Det sies at enten drar folk på fjellet i påska, eller så drar de på storbyferie. Vi dro til Varteig og Sarpsborg, så jeg tror kanskje denne familien lagde seg sin egen kategori. Men man må jo besøke familien!
Påska har vel vært helt grei. Masse god mat, enda mer godteri, fine turer i nylagt puddersnø (en del forbannet snøen som plutselig kom til Vårlandet, men jeg synes nå det er kos, jeg...), grilling i solskinn, avslapping, og bare litt forkjølet. Jeg har som rutine å bli dårlig når jeg senker skuldrene og tar noen fridager, denne uka intet unntak. Langfredag ble virkelig lang, da det føltes som om kroppen levde i slow motion. Alt var tungt og seigt, kroppen samarbeidet ikke, halsen var vond, hodepine, i det hele tatt. Men nå er alt så meget bedre, jeg har bare ei lekk nese (hvor mye snørr kan en kropp inneholde?) og litt grøt i halsen. Dog vet jeg av erfaring at jeg vil få en langvarig tørrhoste snart...
Spennende lukter under snøen:
X'en kan godt posere, men da får det bli kjapt:
Første påskedag ble det skikkelig påskestemning, med noen centimeter nysnø, blå himmel, sol, deilig temperatur, og bål med pølser. To av pappas brødre, samt et barnebarn av den ene, ble med pappa, Joakim og meg for å nyte denne dagen.
Kevin og Joakim fant hverandre, er jevngamle tremenninger, og lekte så fint - måtte bare innom bålet for pølse og sjokolade med jevne mellomrom.
Tre brødre, har besiktiget juletrefeltet til min onkel.
Elvisleppa, eller furteleppa, som nok skulle ha sett at flere av pølsene havnet hos henne.
Joakim Nevø (seks og et halvt år) har litt respekt for X'ens førtikilos valpete voldsomhet, og er derfor ikke helt fortrolig med henne. For å jobbe med dette gikk vi ut en ettermiddag for å trene lydighet, i håp om at hvis Joakim fikk valpen til å gjøre noe, ville det øke mestringsfølelsen og tryggheten på valpen. Joakim var i fyr og flamme, og fant kjapt ut at vi skulle trene inn et show han kunne vise til gjestene som kom dagen etter. Han ønsket seg et realt klovneinnslag, hvor X'en skulle gjøre motsatt av det han sa, og i det hele tatt. Gutten tok litt av, og jeg begynte å angre på hele prosjektet - valpen er syv måneder og har simple sitt og dekk som kronøvelser... Og noe vranglære, hvor sitt skal bety dekk, var jeg ikke interessert i. Men til tross for Joakims høylydte visjoner, var det kjempestas og mer enn nok at han klarte å få valpen til å sette seg, og av og til også legge seg. Så lenge X'en visste at Joakim hadde godbiter i hånda, var hun oppmerksom, hun! Og om han var for treig eller uklar med kommandoen (kommandoene hadde en tendens til å bli godt pakket inn i lange setninger og utredninger om hva han ønsket at valpen skulle gjøre...), tilbød hun i hvert fall ulike øvelser for å se om hun traff riktig.
Jeg klarte faktisk å få en seksåring til å delvis forstå noen av prinsippene ved positiv innlæring. I hvert fall skjønte han at hun måtte få belønning med en gang øvelsen ble gjort riktig, så hun visste at det var riktig øvelse. Jeg sa til Joakim at han måtte vise henne at hun var flink valp, og herlige lille nevøen ga da den liggende valpen noen godbiter - og ga henne deretter thumbs up!
Etter et kvarters trening mente Joakim at han hadde lært valpen alt hun kunne, og at vi nå var så slitne at vi måtte inn og hvile. Vi måtte lade opp til hundeshowet neste dag!
Og neste dag hadde Joakim allerede tegnet flere plakater og program før jeg var ute av senga. Plakater som informerte om showet hang i stua, og program med tegninger fra showet skulle deles ut til det intetanende publikummet.
Joakim var så stolt da han foran et publikum på fire fikk valpen til å sitte og dekke. Han ga kommandoen "fri hund", slik at han kunne få valpen i en ny sitt. Og da hun la seg i stedet for hylte Joakim av begeistring, lagde show og underholdt med klovnehundenummer!
Senere ble det reprise, da Tonje kom for å hente sønnen hjem. Og neste gang vi kommer til Varteig, skulle han visst lære valpen enda flere triks...
Kimito har en litt mer Joakimvennlig størrelse. Og i sin tid skaffet vi jo vår første shih tzu for at den skulle være mer håndterlig for min lillesøster, så det er jo ren arv...
Ellers har det blitt noen blinkskudd i påska. Jeg hadde som ambisjon å få hjelp til å ta nye oppstilt-bilder av X'en, men valpen tok initiativ og stilte seg vakkert opp på et jorde vi krysset på tur, og da trenger man jo ikke annet enn å knipse løs. De beste bildene er lagt på X'ens egen bildeside, mens en del andre bilder er her i bloggen... For øvrig lurer jeg på hva det betyr at det ikke bare er hundebilder jeg kommer hjem med etter fire dagers påskeferie... Er det et sykdoms- eller sunnhetstegn?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar