Hundegalskapen online

To viktige, men vidt forskjellige, hundebegivenheter finner sted i disse dager, og det er mulig å følge med på nett for resultater og oppdateringer.

I dag gikk startskuddet for Crufts. Det burde ikke være nødvendig å si noe mer om hva det er for en utstilling...
Berner sennenhund bedømmes lørdag, men for oss som også er interessert i andre raser, er det fullt mulig å sitte klistret på nett allerede nå. I dag bedømmes gruppene toy og utility. Det vil si miniatyrhunder og litt spisshunder, grovt definert.
40 norske hunder er påmeldt, og i dag har for eksempel en norsk bichon frisé foreløpig vunnet open class for hannhunder. Ikke at jeg skal fôre dere med Cruftsresultat og -nyheter i fire dager, men det er nå et eksempel på hva man kan finne ut på nett rimelig lett.

Den andre store happeningen er Iditarod. To nordmenn er med i dette fantastiske løpet, som er vunnet tidligere av norske Robert Sørlie, og tidligere i uka lå faktisk Norge i tet. Men her er det stadig endringer i rekkefølgen, både på grunn av pålagte pauser med minimumstid som løperne tar ut på ulike tidspunkt, og fordi veldig mye kan skje når man kjører løp med 16 hunder i værgudenes skjebne.
Kjetil Bakken lå altså på førsteplass, er nå på 17.-plass - men er også en av få som har tatt ut pausen på 24 timer, så det sier seg selv at han ligger bak deltagere som ikke har tatt denne pausen.
Sigrid Ekran, et år eldre enn meg, er råtøff, og ligger på 24.-plass. Dette er nemlig en av de få konkurransene jeg vet om, som ikke er delt etter kjønn, og hvor alle kjører like langt. Med mindre de bryter løpet.
Det er fascinerende å se på sponsorlisten til hver enkelt ekvipajse (fører og 16 hunder, samt hjelpeteam). Det sier noe om dette løpets prestisje - men også hva det krever av trening og ressurser - når en ekvipasje har 20-30 sponsorer av internasjonalt kaliber. Selv de beste deltagere på Crufts har sjelden mer enn en enstaket fôrprodusent i ryggen, som kanskje bidrar med fôr, litt utstyr og litt penger. Jeg har i hvert fall ikke hørt om det samme sponsorkjøret innenfor utstillingsverden i Norge, og det er nok like greit.
Positivt fascinerende er det å følge med på hvor mange hunder som blir med videre i Iditarod-racet. Det er veterinærsjekker, og er ikke hunden i form, blir den satt igjen ved check point. De to norske kjører for eksempel nå med henholdsvis 15 og 14 hunder. Jeg lurer på hvor få hunder man kan kjøre med, og likevel gjennomføre løpet til en respektabel innsats...