som valper i skogen. Og X'en, som vanligvis skyr vann som pesten, hoppet og spratt i bekker og dammer som en annen frosk, godt inspirert av Even. Det er lett å være tøff når store gutter viser vei...




(Flere bilder ble det ikke, da jeg ikke tror kameraet er helt vanntett...)

En blir sulten av slik tur, og søsteren bød på nystekte rundstykker og et koldtbord av pålegg. Dessuten fikk jeg hilse på nyervervelsen Filip, et nydelig og søtt marsvin. Han skal nok bli morsom når han blir stuevarm og tør mer opp.




Ellers har uken gått med til for eksempel planlegging av utdrikningslag, og jeg gleder meg vilt! Så sier vi ikke mer om det, i fall brura leser blogg. Jeg vil jo gi henne et minnerikt lag, til tross for at brudeparet har klart å legge bryllupet til en utstillingshelg... (i den grad det går an å unngå i sommermånedene...) Jeg har hatt noen sosiale utskeielser - uten valp! Det har vært handlerkurs to kvelder, og i ettermiddag ble det lydighetstrening med Linda og Mikkel og urban lek.



X'en kan å sitte, hun...



...selv om det skjer noe spennende på sidelinjen...





Mikkel belønnes med drakamp - likevel blir flinke, misunnelige valpen min sittende. Det er valpen sin, det!



Dekk mens Linda og Mikkel trener lineføring rundt X'en.






Belønning for god innsats, bite og dra er gøy!

Jeg fascineres av alle hundene vi treffer, og hvor fint de går sammen. Men som Linda sier - hunder som bor og lever i sentrum, med turer i parker og trafikkerte turområder, må være tilgjengelige, sosiale og greie. Vi møtte et dusin forskjellige hunder i ulike aldre og av ulike raser, som lekte strålende! Det er noe annet enn enkelte hunder jeg møter rundt oss, som bjeffer på alt de ser, hvor eier hauker ut spørsmål om det er tispe eller hannhund, hvor man kan få oppfordring om å gå en annen vei fordi vedkommenes hund ikke liker andre hunder - da er det trivelig å gå tur i nærområdet! Men, disse hundene møter jeg stort sett i bånd i lysløypa, går vi tur i skogen er vi så og si alene. Så er det selvfølgelig unntak, men noen bør skjerpe seg med hundeholdet sitt.







I helga står veterinærbesøk og husarbeid på programmet, mens Hans er på hyttetur. Det hørtes jo ut som en rettferdig fordeling...

Ellers har X'en med all tydelighet kommet i spøkelsesalderen. I går på vei til jobben stoppet X'en ved et butikkvindu. Hun står lenge og titter, før hun plutselig hopper bakover og bjeffer iltert. Der og da er jeg litt usikker på hva hun reagerte på - er det prøvedukken, er det speilbildet sitt?
Etter jobb går vi gjennom Karl Johan, og utenfor en souvenirforretning hopper X'en til igjen, og bjeffer. Smyger rundt og snakker alvorlig med et meterhøyt tretroll. Og da kommer jeg på at det også sto et lite troll i butikkvinduet tidligere på dagen. Det er mulig X'en ikke har sett troll før; har hun trollskrekk? Men butikkvinduet går vi jo forbi hver dag, uten at hun har reagert før.
Så slik har det seg at jeg midt på lyse dagen, klin edru, satt på huk og snakket med et tretroll, klødde det på en abnormt lang nese og klappet det på håret. Til slutt tok nysgjerrigheten til X'en overhånd, hun snuste logrende på trollet, og etter godbit og godprat gikk vi videre. Og et eller annet sted i Japan er det en turist med bilder av dette. Nordmenn, altså!
Det er jo rart, denne spøkelsesalderen. Ambulanser og brannbiler føk rett forbi oss i går morges, og X'en leet ikke på en muskel. Vi går i mye trafikk, krysser gater, hører ulike lyder, og X'en opplever mye i løpet av en dag, og reagerer/avreagerer som jeg forventer og mener er riktig. Men nå er hun altså i en alder hvor både nye og gamle ting kan virke skumle - spøkelsesalderen. Da vi kom hjem i kveld, stoppet jeg ved innkjørselen for å hente post, og jeg knepper av lenka til X'en så hun kan få ta sin sedvanlige racerrunde i hagen før vi går inn. Hun går kanskje en meter inn i innkjørselen, før hun begynner å nibjeffe. Hopper unna, og reagerer rimelig unormalt. I hagen ser det ut til at huseier har raket løv, og begynt å stappe løvet oppi en hvit søppelsekk som står midt på gressplenen, og lyser opp i mørket. X'en løper bjeffende rundt og rundt gressplenen, så da er det bare for meg å gå bort til sekken for å ta en prat. X'en ignorerer jeg, men etter kanskje to minutter er hun borte og spiser godbiter som jeg legger på sekken.
Det hadde vært interessant å vite hva som skjer i hodet til valpen, hva hun tenker, men dette er jo bare en fase man må gjennom. Noen får sterkere, andre svakere, spøkelsesalder. Jeg klarer ikke å huske at tidligere hunder har gjort slike ting, men det er kan hende forskjell på å gå i flokk med den støtten det innebærer, og å være alenehund som møter verden alene. Så er det opp til oss å sørge for at hun ikke føler seg alene, uten å styrke noen redsel eller spøkelsesaktig atferd.

Til sist noen kosebilder av de to viktigste i mitt liv: